Som bioingeniør var det naturlig for henne å fagorganisere seg i NITO og Bioingeniørfaglig institutt.
- Det å stå utenfor har aldri vært et alternativ for meg. Det lønner seg å være en del av et fellesskap. Det ser man tydeligere verdien av når man tar steget ut i arbeidslivet, forteller Tine Hiorth Schøyen.
NITO-medlemskap gir trygghet
- Jeg fikk tidlig et godt inntrykk av NITO som organisasjon. Som fagorganisert får du igjen det du betaler for å være medlem, både i form av tilført kompetanse og ulike medlemsfordeler.
- Det viktigste for meg er imidlertid fundamentet et NITO-medlemskap gir i form av trygghet, og det å være en del av et fellesskap, forteller hun.
Nå har hun selv blitt plasstillitsvalgt på det Helsevitenskapelige fakultet ved UiT.
- Jeg er fersk i rollen som tillitsvalgt. Jeg har fått med meg noen kurs, og det har gitt meg enda mer lyst til å fortsette. Jeg ønsker å lære mer, og bistå andre medlemmer dersom og når de skulle trenge det.
Tillitsvalgtrollen gir en ekstra ferdighet
- Det er en god erfaring å ta med seg, både med hensyn til å få mer kunnskap om både organisasjonen, prosesser, lønnsforhandling og konflikthåndtering, forteller hun.
- Tillitsvalgtrollen gir dessuten en ekstra ferdighet, som også er nyttig å ha med seg i flere sammenhenger og på andre arenaer i livet.
Bioingeniørfaget gir mange muligheter
Hiorth Schøyen kom sent i gang med bioingeniørstudiet. Årsaken var at hun satset på en idrettskarriere i roing, som tok henne helt til deltakelse i verdensmesterskap.
- I løpet av idrettskarrieren tok jeg en bachelor på Norges idrettshøgskole, og det var i løpet av det studiet jeg fattet interesse for biologi og fysiologi.
- Opprinnelig hadde jeg tenkt å ta en master i idrett, men ønsket en utdanning med bredere grunnlag som ville gi mer konkrete jobbmuligheter. Jeg valgte derfor bioingeniørstudiet siden faget passet med mine interesser.
- Jeg så tidlig at bioingeniørfaget åpnet for et bredt spekter av videre muligheter. I løpet av studiet fikk jeg interesse for cellebiologi, og gikk derfor rett videre på en master i biomedisin.
Forsker på hjertesvikt
Nå er hun stipendiat ved UiT, jobber mot en doktorgrad og er en del av en liten forskergruppe som forsker på hjertesvikt.
- Jeg forsker på om man kan differensiere ulike typer av hjertesvikt. Målet er å forbedre diagnostikken gjennom å få en bedre forståelse for årsaksforhold til hjertesvikt, og om det er spesielle biomarkører man kan knytte til hjertesvikt, sier hun.
På spørsmål om hvorfor hun valgte å gå i akademisk retning, forteller hun at forskergjerningen ligger nærmest opp til den motivasjonen hun hadde som idrettsutøver.
- Det har mange likhetstrekk. Det handler mye om problemløsing, og om å prøve og feile for å komme videre mot målet, forteller hun.
Bioingeniørprofesjonen en viktig del av identiteten
- Som forsker merker jeg dessverre at man lett kan drive vekk fra det bioingeniørfaglige, og det ønsker jeg ikke. Heldigvis får jeg undervise på bioingeniørutdanningen ved UiT, og det er en fin måte å holde fast i det som er min faglige grunnstein.
- Jeg er profesjonsutdannet, og det er både faglig verdifullt og en viktig del av min identitet.
- Det bidrar nok også sterkt til at jeg veldig tydelig ser verdien av den innsatsen bioingeniørene har lagt ned i løpet av koronapandemien, gjennom å stå i frontlinjen i kampen mot covid-19-viruset. De fortjener en stor honnør, avslutter hun.