Gå til innhold

Ord og uttrykk i lønnsoppgjøret

I arbeidet med lønn og lønnsforhandlinger dukker det opp mange ord og uttrykk som ikke er like dagligdags i språket for øvrig. Her finner du forklaring på noen av de mest brukte.

Snakkeboble Foto: GettyImages

A - F

AFP (Avtalefestet pensjon)

Avtalefestet pensjon (AFP) kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen din. Det er store forskjeller mellom ordningene i privat og offentlig sektor.

Som navnet tilsier, er dette er en ordning som er en del av tariffavtalene. I privat sektor er det mange som ikke har krav på AFP, mens i offentlig sektor er alle arbeidstakere omfattet.

En fellesnevner mellom privat og offentlig sektor er at du må være tilsluttet ordningen på det tidspunkt du ønsker å ta ut AFP. Og i begge sektorer kan uttak tidligst skje når du er 62.

Les mer om avtalefestet pensjon (AFP)

Datolønnsvekst

Hvor mye mer en har fått i lønn fra en dato til en annen, for eksempel fra 1. mai ett år til det neste.

Når en bruker datolønnsvekst forholder en seg ikke til overheng og glidning, noe som gjør lønnsveksten lettere å beregne enn om en bruker årslønnsvekst. 

Forhandlingsforslag

Forslag til lønnstillegg og endringer i tariffavtalen som partene er blitt enige om gjennom forhandlinger – uten meklingsmyndighetenes bistand.

Ved hovedoppgjør blir forhandlingsforslag godkjent – eller forkastet – gjennom uravstemning blant de medlemmene forslaget gjelder for. Det må ikke nødvendigvis ut til uravstemning. Forslaget kan også godtas over bordet av forhandlingsutvalgene. Det kommer an på mandatet i organisasjonen. I NITO varierer dette mellom forhandlingsområdene.

Forhandlingsrett

Den rett de ansatte og bedriften har til gjennom sine tillitsvalgte og organisasjoner å kreve forhandlinger med motparten om lønns- og arbeidsvilkår.

Fredsplikt

Etter at en tariffavtale er inngått inntrer fredsplikten for den perioden avtalen gjelder. Det er ikke tillat å streike i den perioden en tariffavtale (tariffperioden) gjelder for å oppnå endringer i tariffavtalen – dette i henhold til hovedavtalene og tjenestetvistloven/arbeidstvistloven. Lovlig tariffstreik kan bare gjennomføres i to situasjoner:

  • I forbindelse med tariffoppgjør, når gammel tariffavtale er utløpt og etter at mekling er forsøkt
  • I forbindelse med krav om oppretting av tariffavtaler, også her etter at mekling er forsøkt
Frontfagsmodellen

Omtales også som Aukrustmodellen/Aukrustdoktrinen etter Statistisk Sentralbyrås tidligere direktør, Odd Aukrust. Det var som leder for et utvalg som forberedte lønnsoppgjøret i 1966 at Aukrust formulerte doktrinen om at norsk økonomi på lang sikt er avhengig av at lønnsveksten holdes innenfor de rammene konkurranseutsatt industri kan tåle. Derfor bør denne industrien forhandle først og fastlegge rammene i tariffoppgjørene.

Selv om NITO forhandler lokalt i den enkelte bedrift i det private næringslivet, så støtter organisasjonen modellen som et prinsipp. Frontfaget skal imidlertid ikke brukes som et tak i det enkelte oppgjør. Modellen er ment å være en norm over tid.

G - K

Generelt tillegg

Lønnstillegg som gis til alle som er omfattet av den/de tariffavtalen(e) det forhandles om. Tillegget kan gis ved at alle får økt lønna med et bestemt kronebeløp (kronetillegg) eller ved at lønningene økes med en bestemt prosentsats (prosenttillegg).

Kronetillegg brukes gjerne for å gi et lønnsoppgjør en viss lavlønnsprofil. I lønnsoppgjørene blir det generelle tillegget ofte supplert med spesielle lavlønnstillegg, for eksempel ved at minstelønnssatsene økes mer enn det generelle tillegget. NITO er helst for prosenttillegg fremfor kronetillegg.

Glidning

Lønnsglidning, ofte bare kalt glidning, angir forskjellen mellom total lønnsøkning i en bestemt periode og tariffmessig lønnsøkning i den samme perioden. Glidningen blir dermed en restpost.

Glidning er et sammensatt lønnsbegrep som blant annet kan omfatte lønnstillegg som er gitt ved lokale forhandlinger på de enkelte arbeidsplasser, økt fortjeneste pga. økt akkord eller økt bruk av skiftarbeid eller strukturelle endringer i sysselsettingen, for eksempel gjennom forskyvninger i timeverkene mellom bransjer med ulikt lønnsnivå.

Hovedavtale

Hovedavtalene inneholder de grunnleggende spillereglene i arbeidslivet. Her finnes de generelle bestemmelsene om forhandlings- og samarbeidsforhold mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, reglene for medbestemmelse. Hovedavtalene regulerer ikke lønn.

Hovedtariffavtale/overenskomst

Den delen av tariffavtalen som inneholder de konkrete bestemmelsene om lønn og arbeidsvilkår og som revideres ved tariffoppgjørene, som regel i et hovedoppgjør.

Interessetvist

En tvist mellom en arbeidsgiver/arbeidsgiverforening og en fagforening om opprettelse eller fornyelse av en tariffavtale.

Kjøpekraft

Den inntekt man har igjen når skatt og prisstigning er trukket fra. Kalles også for disponibel reallønn.

Konfliktberedskap/streikeberedskap

Konfliktberedskap/streikeberedskap gjennomføres i alle sektorer (stat, kommune, Oslo kommune, Spekter helse, SAN og Virke HUK) i forkant av et hvert tariffoppgjør. Ansvarlig for konfliktberedskapsarbeidet i hver sektor er sentrale konfliktberedskapsutvalg i Akademikerne (KBU-K i kommune, KBU-OK i Oslo kommune, KBU-H i Spekter helse og KABU-S i staten). Det er de sentrale konfliktberedskapsutvalgene som legger fram forslag for forhandlingsutvalget i den enkelte sektor, og forhandlingsutvalget som vedtar endelig streikeuttak.

Lokale konfliktberedskapsutvalg/ streikekomiteer opprettes ved hvert uttakssted, og det er de som har det praktiske arbeidet med bl. a. navnelister og avvikling av en eventuell streik ved det enkelte uttakssted/virksomhet – i tett samarbeid med det sentrale konfliktberedskapsutvalget.

Konsumprisindeksen – KPI

Statistisk sentralbyrås indeks for å måle prisutviklingen. I tariffsammenheng er det konsumprisindeksen som forteller hvor store lønnstilleggene må være for at lønnstakerne skal opprettholde reallønna.

L - N

Lockout

Arbeidsgivers kampmiddel og består i at de ansatte stenges ute fra arbeidsplassen. Samme regler gjelder for varsling og iverksetting av lockout som ved streik.

Lokal avtale

En avtale som er ferdig forhandlet mellom organisasjonens lokale ledd og virksomheten/bedriften, og som kommer i tillegg til de sentrale tariffavtalene virksomheten/bedriften er omfattet av.

Lokale forhandlinger

Forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår som finner sted mellom partene i den enkelte virksomhet/bedrift.

Lønnsmasse

Summen av den årlige grunnlønnen til NITO-medlemmene som omfattes av lønnsforhandlingene, for eksempel alle medlemmene i en bedriftsgruppe.

Lønnsnemnd

Partene i et tariffoppgjør kan bli enige om at de frivillig overlater til ei nemnd å finne en løsning hvis forhandlingene låser seg. Vanligvis overlates saken da til Rikslønnsnemnda. Dette kalles frivillig lønnsnemnd.

Tvungen lønnsnemnd er myndighetenes tvangstiltak for å stoppe en åpen arbeidskonflikt. Bruk av tvungen lønnsnemnd krever et eget lovvedtak i Stortinget i hvert enkelt tilfelle. Vanligvis vil partene avvikle en konflikt når Regjeringen varsler at den vil foreslå tvungen lønnsnemnd. Også ved tvungen lønnsnemnd er det Rikslønnsnemnda som fastsetter resultatet av tariffoppgjøret. Enten det er snakk om frivillig eller tvungen lønnsnemnd er det resultatet.

Rikslønnsnemnda kommer fram til en endelig avgjørelse og kan ikke ankes. NITO mener generelt at virkemiddelet bør unngås.

Lønnsoppgjør

Brukes som samlebetegnelse på alle former for lønnsforhandlinger på nasjonalt nivå – enten det er snakk om et mellomoppgjør eller et hovedoppgjør (tariffoppgjør).

Lønnsvekst

Se datolønnsvekst og årslønnsvekst.

Mekling

Hvis partene ikke greier å forhandle seg fram til enighet om oppretting eller revisjon av tariffavtale, kan de gå til arbeidskamp (streik/lockout) for å presse gjennom sine krav – men ikke før mekling er forsøkt. Både tjenestetvistloven (gjelder for statssektoren) og arbeidstvistloven (gjelder for øvrige sektorer) fastslår dette.

Meklingsforslag

I sluttfasen av en mekling legger gjerne meklingsmannen fram en skisse til løsning – hvis han mener avstanden mellom partene er liten nok til at det er grunnlag for det. Vanligvis krever meklingsmannen at partene sier ja eller nei til skissen. Videre forhandlinger om justeringer av skissen blir det normalt ikke åpnet for.

Hvis partene anbefaler skissen blir den vanligvis sendt ut til uravstemning og omtales da gjerne som meklingsforslag. Unntaksvis hender det også at fagforbund aksepterer at et meklingsforslag blir sendt ut til uravstemning selv om forbundet ikke kan anbefale medlemmene å stemme ja.

Mellomoppgjør

Et tariffoppgjør i året mellom to hovedtariffoppgjør. Her forhandles det i hovedsak om økonomi, - lønnsregulering for annet avtaleår. Forhandlingene føres vanligvis med bakgrunn i både pris- og lønnsutvikling i første avtaleår og utsiktene for annet avtaleår.

Minstelønn

En nedre lønnsgrense som garanteres i tariffavtalen. Ingen som omfattes av avtalen kan lønnes lavere enn minstelønn.

O - S

Overheng

Betegnelse på forskjellen mellom gjennomsnittsinntekten i et kalenderår og lønnsnivået ved slutten av året. Det forteller dermed hvor stor årslønnsveksten fra ett år til det neste vil bli hvis det ikke gis lønnstillegg i det siste året. Hvis alle lønnstillegg ble gitt med virkning fra 1. januar, ville lønnsoverhenget per definisjon være null og det ville være unødvendig å beregne det.

overheng.jpg

Siden lønnstillegg gis på ulike tidspunkter, er det nødvendig å beregne lønnsoverheng og årslønnsvekst for å kunne sammenlikne lønnsutviklingen for ulike lønnstakergrupper fra ett år til det neste. Størrelsen på overhenget kan variere betydelig, både fra bransje til bransje og fra år til år. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng til neste år enn tilsvarende tillegg som gis tidlig i året.

Overheng er en økonomisk beregning som synliggjør budsjettkonsekvenser, og da gjerne på makroøkonomisk nivå.

Overhenget beregnes av den gjennomsnittlige månedslønnen basert på alle ansatte og er ikke knyttet til identiske personer.

Overheng er ikke noe som de ansatte får utbetalt, men en beregnet merkostnad.

Plassfratredelse

Plassfratredelse er en navneliste over hvem som vil bli tatt ut i streik. Denne leverer vi til arbeidsgiver minst fire dager før en streik kan gjennomføres. 

Plassoppsigelse

Plassoppsigelse betyr at det sendes en melding til arbeidsgivermotparten og Riksmekler om at det nå er en tvist. Den inneholder en liste over hvilke virksomheter og hvor mange medlemmer en potensiell streik kan omfatte.

Pott

Et bestemt beløp avsatt til et bestemt formål ved et tariffoppgjør. Særlig i offentlig sektor har det vært vanlig at en mindre del av den totale økonomiske rammen for et lønnsoppgjør blir avsatt i en pott til lokale lønnsjusteringer.

Potten fordeles etter lokale forhandlinger, men de sentrale partene kan gi føringer for hvordan den skal benyttes, for eksempel til å rette opp lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. I avtaleområde privat overlater man til arbeidsgiver å fordele den lokale potten etter at man har blitt enige om pottens størrelse.

Reallønnsvekst

Dette er et uttrykk for hvordan verdien av lønnen din utvikler seg og er et viktig begrep i tariffoppgjøret.

For å finne reallønnsutviklingen må du ta utgangspunkt i nominell lønn, altså det eksakte kronebeløpet du har i lønn, og så justere for det som går tapt gjennom prisstigningen, representert ved for eksempel konsumprisindeksen (KPI).

Dersom du får et lønnstillegg på 3 % og inflasjonen er 2 %, vil din reallønn gå opp med 1 %.

Rettstvist

En tvist om forståelsen av innholdet i en tariffavtale.

Riksmekleren

Riksmekleren er en faglig uavhengig institusjon som har til oppgave å mekle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet, dvs tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler, for å forhindre at partenes uenighet i et tariffoppgjør ender i streik. Les mer om Riksmeklingsinstituttet på deres nettsider

Sentrale forhandlinger

Tariffoppgjør hvor det alt vesentlige avtales direkte mellom hovedorganisasjonene.

Streik/konflikt

Streik er arbeidsnedleggelse og arbeidstakernes maktmiddel for å få gjennomslag for sine krav. Det skilles mellom to typer streik i Norge; tariffstreik og politisk streik.

Tariffstreik: Streik gjennomføres enten for å få gjennomslag for sine krav i forbindelse med revisjon av en tariffavtale eller for å få gjennomslag ved inngåelse av en tariffavtale i en virksomhet/bedrift. Det er kun i disse situasjonene at en lovlig tariffstreik kan gjennomføres.

Normal prosedyre ved en tariffstreik:

  • Gammel tariffavtale sies opp (både ved hovedoppgjør og mellomoppgjør), normalt med tre måneders varsel
  • Dersom forhandlingene ikke fører fram går forhandlingene til tvungen mekling
  • Man må levere streikevarsel; plassoppsigelse senest innen 14 dager før, og plassfratredelse senest innen fire dager før en konflikt/streik kan iverksettes.

Politisk streik: Hovedavtalene gir anledning til å gjennomføre politiske streiker på hvilket som helst tidspunkt – også i tariffperioden (fredstid) når tariffstreik er forbudt. Politiske streiker gjennomføres vanligvis for å påvirke de politiske myndighetenes behandling av en bestemt sak.

Streikebryteri

For den som er i streik: Streik er arbeidsnedleggelse. Den som tas ut i streik har fått sitt arbeidsforhold midlertidig suspendert og skal med umiddelbar virkning legge ned sitt arbeid og forlate arbeidsplassen/ikke møte opp på jobb som normalt ved arbeidstidens begynnelse. Det er fra streikens begynnelse ikke adgang til å utføre de arbeidsoppgaver en normalt skulle utført – dette gjelder også arbeid en har mulighet til å utføre via mobiltelefon eller bærbar pc. Det er heller ikke adgang for andre arbeidstakere til å utføre det arbeidet til en som er i streik. Dette kalles streikebryteri.

For den som ikke er i streik: Oppsatte arbeidsplaner skal følges, og det er ikke anledning til å endre på arbeidsplaner etter at en eller flere organisasjoner har levert plassfratredelse. Under en streik kan ikke ikke-streikende pålegges andres arbeidsoppgaver slik det er vanlig å gjøre ved sykdom eller annet fravær. Dersom dette skjer, er det streikebryteri.

Stillingskode

I det statlige og kommunale lønnssystem har alle stillinger en kode. I staten har alle stillingskoder en definert minstelønn, mens den i kommunene definerer om du er omfattet av sentrale eller utelukkende lokale lønnsforhandlinger. Man kan ha annen arbeidstittel enn den som hører til stillingskoden.

T - Å

Tariffavtale

En kollektiv avtale om lønns- og arbeidsvilkår mellom en arbeidstakerorganisasjon og en bedrift/virksomhet eller arbeidsgiverorganisasjon.

I dag er de aller fleste tariffavtaler landsomfattende avtaler mellom fagforbund/-hovedorganisasjon og deres motparter på arbeidsgiversiden. Tariffavtalen består av to deler: Hovedavtalen (del 1) og overenskomsten (del 2).

De aller første tariffavtalene i Norge ble inngått i 1870-årene. Verkstedsoverenskomsten mellom Jern- og Metallarbeiderforbundet og Norsk Arbeidsgiverforening fra 1907 er den første landsomfattende tariffavtalen i Norge.

Tariffperiode

Den perioden en tariffavtale gjelder for. I Norge har det lenge vært alminnelig med toårige tariffavtaler som har innebygd en mulighet for å forhandle om lønnsregulering midtveis i perioden.

TBU

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) legger til rette for at partene i arbeidslivet og myndighetene har en best mulig felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi.

Utvalget utarbeider vanligvis to rapporter hvert år. En rapport blir laget før lønnsoppgjørene - en foreløpig utgave i slutten av februar og en endelig utgave i slutten av mars. Rapporten gir oversikt over lønns- og prisutviklingen, samt utviklingen i konkurranseevnen overfor utlandet. Den andre rapporten kommer i juni og er en oppsummering av lønnsoppgjørene.

Økonomisk ramme

Angir hvor mye lønnstillegg og andre endringer i tariffavtalen koster arbeidsgiverne. Vanligvis angis den økonomiske rammen ved å beregne hvor stor prosentvis årslønnsvekst den vil føre til.

Årslønnsvekst

Angir endringen i gjennomsnittlig årslønn fra et år til det neste. Både lønnsoverheng, tariffbestemte lønnstillegg og lønnsglidning inngår i gjennomsnittslønnen. Beregning av årslønnsveksten er derfor en velegnet metode for å sammenlikne den samlede lønnsveksten i ulike bransjer.

Spørsmål om lønn eller dine rettigheter?

NITOs temasider om lønn og arbeidsliv (fra A til Å)

Publisert: Sist oppdatert: