- Det er foretatt en god del tekstlige endringer i tilknytning til avtalen – både i selve avtalen og i tilhørende protokolltilførsler. Grunnprinsippene om at all lokal lønnsvekst skal skje som følge av lokale lønnsforhandlinger i den enkelte bedrift ligger fast, forklarer Steinhaug.
- Det er kun gjort få endringer som direkte har materiell betydning. Men det er tatt inn bestemmelser i avtaleteksten som åpner muligheter som kan gi materielle konsekvenser. Dette vil skje gjennom at de lokale parter inngår avtale eller som følge av lokale drøftinger. Dette tankesettet er ikke nytt og har preget tariffavtalen siden første inngåelse i år 2000, fortsetter han.
Forhandlinger mellom NITO og Samfunnsbedriftene om revisjon av Energiavtale II ble gjennomført 27. og 28. september 2022. Den gjelder for perioden 1. juni 2022 til 31. mai 2024, og finnes i sin helhet nederst i saken.
Nedenfor følger kommentarer til en del av bestemmelsene.
Lokale forhandlinger pr. 1.7. 2022
Forhandlingene skjer lokal i den enkelte bedrift og NITOs lokale tillitsvalgte. Hovedprinsippene for forhandlingene fremgår av Energiavtalens § 3 og er ikke endret fra den gamle avtalen. Det er imidlertid tatt inn en tekst i selve forhandlingsprotokollen som har betydning:
Forhandlingene lokalt for 2022 skjer i samsvar med bestemmelsene i § 3. Se spesielt § 3-4, 1.ledd.
- Dette understreker med all tydelighet at de lokale forhandlingene skal fokusere på bedriftens økonomiske forhold. Det har tidligere år skjedd enkelte steder at arbeidsgiver har ønsket å trekke inn resultater fra forhandlinger andre områder, som kommunal sektor, frontfagsforhandlingene mellom Norsk Industri og Fellesforbundet eller annet. Vi regner med at slike utspill fra arbeidsgiver greit kan avvises med bakgrunn i det som er avtalt i den sentrale protokollen, forklarer Steinhaug.
Det har sentralt vært ført forhandlinger parallelt om revisjon av Energiavtale I. Denne er inngått mellom Samfunnsbedriftene på den ene siden og El og IT-forbundet, Fagforbundet og Delta på den andre. Denne avtalen forhandler bestandig fram et generelt tillegg som legges «i bunnen» når de lokale forhandlingene for de nevnte organisasjonene skal gjennomføres.
- I praksis fungerer dette som en minsteregulering av lønnen. Det generelle tillegget for 2022 for de tre organisasjonens medlemmer er på 10.900 kroner pr. år. Det er greit for NITOs tillitsvalgte å kjenne til dette når egne forhandlinger skal føres, kommenterer Steinhaug.
Det er satt en frist til 19. oktober overfor alle organisasjoner for å godkjenne forhandlingsresultatet. NITO har allerede godkjent protokollen slik at de lokale forhandlingene i teorien kunne ha startet opp nå.
- De fleste arbeidsgiverne vil i praksis vente til alle organisasjoner har godkjent resultatet. Siden avtalene setter en frist til 15. november for å gjennomføre lokale forhandlinger, vil et sannsynlig «tidsvindu» for gjennomføringen ligge mellom 19. oktober og 15. november. Det er ingenting i veien for å avtale dato for forhandlingene allerede nå, sier Steinhaug.
Organisatorisk behandling av lokale brudd
Dersom de lokale parter ikke kommer til enighet i forhandlinger om den årlige lønnsregulering skal uenigheten behandles av de sentrale parter (NITO og Samfunnsbedriftene).
- Denne bestemmelsen er nå «strammet opp» for å sikre en raskere behandling. Det nye er at «Forhandlingene skal være avsluttet senest 14 dager etter krav om organisatorisk behandling, med mindre partene blir enige om noe annet», sier Steinhaug.
Ny bestemmelse om feriepenger
Det er gjort en tilføyelse i § 7 som regulerer ferie (i tillegg til Ferieloven). Det har tidligere vært en avkortning i feriepengene for arbeidstakere over 60 år som tjener mer enn 6G (G er grunnbeløpet i etter trygdeoppgjøret – p.t kr.111. 477,-). Det heter nå følgende:
«Feriepenger beregnes i samsvar med ferieloven § 10 og utgjør 12,0 % (14,3 % for arbeidstakere over 60 år). Feriepenger for arbeidstakere over 60 år ytes imidlertid fullt ut og avgrenses ikke for den delen av feriepengegrunnlaget som overstiger 6 ganger grunnbeløpet etter ferieloven § 10 nr. 3, annet ledd.»
Pensjonsforhold
Når det gjelder ytelsesbasert pensjon (den tradisjonelle offentlige tjenestepensjonen) har energiavtalene bestandig fulgt opp avtalebestemmelsene fra KS-området.
- Disse bestemmelsene er nå plassert i en egen særavtale for kommunesektoren (kalt SGS2020). Istedenfor å gjenta bestemmelsene fra kommunesektoren i energiavtalene henvises nå til den nevnte særavtalen. Bestemmelsene er ikke endret, men kort og godt plassert et annet sted som innebærer at oppdateringsprosessen når nye ting skjer blir lettere. Det som er særegent for energiavtalene er beholdt i disse avtalene, forklarer Steinhaug.
Det er kommet inn en bestemmelse som retter seg mot pensjonsopptjening i tilknytning til utdanningspermisjon hvor det heter:
«Ved ulønnet utdanningspermisjon som arbeidsgiver vurderer som relevant for stillingen, gis full pensjonsopptjening i inntil tre år. Opptjeningen skjer basert på pensjonsgrunnlaget i stillingen som den ansatte har permisjon fra».
Muligheter for å kunne motta kompensasjon for å bruke egen bil i tjenesten
Svært ofte stiller arbeidsgiver bil til rådighet for tjenestekjøring. Når dette ikke skjer og det forventes at den ansatte bruker egen bil for tjenestekjøring regelmessig, er det åpnet for at det kan avtales egen kompensasjon for dette i tillegg til den vanlige kjøregodtgjøringen. Det knytter seg naturlig nok visse vilkår når slik avtale inngås (med den enkelte arbeidstaker) slik det kommer fram av teksten:
«Der det er nødvendig å benytte bil for å få utført arbeidet, stiller som hovedregel arbeidsgiver bil til disposisjon.
Ved jevnlig behov for bruk av privat bil i tjenesten kan arbeidsgiver og arbeidstaker inngå avtale om kompensasjon. En slik avtale forutsetter at arbeidstaker disponerer privatbilen til tjenstlig bruk til enhver tid.
Kompensasjonens størrelse vurderes ut fra lokale forhold.
Arbeidstakeren forplikter seg til å tegne forsikring slik at leiebil kan disponeres når egen bil ikke er disponibel. Arbeidsgiver dekker eventuelt dokumentert tilleggspremie».
Dersom vilkårene er til stede, bør muligheten for å få det å stille bil til rådighet bli kompensert.
Kompetanseutvikling
- De sentrale partene i Energiavtale II har i flere år vært opptatt av kompetansesituasjonen og ved gjentatte anledninger påpekt at energibedriftene må være mer opptatt av å planlegge kompetansetiltak der situasjonen gjør dette nødvendig, sier Steinhaug.
Derfor har det nå kommet inn en bestemmelse som sikrer de ansatte økonomisk når opplæringstiltak gjennomføres:
«I den utstrekning det etter bedriftens syn er nødvendig å heve kunnskapsnivå og styrke kompetansen for å utføre pålagte arbeidsoppgaver og- funksjoner, skal kostnader i forbindelse med dette dekkes av arbeidsgiver. Som kostnader regnes lønn i permisjon og legitimerte utgifter.»
Seniorpolitikk
- En aktiv seniorpolitikk hører sammen med punktet foran – å sikre at kompetansen i bedriften beholdes. Det oppfordres derfor til at dette temaet settes på dagsorden til beste for arbeidsgiver og den ansatte, sier Steinhaug.
Det kan lages god incentiver når det gjelder arbeidsoppgaver, arbeidstid, lønnskompensasjon og lignende som motiverer den enkelte til fortsatt å arbeide framfor å velge pensjonering. Bestemmelsen er nå flyttet inn fra å være en protokolltilførsel til å bli en fast del av avtalen. For øvrig påpekes det nå at:
«Medarbeidersamtaler er en god arena for å diskutere seniorpolitiske tiltak med den enkelte ansatte».
- Her nevnes ordet medarbeidersamtale, men det spiller neppe noen rolle om samtalen skjer i forbindelse med lønnssamtale, personalsamtale eller i annet møte uavhengig av «merkelappen» på møtet, kommenterer Steinhaug.
Elektronisk kommunikasjon
- Utviklingen i arbeidslivet har medført at det ofte kan være vanskelig å skille arbeidstid og fritid på en forsvarlig måte. I internasjonale fora kalles dette problemet «office in your pocket», at man forventes stå til arbeidsgivers disposisjon til tider som tradisjonelt har vært definert som fritid, forteller Steinhaug.
I den gamle avtalen var det en protokolltilførsel om dette tema. Nå er det laget en egen paragraf i avtalen.
- Tidligere tekst var litt lite konkret og tok ikke godt nok «tak» i sakskomplekset. Nå pålegges de lokale parter å sette dette på dagsorden. Avtaleteksten nevner at det er fullt mulig å inngå egen lokale særavtale som regulerer forholdene, forklarer Steinhaug.
Den nye teksten:
«Tilgjengelighetsteknologi kan utfordre skillet mellom arbeidstid og fritid. De lokale parter skal drøfte bruken av slik teknologi. Drøftelsene skal blant annet inneholde:
- Arbeidsgivers forventinger
- Hvordan teknologien benyttes
Når de lokale parter anser det nødvendig kan det inngås særavtale for å regulere elementer rundt denne paragrafen i henhold til HA Del A § 4-5.»
Databriller
Forskrifter til arbeidsmiljøloven har lenge hatt bestemmelser om at der det er nødvendig med briller i forbindelse med skjermbruk skal arbeidsgiver dekke utgifter til dette inklusive en synsundersøkelse.
Les mer om dette på Arbeidstilsynets sider, §14-4
Partene i Energiavtale II har valgt å løfte disse bestemmelsene fram «i lyset» da ikke alle kjenner til hvilke rettigheter som foreligger.
Bærekraft og klima
Bestemmelsene er omarbeidet litt og løftet inn i avtalen fra å være en protokolltilførsel. Hovedprinsippet er det samme, at bærekraft og klima skal være en del av de lokale partssamarbeidet.
Protokolltilførsel 1 om bonus
Denne er videreført fra avtalen gjeldende fra 2020 til 2022.
Protokolltilførsel 2 om likestilling
Denne er videreført fra avtalen gjeldende fra 2020 til 2022.
Protokolltilførsel 3 om pålagt reisevirksomhet som faller utenfor arbeidstiden
- Dette er et gammelt problemkompleks som ennå ikke har funnet sin endelige løsning. NITO har i mange år hevdet at arbeidstaker som må reise i arbeidsgivers tjeneste utenom ordinær arbeidstid ikke skal ha dette registrert som fritid, men fullt og helt som arbeidstid. NITO har ikke vært alene om å hevde dette og det har vært forsøkt å få etablert kollektive og enstydig løsninger innenfor mange avtaleområder i norsk arbeidsliv – privat sektor som offentlig, forteller Steinhaug.
- Hovedtariffavtalen i staten har kommet nærmest i å definere noe «brukbart». Så langt har ingen lykkes helt og fullt. Vi vet imidlertid at en del lokale arbeidsgivere har sett det urimelig i situasjonen og har inngått tilfredsstillende lokale avtaler som definerer reisevirksomhet, sier han.
- Dette er positivt, men en god del har ikke bestemmelser i det hele tatt. Dessuten finnes det både nasjonale domsavgjørelser og tilsvarende fra EU-retten der man kan finne støtte for arbeidstakersidens syn, sier Steinhaug.
- Saken var også oppe i forbindelse med revisjonen av Energiavtale II. Det endte opp med noe vi i alle fall kan kalle ett skritt i riktig retning. Det ligger sågar en innrømmelse i at partene er enige om at man må finne en løsning på det sakskomplekset på sikt.
Teksten i den nye protokolltilførselen er følgende:
«De sentrale parter er innstilt på at regulering av forhold knyttet til pålagt reisevirksomhet utenom den ordinære arbeidstiden må finne sin løsning på sikt. Et element i dette er hvordan andre avtaleområder velger å avtalefeste forholdet. Inntil dette skjer vises det til § 13-1.1.»
§ 13-1.1. hjemler nemlig det som antydes foran, at det er fullt mulig å ta tak i problemet lokalt og finne en løsning. NITO har ingen problemer med å anbefale at lokale tillitsvalgte tar dette opp med egen arbeidsgiver for å komme fram til en løsning en gang for alle. Teksten i § 13 sier nemlig:
«Ved pålagt reisevirksomhet som faller utenfor den ordinære arbeidstiden skal det forhandles lokalt om kompensasjon. Fra forhandlingene settes det opp protokoll.
De sentrale parter understreker viktigheten av å gjennomføre slike forhandlinger. Eventuelle brudd på forhandlingsplikten tas opp med de sentrale partene.
Dette gjelder ikke for arbeidstakere som er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven.
Ved uenighet vises det til Hovedavtalen Del A § 6-2.»
- Det viktigste i teksten foran er at det skal forhandles, underforstått at de lokale parter pålegges å prøve å komme fram til en omforent løsning. Den enkleste løsningen vil være å være tydelig på at reisetid er arbeidstid helt og fullt framfor å konstruere mellomløsninger der bare deler av reisetiden medregnes, avslutter Steinhaug.