NITO og Samfunnsbedriftene ble enige i årets sentrale forhandlinger sent på ettermiddagen 30. mai. De sentrale forhandlingene i 2023 er et mellomoppgjør med fokus på lønn og forhold knyttet til lønn. NITO har derfor lagt vekt på det som skal skje senere i 2023, nemlig de lokale forhandlingene. De konkrete bestemmelsene (teksten) i Energiavtale II var derfor ikke tema i forhandlingene.
Lønnstillegget skal gis virkning fra 1. juli 2023
Det viktigste resultatet fra sentrale forhandlinger er denne formuleringen:
"Forhandlingene lokalt for 2023 skjer i samsvar med bestemmelsene i § 3. Se spesielt § 3-4, 1 ledd."
Dette innebærer at all lønnsvekst for NITOs medlemmer (som for tidligere år) skjer etter at det er gjennomført forhandlinger lokalt om en økonomisk pott. Denne potten bruker arbeidsgiver senere til å fordele lønnstillegget til den enkelte. Potten kalles også den gjennomsnittlige lønnsregulering for NITOs medlemmer.
Forhandlingene lokalt skal gjennomføres innen 15. november, men lønnstillegget skal gis virkning fra 1. juli 2023.
Samfunnsbedriftene ønsket i utgangspunktet ikke å ha med "Se spesielt § 3-4, 1 ledd", men aksepterte tilføyelsen gjennom forhandlingene. Grunnen til at NITO ønsker å fokusere på en slik formulering, er at § 3-4, 1. ledd påpeker at de lokale forhandlingene skal skje med basis i bedriftenes økonomiske forhold uten at andre kriterier skal trekkes inn. Erfaringsmessig vet vi at enkelte lokale arbeidsgivere ønsker å trekke frontfaget og andre forhold inn i de lokale forhandlingene. Påpekning foran innebærer at det vil være direkte feil å flytte fokus bort fra bedriftens økonomiske forhold.
Seniorpolitikk
Energivirksomhetene vil stå overfor store utfordringer i årene som kommer med å skaffe - og beholde - kvalifisert arbeidskraft på en rekke områder.
For å avhjelpe dette er de sentrale partene enige om at en god og forutsigbar seniorpolitikk kan dempe på problemene. Konkret innebærer dette at den enkelte bedrift utformer en seniorpolitikk som motivere den enkelte ansatte (på frivillig grunnlag) til å utsette tidspunktet for pensjonering.
NITO ønsket et eget partssammensatt utvalg som skulle utrede forholdet med konkret utgangspunkt i energibransjen. Det er imidlertid i gang et annet arbeid med samme fokus innenfor den såkalte bedriftsavtalen (tariffavtalen for konkurranseutsatte bedrifter), som også har Samfunnsbedriftene som arbeidsgivermotpart.
Det ble derfor enighet om å legge resultater fra dette arbeidet til grunn også for energisektoren. Det konkrete oppfølgingsarbeidet skal gjøres av det samarbeidsforumet som ble etablert i kjølevannet av rapporten fra 2022, som tok for seg kompetansesituasjonen i energibransjen. Samarbeidsforumet vil også kunne foreslå konkrete seniorpolitiske tiltak på energiområdet.
Energiavtale I
Forhandlingene med basis i Energiavtale I ble ført samtidig med NITOs forhandlinger. Arbeidstakerpart i disse forhandlingene er El og IT-Forbundet, Fagforbundet og Delta.
I likhet med tidligere år er kulturen i disse forhandlingene at mesteparten av lønnsveksten skal komme fra de sentrale forhandlingene. De ble derfor enige om en del kollektive lønnsendringer, i første rekke at alle under denne avtalen gis et tillegg på kr. 27.000 per år med virkning fra 1.7.2023. (De med lavest lønn får de høyeste prosentvise lønnsreguleringene). I tillegg ble det gjort noen endringer i minstelønnssatsene som finnes i Energiavtale I, men ikke i Energiavtale II. Døgnkompensasjonen for vakt er øket med 20 kroner.
Resultatet for Energiavtale I er ikke endelig, i og med at resultatet skal ut til uravstemning med svarfrist overfor Samfunnsbedriftene satt til 20. juni. De lokale forhandlingene vil nok for de fleste i lys av dette først finne sted etter sommerferien.
Sentrale forhandlinger ga bra resultat for NITOs medlemmer
Tariffutvalget for Samfunnsbedriftene Energi er godt fornøyd med resultatet som til punkt og prikke følger opp NITOs overordnede lønnspolitikk som har tjent våre medlemmer godt ved tidligere lønnsoppgjør. NITO har godkjent protokollen endelig.