norsk flagg liste.jpg

Fagbevegelsen har jobbet fram rett til fri på 1. mai og flere uker med ferie. Dette er nedfelt i lov, og mange tariffavtaler gir også rett til ytterligere betalte feriedager.

I Norge har du også fri på en rekke andre dager. Lovfestede fridager er nasjonaldagen 17. mai og de offisielle helligdagene, som for eksempel skjærtorsdag i påsken.

På jul-, påske- og pinseaften er det såkalt helligdagsfred fra kl. 16 og da som hovedregel arbeidsfri fra kl. 15. For de andre helligdagene er hovedregelen arbeidsfri fra kl. 18.

Hvorfor har jeg fri? Her kommer en nærmere forklaring:

  • 1. januar, helligdag: Første nyttårsdag
    Godt nytt år! Dette er dagen etter feiringen av det nye året.

  • Påskefeiringen

    I Norge er påsken den lengste ferien i vårhalvåret. Ferien forbindes ofte med hytteturer, skigåing, påskekrim, påskeegg og familiesamvær.

    Påske er den viktigste høytiden i kirkeåret både for de katolske, ortodokse og de protestantiske kirkene. Når påsken feires blir bestemt av den såkalte «Påskeformelen» – første søndag etter første fullmåne etter det offisielle vårjevndøgn 21. mars.

    Totalt innebærer påskeferien fem helligdager: Palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag, og første og andre påskedag.

    Skjærtorsdag, offisiell helligdag

    Kirkelig feires dagen til minne om at Jesus spiste påskemåltidet med disiplene, og innstiftet nattverden. Dagen markerer slutten på fastetiden. 

    Langfredag, offisiell helligdag

    Dagen markerer Jesu død.

    Påskeaften, alltid på en lørdag, helligdagsfred

    Kvelden før 1. påskedag, som tidligere ble feiret som våkenatt fra lørdag kveld til søndag morgen. I nyere tid har det blitt vanlig å feire lysmesse natt til første påskedag, hvor lyset symboliserer at Kristus gikk fra mørket (døden) til lyset (livet).

    Hovedregelen er arbeidsfri fra kl. 15 på påskeaften.

    1. påskedag, alltid en søndag, offisiell helligdag

    Dagen da Jesus stod opp fra de døde, en av de viktigste hendelsene i kristen tro.

    2. påskedag, alltid en mandag, offisiell helligdag

    I kristen tro feirer man at Jesus som har stått opp fra de døde viste seg for disiplene. 

  • 1. mai, offisiell høytidsdag: Arbeidernes kampdag

  • 17. mai, offisiell høytidsdag: Norges nasjonaldag
    På denne dagen, i 1814, ble Norges grunnlov undertegnet i Riksforsamlingen på Eidsvoll. Fra 1947 ble 17. mai en offisiell flagg- og høytidsdag i Norge. Dagen feires tradisjonelt med barnetog, korpsmusikk, sang, pølser, is og hygge.

oslo 17 mai slottet web.jpg

  • Kristi Himmelfartsdag, alltid på en torsdag, offisiell helligdag: 
    Kristi Himmelfartsdag faller 39 dager etter første påskedag, altså faller den på ulik dato hvert år. I kristen tro markeres det at Jesus skiltes fra disiplene og ble tatt opp til himmelen på den førtiende dagen etter sin oppstandelse.

  • Pinsen
    Pinseaften, faller alltid på en lørdag, helligdagsfred

    Pinseaften skal det i utgangspunktet være arbeidsfri fra kl. 15. Årsaken er at det er kvelden før første og andre pinsedag.

    Første og andre pinsedag, alltid på en søndag og mandag, offisiell helligdag

    I kristen tro regnes dagen som kirkens fødselsdag. Kristne tror at Den hellige ånd kom til disiplene og slik la grunnlaget for at apostlene kunne etablere menigheter.

     

  • Jul
    I kristen tro markerer jul minnet om Jesu fødsel. De som ikke er opptatt av det religiøse i julefeiringen, gjør høytiden ofte til en lysfest og viser til at julefeiringen har historiske tradisjoner fra før kristendommen kom til Norge.   
    Julaften, 24. desember, helligdagsfred

    Etter arbeidsmiljøloven er julaften i utgangspunktet arbeidsfri fra kl. 15, men mange virksomheter har avtalt eller administrativt bestemt at ansatte kan jobbe kortere dag eller ta helt fri. I Norge er det vanlig at virksomheter ikke gir avkortning på lønn om de gir ansatte fri på denne dagen.

    Første og andre juledag, 25. og 26. desember, offisielle helligdager

    Juledagene er dagene etter julaften, og er i kristen tradisjon festdager til minne om Jesu fødsel. Opprinnelsen til denne fødselsdatoen er ukjent. Det var først på 400-tallet at hendelsen ble lagt til denne datoen.

  • Nyttårsaften, 31. desember:
    Feiring av året som har gått og året som kommer. Nyttårsaften er ikke en offisiell høytidsdag eller helligdag eller har egne bestemmelser for arbeidsfri slik som jul-, påske- og pinseaften. Etter loven er nyttårsaften derfor en normal arbeidsdag, men mange virksomheter har avtalt eller administrativt bestemt at ansatte kan jobbe kortere dag eller ta helt fri. I Norge er det vanlig at virksomheter ikke gir avkortning på lønn om de gir ansatte fri på denne dagen.

Kan jeg få fri på inneklemte dager?

Såkalte inneklemte dager er dager som faller mellom offisielle høytidsdager, helligdager og helg. Enkelte slike dager er fridager for elever i norsk skole, dette varierer fra skole til skole.

Som arbeidstaker har du ikke rett til fri på slike dager med mindre det er avtalt. Sjekk om din arbeidsplass har egne regler om fri på disse dagene. Flere bedrifter har egne ordninger for fri eksempelvis mellom jul og nyttår, og for innledende dager i påsken (dager som elever har fri fra skolen).

Fri ved andre religiøse høytider

Kan jeg ha fri når det er id?

  • Faller helligdagene i din religion på andre dager enn på de offisielle norske, har du rett til fri fra arbeid i opptil to dager hvert år
  • Du kan selv velge hvilke helligdager du vil ha fri
  • Arbeidsgiver må varsles senest 14 dager på forhånd
  • Arbeidsgiver kan kreve at du jobber inn disse arbeidsdagene. Innarbeiding av arbeidstid regnes i denne sammenheng ikke som overtid.

Fri ved deltakelse i sportsarrangementer eller for å skrive bok?

I noen tilfeller kan du ha rett til permisjon etter arbeidsmiljøloven eller tariffavtaler. I andre tilfeller har du ikke lovpålagt rett til permisjon. Du må avklare med arbeidsgiver om du kan få permisjon.

Permisjoner i arbeidsmiljøloven

Hvorfor være fagorganisert – hvorfor skal jeg organisere meg?

Alle skal ha en inkluderende og trygg arbeidsplass