Uenigheten om hvordan arbeidstid skal beregnes for de som jobber i kontoradministrasjon i nye, sammenslåtte kommuner havnet til slutt i Arbeidsretten. Der ble det full seier til arbeidstakersiden.
Full seier i Arbeidsretten om arbeidstid i sammenslåtte kommuner
Sakens bakgrunn
Hovedtariffavtalen har bestemmelser om arbeidstid (§ 4). Hovedregelen er at den ordinære arbeidstiden ikke skal overstige gjennomsnittlig 37,5 timer pr uke.
Det er imidlertid en spesialbestemmelse for kontoradministrasjonen – som sier at her skal arbeidstiden være den som nå gjelder i den enkelte kommune – likevel ikke utover 37,5 timer.
Det er disse bestemmelsene NITO og Akademikerne ved hjelp av Delta har fått medhold i Arbeidsretten for vår forståelse av.
I april 2019 påla KS fellesnemndene i kommunene som skulle slåes sammen fra 1. januar 2020 å øke arbeidstiden for kontoradministrasjonen etter sammenslåing. Dette ville medføre at kontoransatte som før sammenslåingen hadde hatt kortere arbeidstid, ville få økt sin arbeidstid.
Flere nye kommuner fulgte oppfordringen fra KS. NITO i Asker, Molde, Orkland, Volda, Ørland og Ålesund tvistet på forståelsen lokalt og sentralt hvor NITO sammen med en samlet arbeidstakerside uttrykte sin uenighet. Delta tok ut søksmål mot KS og Heim, Orkland og Ålesund kommuner. Som partshjelper måtte NITO og Akademikerne tre inn i saken slik den stod. Partene møttes i slutten av oktober 2020 i Arbeidsretten.
Fagforeningene hevdet i Arbeidsretten at det var tariffstridig å øke arbeidstiden for de kontoransatte som før sammenslåing hadde lavere arbeidstid enn 37,5 timer.
Arbeidsrettens konklusjon
KS mente at når det etableres ny kommune (ved sammenslåing) er det ingen arbeidstid som gjelder, og dermed bortfaller alle tidligere ordninger med kortere arbeidstid enn 37,5 timer pr uke.
Dette fikk de ikke medhold i i Arbeidsretten, som i sin dom fastslo følgende:
- Gjennomsnittlig arbeidstid i kommunal sektor skal ikke overstige 37,5 timer pr uke. Det kan altså avtales ordninger som gir lavere ukentlig arbeidstid. Bestemmelsen er ikke et «skal» slik KS mente, men angir et tak for ordinær arbeidstid.
- Ansatte som jobbet med kontoradministrasjon har en sikringsbestemmelse i tariffavtalen som gir vern mot ensidig økning av arbeidstid. Vernet gjelder også ved kommunesammenslåinger og gjør at en kommune ikke kan pålegge ubetalt lunsj der lunsjpausen tidligere har vært betalt.
- Kontoransatte som hadde ordning med kortere arbeidstid i sin tidligere kommune, har rett på at denne videreføres for seg i den nye kommunen eller fylkeskommunen.
- Arbeidsrettens konklusjoner har generell betydning – altså den gjelder alle kommuner. Den kan også gjelde andre arbeidstidsordninger enn betalt lunsj.
Kontoransatte som ensidig fikk sin ordinære arbeidstid økt etter sammenslåingen, har rett til å få etterbetalt lønn for de timene som er arbeidet for mye.
Arbeidsretten har pålagt arbeidsgiverorganisasjonen KS å sørge for at tariffstridige endringer av ordinær arbeidstid reverseres. Arbeidsrettens dom av 16. november 2020 er endelig og kan ikke ankes.
Hva nå?
NITO har ikke konkludert på alle sider, konsekvenser og rekkevidde av Arbeidsrettens avgjørelse. Vi jobber tett med øvrige fagforeninger i Akademikerne og snakker også med Delta. Vi jobber nå med følgende utfordringer:
Vil dommen gjelde alle arbeidstidsordninger? For eksempel redusert arbeidstid i romjulen?
Arbeidsretten går ikke inn på arbeidstid i jula eller andre høytider. Dommen sier imidlertid at arbeidsgiver i en ny, sammenslått kommune er bundet av ordninger fra de tidligere kommunene, og ikke ensidig kan tvinge gjennom økt arbeidstid.
Hvis dere tidligere har hatt gunstige arbeidstidsordninger i jula, kan ikke arbeidsgiver uten videre ta bort disse.
Men hva er en «ordning»?
Arbeidsretten har ikke behandlet hva det innebærer at noe er en ordning, så her vil det være relvant blant annet hvordan dette er fastsatt og har vært praktisert. Hvor «fast» er ordningen, hvor lenge har den vart og har den blitt nevnt som et personalgode for eksempel ved ansettelser?
Ta gjerne kontakt med oss hvis dette er en problemstilling hos dere.
Hvem er kontoradministrasjon?
Utgangspunktet er de ansatte som var omfattet av sikringsbestemmelsen i tidligere kommune fortsatt skal være det i ny kommune.
Skal kompensasjonen betales som overtid?
Den økte arbeidstiden kommunen ensidig har pålagt ansatte vil være å anse som pålagt arbeid, og det er arbeidet utover den ordinære arbeidstid. Det vil derfor være gode grunner for å anse at dette skal kompenseres som overtid.
NITOs oppfordring til tillitsvalgte og medlemmer
Vær oppmerksom hvis arbeidsgiver vil inngå nye arbeidskontrakter etter sammenslåing
Det er ikke nødvendig å inngå nye arbeidskontrakter ved sammenslåing.
Ny kommune eller fylkeskommune trer inn i tidligere arbeidsgivers rettigheter og plikter. Det er tilstrekkelig at overgang til ny arbeidsgiver bekreftes i et tillegg til eksisterende arbeidskontrakt.
Vær oppmerksom dersom ny arbeidsgiver ønsker å inngå nye skriftlige arbeidskontrakter med andre formuleringer om arbeidstid mv enn det som gjaldt før sammenslåing. Unngå å godta formuleringer som svekker eller skaper usikkerhet om egne rettigheter.
Vær konstruktiv til forhandlinger om kompensasjon for lik arbeidstid
NITO har forståelse for at kommuner og fylkeskommuner ønsker lik ordinær arbeidstid for alle ansatte i kontoradministrasjonen, slik at ikke grupper med samme type funksjoner har ulik ordinær arbeidstid.
Dersom du som er tillitsvalgt kommer i en slik situasjon, oppfordrer vi generelt til å se på konstruktivt på slike forhandlinger. Gjør dete sammen med berørte medlemmer og tillitsvalgte for andre arbeidstakerorganisasjoner.
Resultatet av en slik forhandling forutsetter enighet mellom samtlige lokale parter som har medlemmer i kontoradministrasjonen som vil bli berørt av en eventuell økning av arbeidstid til maksimal arbeidstid ifølge punkt 4.2 i hovedtariffavtalen.
Ta gjerne kontakt med sekretariatet, så bistår vi.