Gå til innhold
Medlemsfordeler

Strandryddedagen: På tide at vi rydder opp etter oss

- Ikke en dag for seint har verden oppdaga at plast er et enormt miljøproblem. Hjerteskjærende bilder av fugler, fisk og dyr i havet som vikles i plast, spiser plast, dør av plast har gjort enormt inntrykk. Nå må vi rydde opp etter oss, sier Trond Markussen, president i NITO.

Strandryddeuka arrangeres i september, og sammenfaller med International coastal cleanup day. Over hele landet stiller enkeltpersoner og organisasjoner opp og rydder opp plast og annen søppel mennesker over hele verden har spredt i naturen.

Nasjonal dugnad

- Jeg oppfordrer alle våre medlemmer til å delta på dugnaden. Du kan ta med deg en pose og rydde i ditt egen nabolag eller dra til sjøen og delta på strandryddedagen når den arrangeres hos deg.

Markussen er bekymra for den enorme mengden plast og søppel i naturen, men har tro på at innovasjon vil bidra til mer bærekraftig materialbruk.

- Ingeniører har løsninger

- Vi må redusere bruken av plast. Men det er viktig er at vi finner bærekraftige alternativer, mange av plastproduktene vi i dag bruker er jo nyttige og til dels nødvendige. Her har jeg tro på ingeniørene. Nedbrytbare plasterstattere laget av cellulose er allerede funnet opp. En del plast blir også resirkulert.

- Ordtaket sier at nød lærer naken kvinne å spinne. Jeg tror at all oppmerksomheten vi nå har på skadelig plast vil få fart på innovasjonen og motivere smarte ingeniører til å raskt finne fullverdige erstatninger, sier Markussen.

NITO arbeider med å nå FNs bærekraftmål og inviterer våre medlemmer til å engasjere seg. Som ingeniør eller teknolog er nettopp din kompetanse avgjørende i kampen for en bedre verden.

Les også: Hvordan kan ingeniører og teknologer bidra til å nå bærekraftsmålene?

Plast i norsk hav

  • Årlig havner 34.000 tonn søppel i havet rundt Norge. I tillegg kommer plast fra andre land som føres nordover med havstrømmer.
  •  Plasten på strendene utgjør mellom 10 og 15 prosent av plasten i havet. Omtrent 70 prosent av plasten ligger på havbunnen.
  • Plast hoper seg opp i strandsonen langs kysten, hvor den blir utsatt for sol, bølger og vind som deler den opp til mikroplast. Mikroplast kan blant annet spre miljø- og helseskadelige stoffer og være til skade for fisk, fugl og dyr.
  • Forsøplingen nord for Lofoten skiller seg fra resten av norskekysten. I sør flyter det mest plast fra husholdninger, mens mye av søppelet i nord kommer fra skipsfarten og fiskebåter. På Svalbard er nesten 80 prosent av plasten i havet knyttet til fiskerivirksomhet.
  •  Hvert år havner anslagsvis 8 millioner tonn plast i verdenshavene, og ifølge World Economic Forum vil det innen 2050 være mer plastsøppel i verdenshavene enn fisk om vi ikke gjør noe med problemet.

Kilde: Norsk polarinstitutt/Miljødirektoratet/Hold Norge rent/NTB

Aktuelle saker om energi og klima

Hva betyr 40mm nedbør?

Publisert: Sist oppdatert:

Meteorologen melder nedbør i millimeter. Men hvor mye er 10 mm, 20mm eller 40mm nedbør? Og hva er...

Ferie

Hva med et nettkurs i sommer?

Publisert: Sist oppdatert:

Det går mot lysere tider og vi håper på en normalisert arbeidshverdag. Kanskje har du litt ekstra...


Se alle aktuelle saker fra NITO
Publisert: Sist oppdatert: