Gå til innhold
Medlemsfordeler

Klar for å redde verden, med droner

Martin Mortensbakke og Mathias Haukås er avsluttende dronestudenter ved Universitetet i Tromsø. Nå er de klare for å få seg en ingeniørjobb der å jobbe med droner utgjør en vesentlig del av hverdagen. Og NITO-medlemmer skal de fortsette å være.

Martin Mortensbakke med sin drone.
Martin Mortensbakke med sin drone.

- Vi har helt klart valgt riktig studie, det er begge to enige om. Gjennom de to siste årene har de bygget droner, laget systemer og testet hva som er mulig å gjøre med dem.

- Gjennom hardt arbeid, mye prøving og feiling har vi fått veldig høy presisjon på dronene våre, forteller Haukås. - Vi kan bygge droner som utfører svært presise operasjoner, supplerer Mortensbakke.

I juni 2019 deltok begge studentene på NITOs konferanse The Arctic Drone Event som inkluderte en forskningsseilas fra Tromsø via Bjørnøya til Svalbard.

Her fikk de utvidet sitt nettverk og også vist noe av sin kunnskap fra studiet som de nå avslutter. På eventet deltok blant andre delegasjoner fra USA, Russland, Universitetet i Tromsø, representanter fra Andøya spacecenter og Airbus. Alle er de opptatt av hva droner har å si for utviklingen innen en rekke områder.

Drone + skredsøker = sant

På seilasen forklarte de to NITO-studentene blant annet om bruk av droner i forbindelse med lokalisering og søk i terreng, noe flere medstudenter har jobbet mye med.

- En skredsøker, en sender/mottaker, festes under dronen. Når det sendes data fra skredsøkeren, kan du på bakkestasjonen visualisere informasjonen på en skjerm. Du kan få indikasjon på om det er mennesker begravd i snøen, forklarer Haukås.

- Dette effektiviserer søket etter begravde personer etter et snøskred og du gjør faren for andre mennesker som bidrar i søket mindre, sier Mortensbakke. - Dronen hjelper til med raskere å finne mennesket og det kan redde liv.

Bare starten på droneæraen

Dronene kommer, de er allerede på full fart inn i mange typer virksomheter. - Vi har også jobbet med utfordringer om å forlenge tiden droner kan være i luften, og hvordan de kan være sterke og motstandsdyktige i all slags vær, forklarer Mortensbakke.

- Droner brukes innen ulik type kommunikasjon og datainnhenting. Legger man ulik kompetanse oppå hverandre kan det få spesielle utslag, slik som det å se luftforurensning på svært lang avstand. 

- Det kan handle om stråling, om måling av svovelutslipp fra skip. En drone kan på lang avstand mens et skip er i drift måle luftforurensning fra båten. Om en drone kommer for nær, eller politi/kystvakt kommer for nær og blir oppdaget, så kan mannskapet enkelt skru om i systemet sitt og raskt bruke dyrere og renere drivstoff for å unngå forelegg, forklarer Haukås (bildet).

Mathias Haukås viser fram sin drone

Droneingeniør – et spennende valg

Utdanningen baseres på automasjonsingeniør som basis men med dronefag som integrert del av det.

- Jeg var teknisk interessert og hadde lyst å bli ingeniør. Det hørtes veldig gøy ut med droner, tenker at det ikke bare innebærer å sitte på kontor, men også kunne være en del ute, sier Haukås.

- Det er en enorm utvikling på området. Det er noe nytt hele tiden. Mest spennende er koblingen mellom det operasjonelle og software, sier Mortensbakke. - Det kan dreie seg om fjernmåling. Man kan fly med et spesielt kamera for å finne syke planter eller lage kart over store områder fort. Når vi setter ekstrem teknologi sammen med drone, så topper du det. Kombinasjonen gir helt nye unike muligheter, og kan bidra til å gjøre verden til et bedre sted.

- Vi vil gjerne anbefale andre å ta dronestudiet. Droneteknologi vil bli å finne innen de fleste områder.

Viktig og fortsatt være NITO-medlem

Haukås og Mortensbakke går straks over fra studenttilværelsen og inn i arbeidslivet. De vil fortsatt være medlem i NITO.

- Det er viktig å være fagorganisert. NITO har et bredt tilbud på flere områder. Som student har vi deltatt på mange temamøter og sosiale arrangementer. Det er mange arrangementer som binder studentene sammen, sier Haukås.

- Jeg har vært engasjert i bumperfotball, vært på kræsjkurs i matte, vinsmaking, 17. mai frokost og flere faglige møter også, sier Mortensbakke.

- Det er mange bra konferanser å være med på, og her kan du også komme i direkte kontakt med potensielle arbeidsgivere. Jeg har vært regionansvarlig og fått vennskap over hele landet, sier Haukås og smiler bredt.

- Alle i studentkullet vårt er NITO-medlem, sier Mortensbakke, og trekker fram tilbudet innen forsikring som han mener er svært gode.

Om Mathias Haukås sin bacheloroppgave:

Oppgaven gikk ut på å lage et system som gjorde at dronen fikk strøm fra bakken via kabel slik at du kan ha lengre flytid enn du normalt ville hatt. Her slipper du å måtte ned for å bytte batteri. I den lengste testen ble flytiden på 35 minutter.

Om Martin Mortensbakke sin bacheloroppgave:

Lagde et automatisk optisk landingssystem som var uavhengig av GPS og kompass. Et nytt referansesytem ble laget, slik at dronen vet hvor den skal lande ved hjelp av bildegjenkjenning. Det er viktig med et slikt alternativt system fordi det er behov for det i nordområdene, rundt store byggkonstruksjoner og offshore. På disse områdene gir det ekstra utfordringer med tanke på kompassforstyrrelser og begrenset GPS.

Aktuelle saker om utdanning og karriere

Ung og blakk - nei takk

Unge nordmenn er på toppen når det gjelder forbruksgjeld og ett økende antall unge livnærer seg p...


Alle aktuelle saker fra NITO
Publisert: Sist oppdatert: