Hun jobber som byggeleder i Statens vegvesen i Alta. 30-åringen forteller om et godt voksent arbeidsmiljø, hvor de fleste av kollegene hennes er i 50-årene.
- Jeg får ofte høre: «Herregud, jobber du i staten? Du er jo enda ung. Det er dit man drar når man skal avslutte karrieren sin», sier hun lattermildt.
Hun forteller at rekrutteringen av ingeniører ikke er så ille akkurat der hun jobber, men at de merker det mer på de mindre stedene i Finnmark.
- Vi har kontorer i Lakselv og Vadsø også. Der må man lyse ut stillinger flere ganger fordi det ikke er nok søkere til stillingene, påpeker hun.
Få unge vil jobbe i nord
NITO sin medlemsundersøkelse for studenter for 2023 viser at Nord-Norge er en av landsdelene færrest ønsker å jobbe i som nyutdannet, bare slått av Sørlandet.
68 % ønsker helst å jobbe i privat sektor som nyutdannet. Det er bare 6,1 % som svarer at de ønsker å jobbe i staten. 1336 studenter har svart på undersøkelsen.
På spørsmål om hva som må til for å rekruttere flere ingeniører til Nord-Norge, mener Brox det handler om to ting: Lønn og interessante jobber.
- Vi er ikke så gode på å synliggjøre arbeidsplassene i nord. Folk «sørpå» er flinkere på rekruttering gjennom f.eks. karrieremesser, mener hun.
NITO-president: - Vi trenger rollefigurer som Lena
NITO-president Trond Markussen mener arbeidsgiverne bør bruke unge ingeniører for å synliggjøre mer:
- Vi trenger rollefigurer som Lena. Hun trekker fram lønn og interessante jobber når det er snakk om rekruttering. Hun er stolt over jobben sin. Arbeidsgiverne bør bruke unge ingeniører som henne til å synliggjøre samfunnsbetydningen av veisektoren og mange spennende oppgaver.
Han påpeker at Statens vegvesen, som drifter riksveiene, sliter med å skaffe seg ingeniørkompetanse.
- Det er gjerne to-tre søkere på stillingene, av og til ingen, noen ganger flere. Alle er nødvendigvis heller ikke kvalifisert.
- Trygge og gode veier er på mange måter blodomløpet i samferdsels-Norge. Hvordan skal vi klare å rekruttere flere ingeniører og teknologer til veisektoren? spør han.
- Alle har muligheten
Det tok noen år før Brox selv fant ut hvilket yrke hun ville satse på. Hun droppet ut av VGS.
- Etter videregående var jeg drittlei skole. Jeg jobbet i klesbutikk, i barnehage og på hotell i 3-4 år, før jeg klarte å bestemme meg for hva jeg ville gjøre.
- Jeg landet på ingeniøryrket fordi man har så mange valg når man er ferdig, legger hun til.
Brox tok fullt forkurs, og slapp å ta opp igjen fag fra videregående.
- Jeg tror det blir flere unge ingeniører etter hvert. Man må få litt friskt blod inn. Jeg har ikke studiekompetanse. Det viser at alle har muligheten, understreker hun.
Får være med å gjøre veiene trafikksikre
Brox søkte først sommerjobb i Statens vegvesen i 2017. Da var hun student på bygglinjen i Narvik.
- Alt var nytt og spennende. Jeg er glad i nye ting, sier hun, og legger til:
- Jeg likte folkene jeg jobbet med. Jeg ble kjent med jobben og organisasjonen, og fant ut at det var noe jeg kunne tenke meg å gjøre videre.
- Hva er det beste med jobben din?
- Det er fint å være i en så stor organisasjon, med så mange flinke folk rundt omkring. Jeg er innom så mange ulike fagområder. Jeg finner løsninger på utfordringer sammen med entreprenører, og får være med å påvirke hvordan vi på best mulig måte kan gjøre veiene trafikksikre.
Brox liker best når det er hektiske dager på jobb.
- Jeg liker at det skjer noe hele tiden. Jeg kjeder meg fort.
- Kan gjøre så mye forskjellig som ingeniør
De har det spesielt travelt om vinteren på arbeidsplassen hennes.
- Det er mange skred- og værutsatte områder her. Vi er utrolig heldige som har så flinke entreprenører. Det er folk som ser tegn til skred og dårlig vær veldig raskt. Hele vinteren går til å styre med vær.
Og vinteren er lang i Finnmark.
- Det er ofte bare fra juni til september hvor det er rom for å gjøre andre ting. Det kan være skiftning av stikkrenner, skilt og å ruste opp rasteplasser f.eks.
- Hvorfor skal andre velge å bli ingeniør?
- Man kan gjøre så mye forskjellig. Du kan ta et kurs eller et fag ekstra, og så gjøre noe helt annet. Du kan jobbe innenfor så mange ulike fagområder. Det er noe for alle, sier 30-åringen.
- Hvorfor er du medlem i NITO?
- Jeg ble først medlem som student, og fikk rabattert avtale. Da jeg skaffet meg eget sted å bo, skjønte jeg at det var gode forsikringsavtaler. Det viktige for meg er tryggheten det gir å være fagorganisert, hvis det skulle være noe.
Saken er også publisert som del av kampanjen Karriere i byggenæringen (digitalt og print med Aftenposten).