Vi hadde behov for informasjon om gangen i dette, og den informasjonen fikk vi fra NITO. Vi ble tatt vare på, sier Motzfeldt Eide, NITO-medlem i Oslo kommune.
De ble overrasket over å bli tatt ut i streik. De hadde aldri vært i streik før. De visste lite om rutinene rundt det å være streik.
- Fred ble oppringt, mens jeg fikk en e-post om at det kunne gå mot streik i Oslo kommune. Det gjelder ikke oss, tenkte jeg da. Senere fikk jeg en telefon om at det gjaldt meg og to kolleger her, og da ble det klart at jeg ikke var klar over hvordan dette med streik fungerer, sier Magnus Motzfeldt Eide, programvareingeniør i Oslo kommunes digitaliseringsprosjekt Oslo Origo.
- Ja, vi hadde aldri vært i streik tidligere, så dette ble god trening i hva en streik er. NITO har ikke vært i streik på åtte år, så vi hadde lite kjennskap til rutinene. Men her handlet det om å vise til politikerne hva som kan skje, sier Fred Grønnerød, spesialkonsulent i Oslo Origo.
I juni 2019 gjennomførte NITO og Akademikerne en kort streik i Oslo kommune for å vise politikerne at medlemmene har fått nok av det sentraliserte lønnssystemet i kommunen. Tre NITO-medlemmer ble tatt ut, og slik opplevde de den korte streiken.
Lønn lokalt
Det var i mai NITO og Akademikerne tok ut medlemmer i Oslo kommune, nærmere bestemt ansatte i bystyrets sekretariat, byrådets sekretariat og Origo-prosjektet, til streik. Målet var å ramme politiske prosesser, ikke Oslos innbyggere. Streiken var en markeringsstreik med dagens sentralstyrte lønnssystem som tema.
- I år ble det bestemt at vi ville markere overfor politikerne at fagforeningene mente alvor når det gjaldt at vi vil ha lønnsjusteringene lokalt og ikke bestemt av administrasjonen i tårnene i rådhuset. I dag bestemmes dette av noen få personer på rådhuset helt uten påvirkning fra tillitsvalgte. Vi mener at de som snakker om tillitsbasert ledelse bør vise dette i praksis og gi tillit til ledelsen i etatene og bydelene, slik at lønnsjusteringer kan gis etter kjente kriterier som man er enige om lokalt. Derfor ønsker vi lokale, kollektive forhandlinger, sier NITO-advokat Beate Sire Dagslet.
Ris bak speilet
Etter to dager ble streiken avblåst. Vurderingen var at målet, å markere fagforeningenes standpunkt, var nådd.
- Å gjennomføre en kort streik var en bevisst strategi for å vise politikerne at vi har fått nok av det sentraliserte lønnssystemet i kommunen. Det fikk vi vist - Oslos ordfører kom bort til oss og var engstelig for gjennomføringen av årets kommunevalg. Vi traff en nerve der. Du kan si at en slik streik fungerer som et ris bak speilet inn mot neste år, da det er hovedoppgjør, sier advokaten.
NITOs sekretariat deltok aktivt i forberedelsene til og gjennomføringen, av streiken samt i markeringen av streiken utenfor rådhuset. Der deltok også både NITOs president Trond Markussen og generalsekretær Steinar Sørlie.
Caps og brosjyrer
- Vi hadde behov for informasjon om gangen i dette, og den informasjonen fikk vi fra NITO. Vi ble tatt vare på, sier Motzfeldt Eide, som har en bachelor i informatikk fra NTNU. Kollega Grønnerød har den samme oppfatningen.
- Vi fikk god oppfølging fra NITO - vi følte at vi ble ivaretatt under streiken og det ble en positiv opplevelse. Det hjalp nok at vi var så få. Faktisk var det flere personer fra NITO sentralt til stede ved rådhuset enn oss som var tatt ut i streik. Det var vått og kaldt de dagene, og NITO og Akademikerne stilte med regnponchoer i tillegg til caps, t-skjorter og brosjyrer, sier Grønnerød, som er elektronikkingeniør fra daværende Høgskolen i Vestfold og har tilleggsutdanning innen telekom fra daværende Høgskolen i Agder i Grimstad.
Han forteller at han tidligere i karrieren har opparbeidet seg lønn og lønnstillegg gjennom personlige forhandlinger. Det er nettopp dette han ikke får mulighet til med dagens sentraliserte lønnssystem i Oslo kommune.
- Vi må huske at noen har gått opp denne stien før oss, og det er fagforeninger og tillitsvalgte som har gjort det. Det har jeg nytt godt av som ingeniør siden jeg var ferdig utdannet på 90-tallet, sier Grønnerød.