Gå til innhold
Derfor har du fri 1. mai. 1. mai er rød dag i kalenderen. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Medlemsfordeler

Offentlig fridag: Derfor har du fri 1. mai

Hvorfor flagges det 1. mai? Hvorfor går noen i tog 1. mai? Hvorfor er 1. mai markert rød i kalenderen? Det er fint å kunne å ha fri fra jobb, ikke sant? Her følger en forklaring på hvorfor du har fri 1. mai.

Mange tenker på 1. mai som en fin ekstra fridag på våren. Noen ganger faller den slik at du får en lang helg i månedsskiftet april/mai. – Men vet du egentlig hvorfor du har fri 1. mai?

- 1. mai har en lang, smertefull og interessant historie, forklarer NITO-president Trond Markussen. - Det har vært en lang vei å gå til der vi er i dag.

Bak denne fridagen ligger en lang kamp for rettigheter mange av oss som jobber i Norge i dag tar for gitt. 1. mai er arbeidernes internasjonale kampdag, den kom som et initiativ fra fagorganiserte i USA.

Arbeidernes rettigheter

Det historiske bakteppet for de amerikanske arbeiderne har sin likhet med situasjonen i Europa og Norge på 1800-tallet: Framvekst av fabrikker der arbeidsfolket ikke hadde rettsvern. (Wikipedia) Det var normalt å ha arbeidsdager på opptil 16 timer og da i en arbeidsuke som varte i minst seks dager. Arbeidsforholdene var ofte helsefarlige. Det ble jobbet under dårlige kår, HMS var et ukjent begrep. Dødeligheten i arbeidslivet var stor. 

For å bedre forholdene var det helt nødvendig at arbeiderne gikk sammen og organiserte seg. Vi fikk de første fagorganisasjonene. Kampsakene har vært mange: Arbeidskontrakt, lønn, likelønn, likestilling, rett til lunsjpause, ferie og så videre.

Hvorfor være fagorganisert - hvorfor skal jeg organisere meg?

- 1. mai er dagen som minner oss på at slike rettigheter ikke kan tas for gitt, sier NITO-presidenten.

Fortsatt relevant

- Arbeidernes rettigheter er viktig, de må fortsatt sikres. Strømninger i dagens samfunn minner oss på at vi ikke kan ta arbeidslivets goder for gitt.

Trond Markussen- Vi som jobber i en fagorganisasjon, en fagforening, bruker hver eneste dag tid på arbeidernes rettigheter og spørsmål knyttet til dem. Internasjonal solidaritet er også et område vi engasjerer oss i, forklarer Markussen (bildet).

- Gode velferdsordninger bringer oss videre som samfunn. Det gir mer verdi og bedre liv for oss alle. Samarbeidet arbeiderne imellom og med ledelsen i bedrifter og virksomheter er avgjørende for verdiskapingen. Et trepartssamarbeid der myndighetene inngår gjør at utviklingen av samfunnet kan skje på en best mulig måte, sier Markussen.

Det var på slutten av 1800-tallet at markeringen ble gjort i form av demonstrasjonstog. Åttetimersdagen var hovedparolen i flere Iand. I Norge ble åttetimersdagen gjennomført i 1919 da ordningen ble ført inn i loven om arbeidervern.

Fortsatt skjevheter

- Selv i dag er det skjevheter, om ikke det står dårlig stilt i norsk arbeidsliv er utfordringene betydelig større i andre deler av verden. Dette kommer til uttrykk i demonstrasjonstog som arrangeres rundt i Norge og i hele verden, denne dagen.

1. mai er offentlig høytidsdag i Norge, og offisiell flaggdag. Dagen ble gjort til  fridag under 2. verdenskrig av ministerpresident Vidkun Quisling 23. april 1942. Vedtaket ble opphevet etter frigjøringen i 1945, men Stortinget gjeninnførte datoen som offentlig fridag i 1947.

- 1. mai minner oss på det gode vi har og hva vi fortsatt må stå opp for. Det er viktig å organisere seg. Står man sammen, står vi sterkere. Om organsiasjonsgraden går ned, står vi i fare for at kampen for rettigheter i arbeidslivet forvitrer.

- Fagorganisasjoner er i aller høyeste grad relevant og fortsatt svært viktige for å opprettholde et godt og velorganisert arbeidsliv, sier Markussen.

Aktuelle saker om lønn og arbeidsliv


Alle aktuelle saker fra NITO
Publisert: Sist oppdatert: