Gå til innhold
Medlemsfordeler

Organdonasjon: Et spørsmål om liv og død

Å gi fra seg et organ er en stor gave til et annet menneske. Flere trenger å ta stilling til spørsmålet om organdonasjon. NITO donerer bort "O"-en sin og tar på denne måten del i Stiftelsen organdonasjon sin kampanje "Logodonasjon for organdonasjon".

Jan Erik Kasim

- Kom deg opp og pakk bagen! Det venter en taxi på deg utenfor. Du skal til Oslo og få en nyre idag! 

Beskjeden Jan Erik Kasin (bildet, foto: Terje Pedersen) fikk fra legen sendte et gledesstøt gjennom kroppen. 

Operasjonen gikk veldig bra. Allerede høsten samme år begynte han å jobbe. Først som kundebehandler innen telekommunikasjon i tre år, senere begynte han i oljeindustrien.

- Jeg var så utrolig lei av å være syk. Etter mange år med sykdom, hadde både selvtilliten og økonomien fått seg en smell. Jeg er evig takknemlig til han eller hun som jeg har fått nyra fra, og familien deres. Storebroren min sa det da han så meg: «Du ser mye bedre ut allerede!», og jeg føler meg som et nytt menneske, sier han.

Redningsbøyen

- Organdonasjon er redningsbøyen for mange mennesker. Det å få et nytt organ er forskjellen på liv og død. Det er viktig at nordmenn tar aktivt stilling til dette temaet og at flere blir villig til å være organdonor. Det sier Anne Bratlie, pensjonert bioingeniør og NITO-medlem. Hun var sentral i pionerarbeidet da vevstyping ble etablert som metode i Norge på slutten av 1960-tallet. 

NITO har flere medlemmer som gjør organdonasjon og transplantasjoner mulig. NITO er stolt av disse medlemmene som gjør en så livsviktig oppgave.

For å kunne transplantere et organ må det være en viss vevslikhet mellom giver og mottaker.

På overflaten av de hvite blodlegemene finnes det molekyler som er viktige for om vev blir akseptert av mottaker etter transplantasjonen. Molekylene kalles humane leukocytt antigener (HLA).

I 1956 identifiserte den franske immungenetikeren Jean Dausset for første gang et slikt molekyl på overflaten av vevet. Han fikk Nobelprisen i medisin (1980) for oppdagelsen av HLA-systemet.

Pionerarbeid i Norge

I Norge var vi også tidlig i gang med forskning og eksperimentell kirurgi med transplantasjoner. Bare to år etter verdens første vellykkede nyretransplantasjon i Boston (1954), utførte Leif Efskind og hans medarbeidere på Rikshospitalet den første nyretransplantasjonen i Norden. Pasienten var en 58 år gammel mann som fikk en nyre fra en giver han ikke var i slekt med.

Assistentlege Erik Thorsby var nysgjerrig på kollegaenes pionerarbeid og Daussets funn. Da han startet sitt forskningsarbeid i 1966 kjente man bare noen få HLA-vevstyper.

Anne Bratlie- Jeg hadde jobbet et år på et referanselaboratorium i Amsterdam, før jeg fikk plass på laboratorieteknikerskolen på Ullevål, forteller Anne Bratlie (bildet, foto: Øystein H. Horgmo, UiO).

Den bakgrunnen var nok viktig for at hun ble utpekt til laboratorietekniker for Erik Thorsby da hun var ferdig utdannet i 1968.

Gjennom et nært samarbeid med den danske immungenetikeren Flemming Kissmeyer-Nielsen og med utmerket teknisk hjelp fra Anne Bratlie, kunne Thorsby bidra til identifisering av flere nye HLA-typer. De identifiserte blant annet HLA-B27, en biomarkør som assosieres med Bekhterevs sykdom. 

Anne Bratlie og Erik Thorsby startet opp det første vevstypelaboratoriet ved Blodbanken på Ullevål sykehus. 1. juli 1970 ble det i statsråd opprettet et laboratorium med landsdekkende funksjon for vevstyping ved Rikshospitalet. Dette er i dag Immunologisk institutt (IMMI) med 150 ansatte, mange av dem er bioingeniører og medlemmer i NITO. 

- Organdonasjon er et spennende fagområde i stor utvikling. Jeg er glad for å ha fått være med på å bygge opp laboratorievirksomheten i Norge, sier Bratlie.

NITO-medlem Anne Bratlie er hedret med Kongens fortjenestemedalje i sølv for sitt arbeid med transplantasjon.
  • Det er i dag påvist mer enn 8000 ulike (alleliske) alternative varianter av HLA-molekyler.
  • I Norge ble den første hjertepasienten transplantert i 1983, og den første levertransplantasjonen fant sted i 1984.
  • Norge har vært et foregangsland i bruken av levende giver ved nyretransplantasjon. 40 prosent av transplantasjonene i Norge er med en såkalt levende giver, oftest fra nærmeste familie.
  • På Rikshospitalet er det et godt tverrfaglig samarbeid mellom forskere, kirurger og laboratorier. Her utføres det èn transplantasjon i døgnet.

Stort behov for organer 

Hadde det vært tilgang på flere organ, kunne det vært utført flere transplantasjoner. NITO er derfor glad for å kunne bidra i kampanjen som Stiftelsen organdonasjon har tatt initiativ til.

NITO oppfordrer sine medlemmer til å bli organdonorer. Det er spesielt ønskelig at flere menn tar stilling til organdonasjon.

Stiftelsen Organdonasjon har blitt 20 år og ønsket seg en jubileumslogo. I den anledning har NITO og 12 andre merkevarer donert bort en bokstav fra vår egen logo.

Les om kampanjen og finn ut hvordan du redder liv som organdonor – på logodonasjon.no.

Bli organdonor

Se også:

Aktuelle saker om bioingeniører

Stortinget. Løvebakken. Foto: Getty Images

Statsbudsjett 2019

8. oktober la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2019. Hva betyr det for...


Alle aktuelle saker fra NITO
Publisert: Sist oppdatert: