Mari Darell er bioingeniør, og fagansvarlig for obduksjon og nedlegging på patologienheten ved Nordlandssykehuset i Bodø.

- Jeg har jobbet på avdelingen siden 1993, forteller hun.

- Etter noen år ble jeg spurt om obduksjon var en oppgave jeg kunne tenke meg å holde på med. En forutsetning for å være obduksjonstekniker, er om man er i stand til å håndtere arbeidet fysisk og psykisk. Etter å ha observert en tid valgte jeg å ta på meg oppgaven.

Siden da har hun både rekruttert og lært opp andre bioingeniører til å bli obduksjonsteknikere.

Fra venstre mot høyre: Mari Darell, Hege Eldevik Brå og Kristin Bergrabb i obduksjonssalen.
Fra venstre mot høyre: Mari Darell, Hege Eldevik Brå og Kristin Bergrabb i obduksjonssalen.

Sammen med kollegene Kristin Bergrabb og Ingrid Karlsen, er hun en av tre bioingeniører og NITO-medlemmer ved Nordlandssykehuset som jobber som obduksjonsteknikere ved siden av sine ordinære oppgaver som bioingeniører på patologienheten.

Ingrid Karlsen spurte selv om å få være med og observere, deretter søkte hun seg over til patologi, skrev oppgave og ble lært opp som obduksjonstekniker.

To typer obduksjoner

Det foretas to typer av obduksjoner i Bodø: Rettsmedisinske og medisinske obduksjoner. En obduksjon er en medisinsk prosedyre som består i å undersøke den avdøde for å fastslå dødsårsaken og i noen tilfeller for å klarlegge sykdomsforløpet.

Den rettsmedisinske obduksjonen er det politiet som begjærer, mens de medisinske obduksjonene rekvireres av en lege.

De tre bioingeniørene på Nordlandssykehuset jobber som obduksjonsteknikere på begge disse typene av obduksjoner.

- Vi obduserer hovedsakelig med lege i spesialisering eller en overlege, sier de tre bioingeniørene. - Er det en rettsmedisinsk obduksjon, er det også en kriminaltekniker fra politiet som er med under obduksjonen.

De forteller at det er tre overleger på avdelingen som tar ansvar for rettsmedisinske obduksjoner. Tingretten oppnevner en overlege som sakkyndig for hver rettsmedisinske obduksjon.

Grundige undersøkelser

En obduksjon foregår som regel ved at kroppen undersøkes utvendig for å se etter ulike ytre tegn til sykdom og/eller skader. Deretter åpnes kroppen og alle indre organer undersøkes systematisk.

- Vi tar mindre vevsprøver av organer og i noen tilfeller blod, urin og/eller øyeskyllevæske for videre undersøkelse på laboratoriet.

Hvorfor obdusere?
  • Fastslå dødsårsaken
  • Hensyn til pårørende. For pårørende kan obduksjon gi viktige tilleggsopplysninger, selv når dødsårsaken synes klar.
  • Sikre kvalitet. Obduksjonene gir verdifull kunnskap som kommer hele helsevesenet – og andre pasienter – til gode.
  • Kunnskap om nye sykdommer
  • Overvåke helsetilstanden i befolkningen

Når undersøkelsene er ferdige, legges organene tilbake i avdødes kropp som så blir sydd igjen slik at det er minimalt med synlige ytre forandringer.

- En obduksjon skal utføres slik at det ikke skal synes at det er foretatt inngrep. Dette etter lovdata for obduksjoner. Personer som obduseres skal behandles med respekt, og vi er opptatt av både estetikk og etikk, opplyser de.

Sammen med lege og noen ganger kriminaltekniker, bidrar dermed bioingeniørene gjennom jobben de gjør i obduksjonssalen og på laboratoriet til å sikre at dødsårsak blir stadfestet. Dette kan være med på å gi pårørende viktige svar og tilleggsopplysninger, selv om dødsårsaken synes klar.

Krevende oppgave

- Det er spesielt rettsmedisinske obduksjoner som kan være utfordrende, og det er derfor viktig at man klarer å unngå å ta jobben med seg hjem. Fordelen med at vi er tre bioingeniører som rullerer på obduksjonsoppgavene, er at vi får litt pause mellom hvert oppdrag, og kan vende tilbake til rutineoppgavene på laboratoriet, påpeker de.

- Siden vi er flere som jobber med dette, har vi også mulighet til å prate sammen etterpå for å snakke ut om opplevelser og erfaringer.

Bioingeniørene synes arbeidet i obduksjonssalen både er en givende og til tider krevende oppgave, og skulle gjerne sett at flere fikk vite om muligheten for å jobbe som obduksjonstekniker: - Det er underkommunisert på bioingeniørutdanningene at dette er en mulig karrieremulighet, mener de.

Ingen formalisert utdanning

Det finnes nemlig ingen formalisert utdannelse for å bli obduksjonstekniker. Obduksjonsteknikere har imidlertid gjerne ulike forskjellige helsefaglige bakgrunner, som for eksempel sykepleier eller bioingeniør.

Det finnes en egen sertifiseringsordning for obduksjonsteknikere med erfaring fra yrket. For å kunne bli sertifisert kreves det imidlertid at du har jobbet innen obduksjonsteknikerfaget i minst to år og har utført den tekniske delen av et visst antall obduksjoner.

Ikke bare obduksjon

I tillegg til den tekniske delen av oppgaven, har enheten også oppgaver knyttet til nedlegging. Det vil si forberedelse og stell av avdøde.

- På Nordlandssykehuset vi en ordning der begravelsesbyråer betaler sykehuset for å klargjøre avdøde for begravelse. Det gjelder de som enten har dødd på sykehuset eller har blitt obdusert der. Nedleggingen skjer i samråd med begravelsesbyrå.

Sammen med de tre obduksjonsteknikerne er bioingeniør Hege Eldevik Brå med på denne oppgaven.

- Det er en jobb vi trives i, Det er både en meningsfylt og fin oppgave. Vi er med på å klargjøre avdøde for begravelse. Det innebærer at vi kler på dem (bekledning valgt av pårørende), grer hår, og utfører andre oppgaver for at avdøde skal se så fine ut som mulig før begravelsen.

- Det er frivillig å være med på både obduksjon og nedlegging, det er ingen som presses til å gjøre noe de ikke ønsker, opplyser de.

- Vi er alle opptatt av å ikke ta med oss jobben hjem. Vi kan også oppleve å se ting som ikke er så hyggelig eller fint. Vi er alltid to stykker som utfører jobben, og det er alltid noe nytt å lære, avslutter de.

Bioingeniørfaglig institutt