Gå til innhold

Ord og uttrykk i lønnsoppgjøret

I arbeidet med lønn og lønnsforhandlinger dukker det opp mange ord og uttrykk som ikke er like dagligdags i språket for øvrig. Her finner du forklaring på noen av de mest brukte.

A

AFP (Avtalefestet pensjon)

Tidligpensjonsordning som ble forhandlet fram ved tariffoppgjøret i 1988 og iverksatt året etter. Aldersgrensen for å bli AFP-pensjonist var fra starten 66 år. Siden er aldersgrensen gradvis senket til 62 år. AFP er en del av tariffavtalene. Hovedkravene for å kunne få slik pensjon er at du må være «reell arbeidstaker» på tidspunktet det søkes om AFP og at bedriften må ha vært omfattet av tariffavtale i minst to år. AFP-pensjonen kan maksimalt utgjøre 70 prosent av tidligere inntekt.

D

Datolønnsvekst

Tillegg i lønn fra en dato til en annen, for eksempel fom 1. mai ett år til det neste. Når en bruker datolønnsvekst forholder en seg ikke til overheng og glidning, hvilket gjør det lettere å beregne sammenlignet med årslønnsvekst

Disponibel reallønn (kjøpekraft)

Den inntekt man har igjen når skatt og prisstigning er trukket fra. Kalles også for kjøpekraft.

E

Etterslep

Betegnelsen for manglende lønnsutvikling for grupper som i løpet av en tariffperiode ikke har hatt lønnsglidning, eller mindre lønnsglidning enn gjennomsnittet. Gjennom et eget tillegg kan de få jevnet ut forskjellen.

F

Forhandlingsforslag

Forslag til lønnstillegg og endringer i tariffavtalen som partene er blitt enige om gjennom forhandlinger – uten meklingsmyndighetenes bistand. Ved hovedoppgjør blir forhandlingsforslag godkjent – eller forkastet – gjennom uravstemning blant de medlemmene forslaget gjelder for. Det må ikke nødvendigvis ut til uravstemning. Forslaget kan også godtas over bordet av forhandlingsutvalgene. Det kommer an på mandatet i organisasjonen. I NITO varierer dette mellom forhandlingsområdene.

Forhandlingsrett

Den rett de ansatte og bedriften har til gjennom sine tillitsvalgte og organisasjoner å kreve forhandlinger med motparten om lønns- og arbeidsvilkår.

Fredsplikt

Både hovedavtalene og arbeidstvistloven slår fast at det ikke er tillatt å streike i den perioden en tariffavtale gjelder (tariffperioden) for å oppnå endringer i tariffavtalen, eller fremme krav som har tilknytning til tariffavtalen. Lovlig tariffstreik kan bare gjennomføres i to situasjoner: 1 – I forbindelse med tariffoppgjør – og da først etter at den gamle tariffavtalen er utløpt og etter at mekling er forsøkt. 2 – I forbindelse med krav om oppretting av tariffavtale. Også i slike situasjoner skal mekling forsøkes før man går til streik.

Frontfagmodellen

Omtales også som Aukrustmodellen/Aukrustdoktrinen etter Statistisk Sentralbyrås tidligere direktør, Odd Aukrust. Det var som leder for et utvalg som forberedte lønnsoppgjøret i 1966 at Aukrust formulerte doktrinen om at norsk økonomi på lang sikt er avhengig av at lønnsveksten holdes innenfor de rammene konkurranseutsatt industri kan tåle. Derfor bør denne industrien forhandle først og fastlegge rammene i tariffoppgjørene. Selv om NITO forhandler lokalt i den enkelte bedrift i det private næringslivet, så støtter organisasjonen modellen som et prinsipp.

G

Generelt tillegg

Lønnstillegg som gis til alle som er omfattet av den/de tariffavtalen(e) det forhandles om. Tillegget kan gis ved at alle får økt lønna med et bestemt kronebeløp (kronetillegg) eller ved at lønningene økes med en bestemt prosentsats (prosenttillegg).

Kronetillegg brukes gjerne for å gi et lønnsoppgjør en viss lavlønnsprofil. I lønnsoppgjørene blir det generelle tillegget ofte supplert med spesielle lavlønnstillegg, for eksempel ved at minstelønnssatsene økes mer enn det generelle tillegget. NITO er helst for prosenttillegg fremfor kronetillegg.

Glidning

Se Lønnsglidning.

H

Hovedavtale

Hovedavtalene inneholder de grunnleggende spillereglene i arbeidslivet. Her finnes de generelle bestemmelsene om forhandlings- og samarbeidsforhold mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Hovedavtalene regulerer ikke lønn. Hovedavtalen inngår som del 1 i alle tariffavtaler, men den har lengre løpetid enn overenskomsten (tariffavtalens del 2) og revideres ikke ved tariffoppgjørene.

I

Interessetvist

En tvist mellom en arbeidsgiver/arbeidsgiverforening og en fagforening om opprettelse eller fornyelse av en tariffavtale.

K

Konsumprisindeksen – KPI

Statistisk sentralbyrås indeks for å måle prisutviklingen. I tariffsammenheng er det konsumprisindeksen som forteller hvor store lønnstilleggene må være for at lønnstakerne skal opprettholde reallønna.

Kontaktutvalget

Heter egentlig Regjeringens kontaktutvalg for inntektsoppgjørene. Et organ for uformelle drøftelser i forkant av tariffoppgjørene, der regjeringen gjerne vil få fram sine synspunkter før partene setter seg ved forhandlingsbordet. Kontaktutvalget ble etablert i 1962 av Einar Gerhardsen for å lette samordningen mellom avtaleområdene. Alle de store hovedorganisasjonene møter i dag i kontaktutvalget. Se også TBU.

L

Lokal avtale

En avtale som er ferdig forhandlet mellom organisasjonens lokale ledd og virksomheten/bedriften, og som kommer i tillegg til de sentrale tariffavtalene virksomheten/bedriften er omfattet av.

Lokale forhandlinger

Forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår som finner sted mellom partene i den enkelte virksomhet/bedrift.

Lønnsglidning

Lønnsglidning angir forskjellen mellom total lønnsøkning i en bestemt periode og tariffmessig lønnsøkning i den samme perioden. Lønnsglidningen blir dermed en restpost.

Lønnsglidning er et sammensatt lønnsbegrep som bla. kan omfatte lønnstillegg som er gitt ved lokale forhandlinger på de enkelte arbeidsplasser, økt fortjeneste pga. økt akkord eller økt bruk av skiftarbeid eller strukturelle endringer i sysselsettingen, for eksempel gjennom forskyvninger i timeverkene mellom bransjer med ulikt lønnsnivå.

Lønnsnemnd

Partene i et tariffoppgjør kan bli enige om at de frivillig overlater til ei nemnd å finne en løsning hvis forhandlingene låser seg. Vanligvis overlates saken da til Rikslønnsnemnda. Tvungen lønnsnemnd er myndighetenes tvangstiltak for å stoppe en åpen arbeidskonflikt. Bruk av tvungen lønnsnemnd krever et eget lovvedtak i Stortinget i hvert enkelt tilfelle. Vanligvis vil partene avvikle en konflikt når Regjeringen varsler at den vil foreslå tvungen lønnsnemnd. Også ved tvungen lønnsnemnd er det Rikslønnsnemnda som fastsetter resultatet av tariffoppgjøret. Enten det er snakk om frivillig eller tvungen lønnsnemnd er det resultatet.

Rikslønnsnemnda kommer fram til en endelig avgjørelse og kan ikke ankes. NITO mener generelt at virkemiddelet bør unngås.

Lønnsoppgjør

Brukes som samlebetegnelse på alle former for lønnsforhandlinger på nasjonalt nivå – enten det er snakk om et mellomoppgjør eller et hovedoppgjør (tariffoppgjør).

Lønnsoverheng

Betegnelse på forskjellen mellom gjennomsnittsinntekten i et kalenderår og lønnsnivået ved slutten av året. Det forteller dermed hvor stor årslønnsveksten fra ett år til det neste vil bli hvis det ikke gis lønnstillegg i det siste året. Hvis alle lønnstillegg ble gitt med virkning fra 1. januar, ville lønnsoverhenget per definisjon være null og det ville være unødvendig å beregne det.

Siden lønnstillegg gis på ulike tidspunkter, er det nødvendig å beregne lønnsoverheng og årslønnsvekst for å kunne sammenlikne lønnsutviklingen for ulike lønnstakergrupper fra ett år til det neste. Størrelsen på overhenget kan variere betydelig, både fra bransje til bransje og fra år til år. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng til neste år enn tilsvarende tillegg som gis tidlig i året.

Overheng er en økonomisk beregning som synliggjør budsjettkonsekvenser, og da gjerne på makroøkonomisk nivå.

Overhenget beregnes av den gjennomsnittlige månedslønnen basert på alle ansatte og er ikke knyttet til identiske personer.

Overheng er ikke noe som de ansatte får utbetalt, men en beregnet merkostnad.

Les mer om lønnsoverheng her.

Lønnsvekst

Se Datolønnsvekst og Årslønnsvekst.

M

Mekling

Hvis partene ikke greier å forhandle seg fram til enighet om oppretting eller revisjon av tariffavtale, kan de gå til arbeidskamp (streik/lockout) for å presse gjennom sine krav – men ikke før mekling er forsøkt. Både tjenestetvistloven (gjelder for statssektoren) og arbeidstvistloven (gjelder for øvrige sektorer) fastslår dette.

Meklingsforslag

I sluttfasen av en mekling legger gjerne meklingsmannen fram en skisse til løsning – hvis han mener avstanden mellom partene er liten nok til at det er grunnlag for det. Vanligvis krever meklingsmannen at partene sier ja eller nei til skissen. Videre forhandlinger om justeringer av skissen blir det normalt ikke åpnet for.

Hvis partene anbefaler skissen blir den vanligvis sendt ut til uravstemning og omtales da gjerne som meklingsforslag. Unntaksvis hender det også at fagforbund aksepterer at et meklingsforslag blir sendt ut til uravstemning selv om forbundet ikke kan anbefale medlemmene å stemme ja.

Mellomoppgjør

Et tariffoppgjør i året mellom to hovedtariffoppgjør. Her forhandles det i hovedsak om økonomi, - lønnsregulering for annet avtaleår. Forhandlingene føres vanligvis med bakgrunn i både pris- og lønnsutvikling i første avtaleår og utsiktene for annet avtaleår.

Minstelønn

En nedre lønnsgrense som garanteres i tariffavtalen. Ingen som omfattes av avtalen kan lønnes lavere enn minstelønn.

O

Overenskomst

Den delen av tariffavtalen som inneholder de konkrete bestemmelsene om lønn og arbeidsvilkår og som revideres ved tariffoppgjørene, som regel i et hovedoppgjør.

Overheng

Se Lønnsoverheng.

P

Plassoppsigelse

Et uttrykk fra fagbevegelsens barndom som fortsatt brukes om en del av den prosedyren man må gjennom for å kunne sette i verk en lovlig tariffstreik. Plassoppsigelsen er et varsel om at konflikt kan bryte ut hvis mekling ikke lykkes og den må leveres motparten og riksmeklingsmannen senest 14 dager før en konflikt kan settes i verk. Dette er ren ryddighet. Skal man ta ut noen i streik, så er det viktig å fortelle arbeidsgiveren hvem de er.

Pott

Et bestemt beløp avsatt til et bestemt formål ved et tariffoppgjør. Særlig i offentlig sektor har det vært vanlig at en mindre del av den totale økonomiske rammen for et lønnsoppgjør blir avsatt i en pott til lokale lønnsjusteringer.

Potten fordeles etter lokale forhandlinger, men de sentrale partene kan gi føringer for hvordan den skal benyttes, for eksempel til å rette opp lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. I avtaleområde privat overlater man å fordele den lokalepotten til arbeidsgiverne etter at man har blitt enige om pottens størrelse.

R

Ramme

Se økonomisk ramme.

reallønnsvekst

Dette er et viktig begrep i tariffoppgjøret og er et uttrykk for hvordan verdien av lønnen din utvikler seg.

For å finne reallønnsutviklingen må du ta utgangspunkt i nominell lønn, altså det eksakte kronebeløpet du har i lønn, og så justere for det som går tapt gjennom prisstigningen, representert ved for eksempel konsumprisindeksen (KPI).

Dersom du får et lønnstillegg på 3 % og inflasjonen er 2 %, vil din reallønn gå opp med 1 %.

Rettstvist

En tvist om forståelsen av innholdet i en tariffavtale.

Riksmekler

Samfunnets mekanisme for å hindre at uenighet mellom partene i et tariffoppgjør ender i åpen arbeidskamp. Hvis partene ikke kommer til enighet og bryter forhandlingene, har de plikt til å orientere Riksmekleren slik at han/hun kan forsøke å mekle før uenigheten eventuelt fører til streik eller lockout.

S

Sentrale forhandlinger

Tariffoppgjør hvor det alt vesentlige avtales direkte mellom hovedorganisasjonene.

Stillingskode

I det statge og kommunale lønnssystemet har alle stillinger en kode. Disse kodene er igjen knyttet opp mot bestemte lønnstrinn i lønnsregulativet. Stillingskoden sier dermed noe om både stillingens innhold og lønnsnivå.

T

Tariffavtale

En kollektiv avtale om lønns- og arbeidsvilkår mellom en arbeidstakerorganisasjon og en bedrift/virksomhet eller arbeidsgiverorganisasjon.

I dag er de aller fleste tariffavtaler landsomfattende avtaler mellom fagforbund/-hovedorganisasjon og deres motparter på arbeidsgiversiden. Tariffavtalen består av to deler: Hovedavtalen (del 1) og overenskomsten (del 2).

De aller første tariffavtalene i Norge ble inngått i 1870-årene. Verkstedsoverenskomsten mellom Jern- og Metallarbeiderforbundet og Norsk Arbeidsgiverforening fra 1907 er den første landsomfattende tariffavtalen i Norge.

Tariffperioden

Den perioden en tariffavtale gjelder for. I Norge har det lenge vært alminnelig med toårige tariffavtaler som har innebygd en mulighet for å forhandle om lønnsregulering midtveis i perioden.

TBU

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene legger til rette for at partene i arbeidslivet og myndighetene har en best mulig felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi.

Utvalget utarbeider vanligvis to rapporter hvert år. En rapport blir laget før lønnsoppgjørene - en foreløpig utgave i slutten av februar og en endelig utgave i slutten av mars. Rapporten gir oversikt over lønns- og prisutviklingen, samt utviklingen i konkurranseevnen overfor utlandet. Den andre rapporten kommer i juni og er en oppsummering av lønnsoppgjørene.

Ø

Økonomisk ramme

Angir hvor mye lønnstillegg og andre endringer i tariffavtalen koster arbeidsgiverne. Vanligvis angis den økonomiske rammen ved å beregne hvor stor prosentvis årslønnsvekst den vil føre til.

Å

Årslønnsvekst

Angir endringen i gjennomsnittlig årslønn fra et år til det neste. Både lønnsoverheng, tariffbestemte lønnstillegg og lønnsglidning inngår i gjennomsnittslønnen. Beregning av årslønnsveksten er derfor en velegnet metode for å sammenlikne den samlede lønnsveksten i ulike bransjer.

Til toppen

Publisert: Sist oppdatert: