Ukrainske Artem bosetter flyktninger fra hjemlandet sitt

Han kommer fra en by som heter Dnipro, hvor han bodde fram til han var 22 år gammel.

Det er den fjerde største byen i Ukraina. Dnipro ligger sørøst for Kyiv, ved elven med samme navn.

Surgai tok en mastergrad i økonomi i Ukraina, og jobbet i bank. Men han fant etter hvert ut at det var feil yrke for ham.

Norge var ikke et helt tilfeldig valg:

- En bekjent hadde slekt i Norge, som anbefalte oss å komme hit og skaffe oss utdanning. Vi søkte studieplass, og fikk det, forteller han.

- Viktigst å prioritere å lære seg norsk

Først tok han et år med norskkurs i Alta, og bestemte seg for å gå videre til ingeniørfag ved Universitetet i Tromsø, etter at han hadde tatt forkurs.

- Jeg mener at å sette høyeste prioritet på å lære norsk, er det viktigste man kan gjøre ved ankomst til Norge. Språket åpner for eksempel for jobbmuligheter, og på jobb blir man kjent både med nordmenn og andre utlendinger, og man skaffer seg venner, sier han.

- For å lære språket raskest må man snakke så mye som mulig. Å lese aviser eller se på norsk TV er fint, men å snakke med andre er absolutt den beste måten.

Han anbefaler å benytte seg av gratis språkkurs fra kommunen.

- Jeg anbefaler også å ikke stenge seg inn i ukrainske eller russiske språklige grupper. Jeg vet at mange utlendinger samler seg i slike grupper og snakker kun sitt morsmål, men det kan være en stor barriere på vei til integrering, fastslår han.

Fikk ansvar for boligprosjekt for flyktninger

Etter å ha jobbet litt i Trøndelag, flyttet 34-åringen til Oslo for snart to år siden.

Han jobber nå som prosjektleder i Boligbygg. Han driver med rehabilitering av kommunale boliger. De forvalter 11.700 kommunale boliger i byen.

Surgai har også fått ansvar for nye boliger for ukrainske flyktninger på Oppsal, som Vårt Oslo har skrevet om.

- Da krigen begynte, fikk jeg dette prosjektet. Jeg vet ikke om det var fordi jeg er fra Ukraina, eller fordi jeg har kapasitet til det. Jeg er veldig glad for at jeg fikk prosjektet, sier han.

- Trives du med ansvar?

- Både ja og nei. Mest ja. Det er en del stress, men når man er ferdig med et stort prosjekt er det ganske tilfredsstillende, innrømmer han.

- Veldig bekymret for familien i Ukraina

I Oslo bor han sammen med kona, som også er fra Ukraina. Begge har familie som fortsatt er igjen i det krigsherjede landet.

- Vi er veldig bekymret. Foreldrene mine og søstrene mine er der fortsatt. De kan ikke flykte pga. ulike familiære årsaker. Blant annet pga. helsetilstanden til enkelte familiemedlemmer, sier han.

Ingeniøren forteller om hvordan han opplevde det da krigen brøt ut:

- Den første dagen var det et stort sjokk. Det er vanskelig å beskrive. Jeg tok kontakt med foreldrene mine, og prøvde å få vite hva som skjedde. Det føltes som verdens ende.

Surgai ble sykemeldt fra jobben under starten av krigen.

- Jeg klarte ikke å konsentrere meg. For å ikke bare sitte hjemme, begynte jeg med frivillig aktivitet. Jeg ble med og drev med humanitær støtte til Ukraina.

Etter noen uker var han tilbake i jobben. Men han er fortsatt urolig for familien i Ukraina.

- Jeg er stresset hele tiden. Jeg har en app på telefonen som viser når luftalarmen går i hjembyen min. Den går i snitt tre-fire ganger om dagen. Hver gang den går, kjenner jeg en del stress.

Positivt overrasket over norske mediers dekning av krigen

Selv var Surgai hjemme i Ukraina bare en måned før Russland sin invasjon av Ukraina 24. februar 2022.

Han sier at han følger med på ukrainske kilder, for å få med seg hva som skjer.

- Jeg leser samtidig det som skrives om krigen i de norske nyhetene. Jeg er ganske positivt overrasket over hvor godt det stemmer med realiteten. Det finnes motstridende artikler i enkelte medier, sier han.

34-åringen sier han observerer russiske nyhetskilder for å sammenligne.

- Det er to forskjellige verdener. Det er helt sinnssykt og surrealistisk hva som kommer fra dem, sier han.

Tilfeldig valg av yrke

- Hvorfor valgte du å bli ingeniør?

- Det var ganske tilfeldig. Jeg har utdannelse som økonom, og har jobbet en del i bank. Men jeg måtte erkjenne at det ikke var noe for meg. Jeg bestemte meg for å gå videre, og søkte på ingeniørutdannelse. Etter første semester, trivdes jeg. Så da fullførte jeg det.

- Det er en jobb som gir mye fleksibilitet. Man kan styre dagen sin selv, sier han.

Det var kollegaer som først introduserte ham for NITO.

- Mine kollegaer i min første jobb i Trøndelag var medlemmer i NITO. De anbefalte meg å bli med.

- Jeg synes det er bra å være fagorganisert, i tilfelle man trenger hjelp. Vi har tillitsvalgt her, så hvis jeg har spørsmål kan jeg henvende meg til den tillitsvalgte. Jeg føler meg mer beskyttet, legger han til.

- Hva tror du om framtida? Bor du fortsatt i Norge?

- Ja, definitivt! Jeg har bodd her i litt over 11 år nå. Jeg skal fortsette å bo i Norge, avslutter han.