Gå til innhold
Bioingeniørene Emma Grete Feyling Haare (til venstre) og Liv Berntzen Larsen har vært kolleger ved Drammen sykehus i 50 år.
Medlemsfordeler

50 år som bioingeniører

NITO-medlemmene Liv Berntzen Larsen og Emma Grete Feyling Haare har jobbet sammen som bioingeniører på Drammen sykehus i 50 år.

Larsen og Haare, som jobber som henholdsvis assisterende seksjonsleder og kvalitetskontakt på medisinsk biokjemi ved sykehuset i Drammen, utdannet seg på 1970-tallet til det som da het fysiokjemiker, men som senere endret profesjonsnavn til bioingeniør.

De to syntes utdanningen hørtes spennende ut, siden begge var interessert i både kjemi og bruk av instrumenter.

50 år er lang tid?

- Ja, i disse dager det jo ganske uvanlig å være så lenge på samme arbeidsplass, i tillegg er det jo ekstra spesielt at vi er to personer som har jobbet på samme enhet i så mange år, sier de.

Begge påpeker at med en arbeidshverdag som opp igjennom årene har vært både utfordrende og variert, så har de aldri angret på verken valg av yrke eller arbeidssted.

De har heller ingen umiddelbare planer om å pensjonere seg: - Tvert imot! Vi fortsetter i en alder av 69 år, og jobber videre i full stilling, men innser jo at vi er i slutten av karrieren og ikke i starten. 

Enorm teknologisk utvikling

Begge har opplevd store endringer innen bioingeniørfaget i løpet av de 50 årene de har vært i yrket.

- Det har vært en enorm utvikling i faget, sier Larsen og Haare. - Tidligere utførte vi de fleste oppgavene manuelt, og alt tok mye lengre tid.

Ved Drammen sykehus har vi imidlertid gjennom årene ligget langt fremme på IT- og instrumentsiden. Nå er de fleste analysene automatisert, instrumentene har blitt mer nøyaktige, og vi får mer ut av dem kapasitetsmessig.

Naturlig å være fagorganisert

Både Larsen og Haare har vært NITO-medlemmer i en årrekke, og synes det er viktig at alle arbeidstakere organiserer seg.

- For meg er det en selvfølge å være fagorganisert, sier Larsen, som også har engasjert seg lokalt i det som tidligere het Bioingeniørforbundet.

Hektisk i pandemitiden

Som bioingeniører har de det siste halve året hatt hendene fulle som følge av koronapandemien.

- Her har det tidvis vært unntakstilstand, og det har vært ekstremt mye gjøre. Vi har vært svært nøye med både å holde avstand og benytte beskyttelsesutstyr, og vi har heldigvis klart å unngå smitte blant våre ansatte på enheten, forteller Larsen.

Trenger bioingeniører i framtida

Norge trenger bioingeniører og deres biomedisinske og tekniske kompetanse for å møte framtidas behov i helsevesenet.

- For å være bioingeniør kreves det både selvstendighet og nøyaktighet, og utdanningen gir mange muligheter til å jobbe og videreutdanne seg innenfor en rekke ulike laboratoriespesialiteter, sier Haare.  

Begge vil oppfordre unge til å velge bioingeniøryrket. - Det er et meget interessant yrke som både er meningsfullt og viktig for helsesektoren, avslutter Larsen.

Les mer om Bioingeniørfaglig institutt

Aktuelle saker om bioingeniører


Alle aktuelle saker fra NITO
Publisert: Sist oppdatert: