Gå til innhold

Overheng - hva er det?

Overheng er et begrep som enkelte arbeidsgivere tar i bruk under lønnsforhandlinger. NITO ønsker ikke at overheng brukes som en faktor eller et kriterium i forhandlinger for våre grupper. Forhandlingene skal baseres på de kriterier som er beskrevet i overenskomsten eller tariffavtalen.

Hva er overheng?

Overheng beskriver nivåforskjellen mellom gjennomsnittslønnen ved utgangen av året, målt mot gjennomsnittet for året.

Differansen som som regel utgjør et positivt tall, er det beregnede overhenget. Overheng er med andre ord ikke noe som du får utbetalt, men en økonomisk beregnet størrelse som sier noe om de budsjettmessige virkningene forrige års lønnsutvikling har for det nye året. 

Overhenget gir dermed uttrykk for den lønnsveksten som vil komme i det etterfølgende år selv om det ikke gis lønnstillegg. Overheng som begrep anvendes stort sett for hele tariffområdet samlet. 

Overheng anbefales ikke brukt i lokale forhandlinger, og enkelte avtaleområder (for eksempel Privat) er omforent i synet på at overheng ikke skal benyttes. Regnemetoden forutsetter at det brukes kalenderårsmodell og er typisk for sentrale oppgjør i statlig og delvis i kommunalt avtaleområde.

Overhenget beregnes av den gjennomsnittlige månedslønnen basert på alle ansatte og er ikke knyttet til identiske personer. Overhenget beregnes statistisk av TBU (teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene) hvert år samlet for alle områder og for hvert enkelt avtaleområde.

Hva skyldes overhenget?

Et beregnet overheng kan ha flere årsaker. De viktigste er:

  • Lønnsreguleringen skjer ikke 1. januar hvert år, men 1. mai, 1. juni eller seinere i året. Jo seinere i året lønnsreguleringen skjer, jo større blir det beregnede overhenget.
  • Endringer i lønnsmassen som en følge av økt eller redusert bemanning sammen med lønnsreguleringer gjennom året, vil påvirke størrelsen på overhenget.

Hvorfor regne ut overhenget?

Overheng er arbeidsgivers beregning. Overheng er en merkostnad på lønnsbudsjettet beregnet på årsbasis. Overheng er en relevant og viktig størrelse for arbeidsgiver som gir oversikt over den økonomiske belastningen som lønningene totalt utgjør. Dette handler rett og slett om budsjettberegninger. Det betyr imidlertid ikke at det beregnede overhenget skal inngå som et element i beregningen av lønnsoppgjøret eller at det skal være et forhandlingstema under lønnsforhandlingene.

Hvordan regne ut overhenget?

Overheng brukes når en ramme for lønnsutvikling skal beregnes på årsbasis (årslønnsvekst). I et slikt regnestykke er det av vesentlig betydning når på året lønnsreguleringen skjer. Som et eksempel skal en lønnsregulering på 1.5 % for året skje pr 1. januar.

Partene i forhandlingene kan imidlertid bli enige om å skyve tidspunktet for forhandlingene til et seinere tidspunkt med den konsekvensen at beløpet for lønnsreguleringen blir høyere. Dersom 1,5 % skyves til 1. juli vil oppgjøret kun få kostnad for 6 av 12 måneder, altså halvparten. Lønnsreguleringen kan dermed justeres opp til 3 % (det dobbelte) innenfor den samme kalenderårsrammen på 1,5 %.

Ulempen er at denne omregningen vil virke inn på overhenget for neste år. Dersom alle månedslønninger justeres 1,5 % fra 1. januar, vil selve  lønnsoppgjøret ikke påvirke overhenget for det påfølgende året. Men dersom lønnsjusteringen avtales til 3 % fra 1. juli, vil det gi et overheng på 1,5 %.

Konsekvenser ved bruk av overheng

Overheng kan beregnes på nasjonalt nivå, for hvert avtaleområde, for en definert bransje, for en yrkesgruppe eller for en bestemt virksomhet. Overheng som er beregnet for en svært stor gruppe av lønnstakere er imidlertid en lite brukbar økonomisk størrelse i lokale lønnsforhandlinger.

Et gjennomsnittlig overheng sier ingenting om variasjonene innenfor gruppen. Enkelte grupper kan ha hatt en svært god lønnsutvikling gjennom hele året – også utenom selve lønnsoppgjøret (glidning) – noe som vil gi en høy lønnsvekst, mens andre grupper kan ha hatt lav lønnsvekst.

Dersom partene i lønnsforhandlingene skal bruke et gjennomsnittlig overheng for alle lønnstakere som en faktor i lønnsforhandlingene, vil dette derfor kunne slå svært uheldig ut for noen grupper. Bruk av overheng som en faktor i lønnsoppgjørene, legitimerer en beregning som tilsier at "alle" skal behandles under ett.

Ved å bruke overheng vil forventet glidning og en ramme for forhandlingene fort dukke opp og vi havner i en situasjon hvor alle lønnstakere skal ha samme resultat i forhandlingene. NITO mener dette bidrar til å svekke den frie forhandlingsretten og gjør betraktninger om overheng svært dårlig egnet som faktor i lokale forhandlinger.

Konklusjon – NITO forhandler fra dato til dato

I lokale forhandlinger slik NITOs grupper gjør det i privat sektor, er det ikke vanlig å benytte kalenderårsmodell i lønnsforhandlingene. I forhandlingene blir partene enige om det enkle forhold at lønningene skal justeres med en viss prosent (altså den disponible rammen), alternativt kronebeløp (timetillegg eller månedslønn) fra og med en avtalt dato - såkalt datolønnsvekst.

Publisert: Sist oppdatert: