Gå til innhold
NITO kaffekopp Foto: Tom Haga

Lønnsoppgjør kommune 2019

Nyheter fra lønnsoppgjøret i KS 2019.

Tariffnytt 10.12.2019

Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet  - SFS 2213 - forlenges uten endringer ut 2021

NITO reforhandlet 9. desember arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i KS sammen med Akademikerne.

Å beholde retten til å avtale gode løsninger på den enkelte skole i lokale forhandlinger, og å ikke øke arbeidstiden på skolen, var spesielt viktig for NITO i forhandlingene. 

Dette var krevende forhandlinger hvor partene stod svært langt fra hverandre i utgangspunktet. Vi mener at dagens arbeidstidsavtale fungerer godt nok, og var derfor ikke villige til å gå inn på de andre modellene som KS foreslo. 

Kjell Ola Aamodt, leder av NITO Kommune

NITO og Akademikerne hadde i sitt første krav stort fokus på vern av tiden til undervisning med for- og etterarbeid, samt var opptatt av å styrke det lokale handlingsrommet.

Resultatet av forhandlingene ble en forlenging av SFS 2213 uten endringer i to nye år. Akademikerne og NITO ønsket ikke at forhandlingene skulle bringes inn i hovedoppgjøret til våren.

- Med forlengelsen beholdes handlingsrommet i dagens arbeidstidsavtale. Nå er det viktig å få ro i skolen og tid til å sette i gang det viktige arbeidet med innføringen av de nye læreplanene i fagfornyelsen, sier Kjell Ola Aamodt.

Arbeidstidsavtalen SFS 2213 01.01.2020-31.12.2021

Tariffnytt 10.12.2019

Revidert hovedavtale KS: Større klimafokus i partssamarbeidet

NITO har sammen med Akademikerne og de øvrige hovedorganisasjonene blitt enige med KS om en revidert hovedavtale. 

Det har vært viktig for oss å få et mer forpliktende partssamarbeid om klima og miljøtiltak. Uten involvering av arbeidstakerne greier vi ikke å realisere bærekraftsmålene. Det fikk vi gjennomslag for. 

Kjell Ola Aamodt, leder NITO Kommune

NITO og Akademikerne har i forhandlingene jobbet for at den nye avtalen skal legge til rette for etter- og videreutdanning, styrket lokalt samarbeid og rettigheter ved streik – og å sikre at reformer gjennomføres på en god måte gjennom at samtlige forhandlingssammenslutninger bør være representert i lokale utvalg.

Helsefremmende og forebyggende tiltak forsterket

Partene er enige om å forsterke arbeidet med helsefremmende, forebyggende og inkluderende arbeidsliv. Dewt er et felles mål å redusere sykefravær og forebygge tidlig frafall fra arbeidslivet. Dette er viktig for den enkelte arbeidstaker, arbeidsplass og samfunnet.

- Dette er nødvendig, særlig fordi vi vet at vi i årene som kommer skal stå lenger i jobb. Da er vi helt avhengig av å jobbe mer med inkludering og helsefremmende tiltak, sier leder i Akademikerne kommune, Jan Olav Birkenhagen.

KS Bedrift

KS Bedrift har vært et særlig krevende tema i forhandlingene. Den reviderte avtalen gir økt handlingsrom for KS Bedrift til å innplassere nye medlemmer, samtidig som det ivaretar partenes behov for å se kommunal sektor under ett:

Medlemmer av KS Bedrift innplasseres i KS Bedrifts Hovedtariffavtaler eller Hovedtariffavtalen i KS' tariffområde. Innplassering skjer ved innmelding etter enighet etter avtalenes omfangsbestemmelser,eller ved enighet om en ny hovedtariffavtale.

Ved uenighet om innplassering, videreføres lønns- og arbeidsvilkår på innmeldingstidspunktet i bedriften, ut tariffperioden. lnnplassering blir tema i hovedoppgjøret i KS.

Avtalen trer i kraft 1. januar 2020, og skal vare i to år.

Tariffnytt 13.11.2019

Ny hovedavtale i KS forhandles nå: Digitalisering, styrket lokalt samarbeid og kompetanseheving viktig for NITO

Forhandlingene om ny hovedavtale i kommunesektoren startet tirsdag 12. november. NITO er med i forhandlingene gjennom sin tilslutning til Akademikerne kommune. Forhandlingsfrist er satt til 6. desember.

Når hovedavtalen nå skal reforhandles, er NITO spesielt opptatt av tillitsvalgtes rolle i virksomhetene innenfor avtaleområdet KS og KS Bedrift. De tillitsvalgte utgjør en viktig ressurs i virksomhetene –  som problemløsere, samarbeidspartnere og talerør for de ansatte.

- Vi er stort sett fornøyd med selve innholdet i den eksiterende hovedavtalen. Men samtidig ser vi behov for presiseringer om hvordan avtalen skal brukes som et godt verktøy for samarbeid og påvirkning ute i den enkelte virksomhet, sier Kjell Ola Aamodt, leder av NITO Kommune.

Godt samarbeid mellom partene er viktig for kommunereformen

Den pågående kommunereformen krever mye av både ansatte, arbeidsgivere og tillitsvalgte. I en slik prosess er det avgjørende at at arbeidsgiverne anerkjenner og verdsetter innsatsen de tillitsvalgte legger inn i dette. Godt samarbeid mellom partene er til det beste for både arbeidsgiver og ansatte. Det er altfor mange eksempler på at arbeidsgiver forsøker å vri seg unna forpliktelsene til drøftinger, enten ved å droppe det helt eller vise til at NITO og/eller Akademikerne er «for små» til å få representasjon i viktige utvalg i forbindelse med reformen.

Avtalen om digital utvikling i kommunene – et resultat av godt samarbeid

Godt samarbeid mellom partene gavner alle, noe avtalen om digital utvikling i kommunene er et godt eksempel på. NITO og Akademikerne har i denne saken synliggjort medlemmens kompetanse og interesse for nettopp arbeidet med digitalisering av kommunesektoren. Dette har gitt oss muligheten til å bidra med våre medlemmers kompetanse på et felt som er svært viktig for de ansatte, for arbeidsgiver og ikke minst for kommunenes innbyggere.

Mål for forhandlingene

- Vi går derfor inn i forhandlingene med fokus på følgende: Å legge til rette for en sterkere satsing på digital kompetanse, etter- og videreutdanning, styrket lokalt samarbeid, rettigheter ved streik – og å sikre at reformene gjennomføres på en god måte gjennom at samtlige forhandlingssammenslutninger er representert i lokale utvalg, sier Kjell Ola Aamodt.

- NITO ønsker seg en tidsriktig, enkel avtale, som svarer på de utfordringene arbeidslivet står overfor. Målet er også at digitalisering, økt fokus på kompetanseutvikling og styrket lokalt samarbeid skal bidra til å gjøre kommunene mer aktive for å få til det grønne skiftet. NITO er opptatt av at partene i større grad enn tidligere må sette seg lokale klima- og miljømål, avslutter Aamodt.

Hva er hovedavtalen?

Hovedavtalen rommer arbeidslivets rammer og «spilleregler». Den sier noe om forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, blant annet de tillitsvalgtes mandat og hvordan tariffavtalen skal forhandles. Hovedavtalen har også bestemmelser om  arbeidsmiljøutvalg, kompetanseutvikling, likestilling og permittering.

Tariffnytt 12.11.2019

Endringer i SFS 2404 for brann- og redningstjenesten

Uenigheten om særavtale SFS 2404 er nå behandlet i nemnd - NITO har sluttet seg til avtalen

Den 9. september 2019 ble det holdt forhandlinger i sentral nemnd etter Hovedavtalens Del A § 4-3, jf. § 6-1, mellom Fagforbundet, Delta og Det norske maskinistforbund og KS hos Riksmekleren i Oslo.

Særavtalen regulerer lønns- og arbeidsforhold for beredskaps- og innsatsstyrken i brann- og redningstjenesten, og NITO har i protokoll datert 4. november 2019 sluttet seg til den inngåtte avtalen.

Nemnda behandlet uenighet i forbindelse med revisjon av den sentrale, forbundsvise særavtalen SFS 2404. Resultatet av forhandlingene førte til en revidert særavtale som gjelder for perioden 01.07.2019 – 31.12.2020.

Særavtalen er inngått med hjemmel i arbeidsmiljøloven § 10-12 (4) og Hovedavtalen del A § 4-3. HTAs bestemmelser og aktuelle sentrale særavtaler gjelder med mindre annet er regulert i denne avtalen.

Det er foretatt tre endringer i særavtalen som er spesielt viktige for NITOs medlemmer:

1. Ny siste setning i punkt 3.1 Utrykning for deltidspersonell: "For utrykning utenom den tid deltidspersonell står til arbeidsgivers disposisjon, betales overtidsgodtgjøring iht HTA kap. 1, pkt 6.5 for faktisk medgått tid, men aldri mindre enn 1 time. For utrykning mellom kl. 21.00 og 06.00 betales for faktisk medgått tid, men aldri mindre enn 2 timer."

2. Døgnsatsene i punkt 4.3 Godtgjøring for overordnet hjemmevakt endres slik:

  • inntil 8000 innbyggere minimum kr 260 per døgn
  • over 8000 innbyggere minimum kr 310 per døgn
  • over 50.000 innbyggere minimum kr 370 per døgn

3.   Pkt. 5.1 (minimumstillegg for brann- og redningsledelse) i eksisterende SFS 2404 videreføres ikke, og tas ut av den nye særavtalen.

Hjemmevakt som arbeidstid

Når det gjelder spørsmålet om når hjemmevakt skal regnes som arbeidstid, og konsekvensene av dom C-18/15 i EU-domstolen, ble partene i nemnda enige om følgende tillegg til protokollen:

Partene har vurdert konsekvensene av EU-domstolens dom C-18/15 for SFS 2404. Dommen innebærer at hjemmevakt i mange tilfeller regnes som arbeidstid.

Partene er opptatt av at dagens hjemmevaktsordning kan fortsette, og har vurdert om denne kan opprettholdes.

SFS 2404 er inngått med hjemmel i arbeidsmiljøloven § 10-12 (4), jf. avtalens punkt 1.1.. Unntaksadgangen forutsetter at arbeidstaker sikres tilsvarende kompenserende hvileperioder, eller der dette ikke er mulig, annet passende vern. Hjemmevakt vil normalt begrense bevegelsesfriheten og innebærer enkelte restriksjoner for den som har vakt. Hjemmevakt er likevel passivt arbeid og gir mulighet for hvile og restitusjon.  På denne bakgrunn vil hjemmevakt som hovedregel tilfredsstille kravet til annet passende vern.

Dersom det er flere utrykninger i en sammenhengende hjemmevaktsperiode må arbeidsgiver vurdere om det foreligger tilstrekkelig vern, og iverksette tiltak for å sikre at arbeidstaker får tilstrekkelig vern.

Partene har som en midlertidig løsning endret punkt 4.1. Løsning gjelder ut avtaleperioden, slik at partene gis mer tid til å vurdere eventuelle andre muligheter. Dersom partene ved neste avtalerevisjon ikke blir enige om en mer permanent løsning, vil bestemmelsen i 4.1 første ledd bortfalle. I perioden legges det også til grunn at kravet til individuelt samtykke, jf. arbeidsmiljøloven § 10-12 (4) siste setning, er oppfylt når arbeidstaker inngår i en hjemmevaktordning som en del av branntjenesten. Arbeidstidsordningen for brann- og redningstjenesten er særskilt, og denne løsningen får derfor ikke overslag til andre typer hjemmevakts ordninger.

Protokoll revisjon SFS 2404 Brann- og redningstjenesten, nov 2019

Tariffnytt 11.07.2019

Godt resultat for adjunktene i kapittel 4

De fleste av NITOs medlemmer i kommunene får fastsatt sin lønn gjennom lokale forhandlinger. NITO har imidlertid en gruppe ingeniører som underviser i videregående skole og som får sin lønn primært fastsatt gjennom sentrale forhandlinger etter kapittel 4 i hovedtariffavtalen. Mange av disse medlemmene er innplassert i adjunkt-koder, en gruppe som kom ekstra godt ut av årets mellomoppgjør. 

Mellomoppgjøret KS 2019: Lønnstillegg for medlemmer i kapittel 4

Sentrale lønnstillegg pr 1.5.2019:

Til ansatte med stilling i hovedtariffavtalens kapittel 4 stillingsgruppe 2 gis følgende sentrale lønnstillegg pr. 1.5.2019:

  0 år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 16 år
Lærer og stillinger med krav om 3-
årig U/H-utdanning
14.000 14.000 14.000 14.000 14.000 14.000 14.000
Adjunkt og stillinger med krav om 4-
årig U/H-utdanning
15.000 15.000 15.000 15.500 15.500 16.500 17.000
Adjunkt med tilleggsutdanning og
stillinger med krav om 5-årig U/H-utdanning
15.000

15.000

15.000

15.500

15.500

16.500

17.000
Lektor og stillinger med krav om
mastergrad
16.000 16.000 16.000 16.500 16.500 18.000 19.500
Lektor med tilleggsutdanning 17.000 17.000 17.000 17.500 17.500 19.000 20.000

Særskilte lønnstiltak pr 1.7.2019:

Pr. 1.7.2019 heves garantilønna ut over det sentrale tillegget for arbeidstakere med 3- eller 4-årig universitets- og høgskoleutdanning i stillingsgruppene «Lærer og Stillinger med krav om 3-årig U/H-utdanning» og «Adjunkt og Stillinger med krav om 4-årig U/H-utdanning». Dette særskilte lønnstiltaket medfører at arbeidstakere som pr. 30.6.2019 har en grunnlønn som er lavere enn garantilønn pr. 1.7.2019, gis et ytterligere lønnstillegg opp til nivåene i tabellen nedenfor.

  0 år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 16 år
Lærer og stillinger med
krav om 3-årig U/H-utdanning
410.000 420.000 430.000 440.000 450.000 500.000 505.000
Adjunkt og stillinger med
krav om 4-årig U/H-utdanning
450.000 460.000 470.000 480.000 500.000 520.000 530.000

Lokale forhandlinger i 2020

Partene ble i årets mellomoppgjør enige om at i hovedoppgjøret 2020 skal om lag 1/3 av potten for medlemmer i kapittel 4 avsettes til lokale forhandlinger.

Protokoll mellomoppgjøret KS 2019

 

Tariffnytt 23.05.2019

Enighet i oppgjøret i kommunesektoren

NITO, Akademikerne og KS er enige om viktige grep for høyt utdannede i skolen fram mot neste oppgjør. 

Partene er blant annet enige om å sette i gang utvalgsarbeid knyttet til rekrutteringsutfordringene i skolen, og å kartlegge lønnsutviklingen for undervisningspersonell. I tillegg vil kollektive, lokale forhandlinger bli en del av løsningen neste år. 

Det er behov for en grundig gjennomgang av høyt utdannedes situasjon, og dette er et skritt på veien for å få en felles virkelighetsforståelse. Rekrutteringssituasjonen i skolen er bekymringsfull og det er derfor viktig at også KS innser viktigheten av å løse disse problemstillingene.

- Gruppene med 3- og 4-årig høyskolekompetanse har fått et godt lønnsoppgjør i år. NITO har en gruppe ingeniører som underviser i videregående skole, og ganske mange av disse er innplassert i adjunkt-koder. Jeg er glad for å kunne si at disse kommer godt ut av årets mellomoppgjør, sier Kjell Ola Aamodt, leder i NITO Kommune.

Neste: Lokale forhandlinger

Oppgjørene for NITOs øvrige medlemmer i kapittel 3 og 5 i avtaleområdet KS vil gå som planlagt uten sentrale føringer. Disse kan nå starte forberedelsene til årets lokale forhandlinger som skal gjennomføres i tidsrommet 01.05 – 01.10.19, avslutter Kjell Ola Aamodt.

Tariffnytt 21.05.2019

NITO og Akademikerne varsler streik i KS

Akademikerne og NITO har levert varsel om plassfratredelse i KS-området. Denne inneholder ingen navn på virksomheter og medlemmer. Det er imidlertid slik at Akademikerne og NITO på hvilket som helst tidspunkt kan vurdere å øke omfanget.

Skal du streike?

  • Medlemmer som er tatt ut i streik har fått beskjed om dette.
  • Har du ikke fått beskjed, er du er ikke omfattet av streikens første uttak.  

demonstrasjon.jpg

Onsdag 1. mai brøt Akademikerne, som NITO har et forhandlingssamarbeid med, tarifforhandlingene i KS. Tariffoppgjøret gikk da til mekling for å forsøke å oppnå enighet og unngå streik. Meklingen foretas av Riksmekleren, og meklingsfrist er onsdag 23. mai ved midnatt. Dette er en lukket prosess, og begrenset informasjon vil om nødvendig bli lagt på NITO og Akademikernes nettsider.

Streik er et alvorlig virkemiddel, men streik er det eneste lovlige kampmiddel vi per i dag har dersom forhandlinger og mekling ikke fører frem. Under en mekling og en eventuell streik er det helt nødvendig – og avgjørende – å kunne sette makt bak kravene.

Hvis det blir streik, kan det bli aktuelt å trappe opp. De medlemmene som vurderes tatt ut ved et senere tidspunkt, vil bli behørig varslet fire dager før en eventuell opptrapping iverksettes.

Hvis Akademikerne eller andre hovedsammenslutninger går til streik i kommunal sektor og i din kommune eller fylkeskommune, vil vi informere om hvordan våre medlemmer skal forholde seg til dette.

Har du spørsmål vedrørende mulig streik i avtaleområdet KS, kan du kontakte:

Ingar Otto Drågen
Tlf.: 913 10 434
E-post:

Nyttige ord- og begrepsforklaringer knyttet til tariffoppgjør, mekling og konfliktberedskap:

Arbeidstvistloven og tjenestetvistloven

Arbeidstvistloven (lov om arbeidstvister) gjelder for kommunesektoren, Spekterområdet og privat sektor, og Tjenestetvistloven (lov om offentlige tjenestetvister) gjelder for statlig sektor. Lovene pålegger partene å forsøke mekling før de setter i verk en eventuell streik eller lockout, og inneholder videre blant annet prosedyrer og tidsfrister for varsling og gjennomføring av streik og lockout. 

Fredsplikt

Etter at en tariffavtale er inngått inntrer fredsplikten for den perioden avtalen gjelder. Det er ikke tillat å streike i den perioden en tariffavtale (tariffperioden) gjelder for å oppnå endringer i tariffavtalen – dette i henhold til hovedavtalene og tjenestetvistloven/arbeidstvistloven. Lovlig tariffstreik kan bare gjennomføres i to situasjoner:

  • I forbindelse med tariffoppgjør, når gammel tariffavtale er utløpt og etter at mekling er forsøkt
  • I forbindelse med krav om oppretting av tariffavtaler, også her etter at mekling er forsøkt
Hovedtariffavtale

En hovedtariffavtale er den grunnleggende avtalen mellom arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening og hovedsammenslutningene eller organisasjonene, og hjemler de viktigste reglene vedrørende lønn, lønnsforhandlingsbestemmelser, arbeidstid, ferie, permisjon og pensjon med mer.

Konfliktberedskap/streikeberedskap

Konfliktberedskap/streikeberedskap gjennomføres i alle sektorer (stat, kommune, Oslo kommune, Spekter helse, SAN og Virke HUK) i forkant av et hvert tariffoppgjør. Ansvarlig for konfliktberedskapsarbeidet i hver sektor er sentrale konfliktberedskapsutvalg i Akademikerne (KBU-K i kommune, KBU-OK i Oslo kommune, KBU-H i Spekter helse og KABU-S i staten). Det er de sentrale konfliktberedskapsutvalgene som legger frem forslag for forhandlingsutvalget i den enkelte sektor, og forhandlingsutvalget som vedtar endelig streikeuttak.

Lokale konfliktberedskapsutvalg/ streikekomiteer opprettes ved hvert uttakssted, og det er de som har det praktiske arbeidet med bl. a. navnelister og avvikling av en eventuell streik ved det enkelte uttakssted/virksomhet – i tett samarbeid med det sentrale konfliktberedskapsutvalget.

Lockout

Arbeidsgiversgivers kampmiddel og består i at de ansatte stenges ute fra arbeidsplassen. Samme regler gjelder for varsling og iverksetting av lockout som ved streik.

Mekling

Dersom partene ikke greier å oppnå enighet i forhandlingene om oppretting eller revisjon av tariffavtale, kan de gå til streik/lockout for å søke å få gjennomslag for sine krav – men ikke før mekling er forsøkt. Dette reguleres av tjenestetvistloven (stat) og arbeidstvistloven (øvrige sektorer). Hver av partene kan kreve meklingen avsluttet i henhold til frister og prosedyrer i gjeldende lovverk.

Meklingsforslag/skisse

I sluttfasen av en mekling legger mekleren frem en skisse til løsning dersom hun/han mener avstanden mellom partene er liten nok til at det er grunnlag for dette. Vanligvis krever mekleren at partene sier ja eller nei til den fremlagte skissen. Partene kan velge å akseptere skissen, enten på stedet eller etter uravstemming i organisasjonen, eller vrake skissen og dermed går til streik.

Permittering

Ved streik eller lockout kan de ansatte i virksomheten som ikke er i konflikt bli permittert. Dette kan inntre både der Akademikerne selv er i streik, eller der kun andre hovedsammenslutninger streiker. Normalt må permittering varsles 14 dager før den kan iverksettes, og arbeidsgiver kan varsle betinget permitteringsvarsel idet organisasjonene varsler plassoppsigelse.

Plassfratredelse

Plassfratredelse angir plassoppsigelsens endelige omfang og er det siste skrittet i den formelle prosedyren man må gjennom før en lovlig tariffstreik kan iverksettes og et varsel om iverksetting av streik.

Varsel om plassfratredelse skal gis med minst fire dagers frist, og senest i forbindelse med krav om avslutning av meklingen etter gjeldende lovverk. Plassfratredelsen overleveres arbeidsgiver senest fire dager før en eventuell streik innledes, og inneholder en detaljert oversikt (navneliste) over hvilke medlemmer som vil bli tatt ut i eventuell streik ved streikens begynnelse.

Dersom streik må organisasjonene levere ytterligere plassfratredelser underveis i streiken dersom man ønsker å trappe opp og ta ut ytterligere medlemmer. Ved overlevering av plassfratredelse vil Akademikerne (ved det sentrale konfliktberedskapsutvalget i den aktuelle sektoren) varsle og følge opp de medlemmer det er varslet plassfratredelse på. De aktuelle medlemmene vil også få tett oppfølging fra sin lokale streikekomité/konfliktberedskapsutvalg.

Plassoppsigelse

Plassoppsigelse er et varsel om at Akademikerne kan gå til streik dersom mekling ikke lykkes. Plassoppsigelsen må leveres motparten og Riksmekleren senest 14 dager før en streik kan iverksettes, i henhold til gjeldende lov- og avtaleverk.

Det er ikke uvanlig at en organisasjon sier opp plassene for alle medlemmer i det aktuelle tariffområdet – for eksempel at man varsler plassoppsigelse (sier opp plassene til samtlige medlemmer) på alle kommuner i kommunal sektor, i alle virksomheter i Oslo kommune eller noen eller alle departementsområder i staten. På et senere stadium i meklingen må det leveres konkret varsel om iverksettelse av konflikt (plassfratredelse). Dette forutsetter at det er levert plassoppsigelse på den aktuelle virksomhet, streik eller lockout kan ikke iverksettes før det er levert plassoppsigelse og oppsigelsesfristen som følger av denne er utløpt.

Riksmekleren

Riksmekleren er en faglig uavhengig institusjon som har til oppgave å mekle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet, dvs tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler, for å forhindre at partenes uenighet i et tariffoppgjør ender i streik. Les mer om Riksmeklingsinstituttet på deres nettsider

Streik/konflikt

Streik er arbeidsnedleggelse og arbeidstakernes maktmiddel for å få gjennomslag for sine krav. Det skilles mellom to typer streik i Norge; tariffstreik og politisk streik.

Tariffstreik: Streik gjennomføres enten for å få gjennomslag for sine krav i forbindelse med revisjon av en tariffavtale eller for å få gjennomslag ved inngåelse av en tariffavtale i en virksomhet/bedrift. Det er kun i disse situasjonene at en lovlig tariffstreik kan gjennomføres.

Normal prosedyre ved en tariffstreik:

  • Gammel tariffavtale sies opp (både ved hovedoppgjør og mellomoppgjør), normalt med tre måneders varsel
  • Dersom forhandlingene ikke fører frem går forhandlingene til tvungen mekling
  • Man må levere streikevarsel; plassoppsigelse senest innen 14 dager før, og plassfratredelse senest innen fire dager før en konflikt/streik kan iverksettes.

Politisk streik: Hovedavtalene gir anledning til å gjennomføre politiske streiker på hvilket som helst tidspunkt – også i tariffperioden (fredstid) når tariffstreik er forbudt. Politiske streiker gjennomføres vanligvis for å påvirke de politiske myndighetenes behandling av en bestemt sak.

Streikebidrag

Ved en streik suspenderes arbeidsforholdet til den enkelte streikende, og den streikende har derfor ikke krav på ordinær lønn fra sin arbeidsgiver. Streikebidrag er det den streikende får istedenfor normal lønn, og dette utbetales av organisasjonene. Streikebidraget er tilnærmet lik den enkeltes nettolønn.

Streikebryteri

For den som er i streik: Streik er arbeidsnedleggelse. Den som tas ut i streik har fått sitt arbeidsforhold midlertidig suspendert og skal med umiddelbar virkning legge ned sitt arbeid og forlate arbeidsplassen/ikke møte opp på jobb som normalt ved arbeidstidens begynnelse. Det er fra streikens begynnelse ikke adgang til å utføre de arbeidsoppgaver en normalt skulle utført – dette gjelder også arbeid en har mulighet til å utføre via mobiltelefon eller bærbar pc. Det er heller ikke adgang for andre arbeidstakere til å utføre det arbeidet til en som er i streik. Dette kalles streikebryteri.

For den som ikke er i streik: Oppsatte arbeidsplaner skal følges, og det er ikke anledning til å endre på arbeidsplaner etter at en eller flere organisasjoner har levert plassfratredelse. Under en streik kan ikke ikke-streikende pålegges andres arbeidsoppgaver slik det er vanlig å gjøre ved sykdom eller annet fravær. Dersom dette skjer, er det streikebryteri.

Tariffoppgjør

Tariffoppgjør er den revisjon som skjer parallelt eller fortløpende av samtlige tariffavtaler/overenskomster som regulerer kollektivt avtalte lønns- og arbeidsforhold.

Hovedoppgjør: I et hovedoppgjør er hele tariffavtalen oppe til revisjon, det forhandles både om økonomiske elementer/lønnstillegg i tillegg til endringer i øvrige bestemmelser i avtalen, som lønns- og forhandlingssystemet, fellesbestemmelser med mer. Hovedoppgjørene finner sted i partallsårene.

Mellomoppgjør: I årene mellom hovedoppgjørene (oddetallsår) er det mellomoppgjør. I et mellomoppgjør er det kun forhandlinger om lønn som er tema hos partene.

Tvungen lønnsnemnd

Tvungen lønnsnemnd er myndighetenes tvangstiltak for å stoppe en åpen konflikt/streik. Bruk av tvungen lønnsnemnd krever et eget lovvedtak i Stortinget ved hvert enkelt tilfelle. Ved tvungen lønnsnemnd overlates saken til Rikslønnsnemnda.

Tariffnytt 15.05.2019

Enighet i de sentrale forhandlingene med KS Bedrift

NITO og Akademikerne ble  sent den 14. mai enige med KS Bedrift om lønnsoppgjøret 2019. Også LO, YS og Unio kom til enighet med om bedriftsoppgjøret.

Det økonomiske resultatet i de sentrale forhandlingene er i tråd med frontfagets ramme på 3,2 prosent. Det er imidlertid ikke sentrale føringer i de lokale forhandlingene for Akademikernes medlemmer. 

- For oss har det vært viktig at det ikke er noen sentrale føringer og at all lønn for våre medlemmer forhandles lokalt. Vi er fornøyd med resultatet, sier Akademikernes forhandlingsleder Sonia Monfort Roedelé, som også forhandler på vegne av NITOs medlemmer.

Alle sentrale tillegg har virkning fra 1. mai 2019. Akademikernes medlemmer forhandler lokalt i den enkelte bedrift i dette tariffområdet.

Det er også enighet om at resultatet fra kommuneoppgjøret om offentlig tjenestepensjon skal gjelde for Bedriftsavtalen når resultatet foreligger. Dette oppgjøret er gått til mekling med frist for enighet 23. mai kl. 24.  

KS Bedrift er en arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for lokale og regionale samfunnsbedrifter og representerer om lag 500 kommunalt eide bedrifter i en rekke bransjer. Årets tariffoppgjør var et såkalt mellomoppgjør der man forhandlet om lønn og lønnstillegg.  

Protokoll mellomoppgjøret Akademikerne - KS Bedrift 2019

Tariffnytt 01.05.2019

Brudd i mellomoppgjøret med KS

Like over midnatt natt til 1. mai gikk NITO og Akademikerne til brudd i årets mellomoppgjør med KS. Bakgrunnen for bruddet er at det var svært vanskelig å komme til enighet om både den økonomiske rammen og innretningen på denne. 

Brudd i KS.jpg

Partene i arbeidslivet ble 3. mars i fjor enige om ny tjenestepensjon i offentlig sektor som er tilpasset pensjonsreformen i folketrygden fra 2009. Avtalen innebærer blant annet at alle år i arbeidslivet er pensjonsgivende og inkluderer avtalefestet pensjon (AFP).

Under lønnsforhandlingene i fjor ble partene enige om å forhandle om pensjonsgrunnlaget i den nye avtalen i årets mellomoppgjør. KS fremmet forslag om å flytte den nye pensjonsavtalen fra Hovedavtalen og legge den inn i en nyopprettet Sentral Generell Særavtale - SGS 2020. Det økonomiske tilbudet og elementet om ny pensjonsordning ble sett i sammenheng, og begge deler ble avvist av Akademikerne. Unio gikk også til brudd på dette.

Nå får Riksmekleren oppdraget med å finne en løsning. Meklingsfrist er satt til 23. mai kl. 24.00. Kommer partene heller ikke fram til en løsning i mekling, kan det bli streik fra 24. mai.

 

Tariffnytt 14.03.2019

På de sentrale tariffkonferansene denne uka har tariffutvalget NITO Kommune forberedt årets lønnsoppgjør sammen med tillitsvalgte fra hele landet. Hva forventer de av årets oppgjør?

Se video med Kjell Ola Aamodt, leder av NITO Kommune

Tariffnytt 18.01.2019

Mellomoppgjøret 2019

2019 er et mellomoppgjør. Det betyr at partene kun forhandler om penger, ikke formuleringer og rettigheter i avtaleverket.

  • 18. - 19. februar møtes tariffutvalget NITO Kommune og diskuterer hvilke krav NITO bør spille inn til Akademikerne i år. Opp mot den sentrale arbeidsgiverparten KS, er NITO representert gjennom sin tilslutning til Akademikerne kommune.
  • 3. april er NITO kommunes frist for å sende inn krav til Akademikerne.
  • Forhandlingene mellom KS og Akademikerne starter opp i uke 17 og skal være ferdige innen 30. april kl 24.00.
  • De lokale forhandlingene starter etter at de sentrale forhandlingene er ferdige.

De tillitsvalgte i NITOs bedriftsgrupper i kommunal sektor vil i løpet av kort tid få tilsendt en spørreundersøkelse rundt problemstillinger om lokal lønnspolitikk. Vi håper at så mange som mulig benytter muligheten til å gi sine innspill til tariffutvalget NITO Kommune.

Prøv NITOs lønnskalkulator - vi vet hva du er verdt

NITOs lønnskalkulator viser et gjennomsnitt av hva alle NITOs medlemmer tjener. Hvert avtaleområde blir oppdatert en gang i året.

Sjekk hvordan din lønn er i forhold til andre ingeniører.

Se hva du bør tjene i NITOs lønnskalkulator

Publisert: Sist oppdatert: