Næringspolitikk og grønn omstilling

Vår verdiskaping er bygget på et fundament av naturressurser, teknologi, kompetanse og sysselsetting. Vi må opprettholde denne kursen og samtidig erkjenne at vi står overfor en stadig større kompleksitet som fordrer at en kunnskapsbasert og bærekraftig utnyttelse av ressursene legges til grunn.

Norske ingeniører og teknologer har høy kompetanse og er sentrale i arbeidet med kontinuerlig forbedring og innovasjon. I kombinasjon med en industri som produserer med høye miljø- og sikkerhetsstandarder og med en stor andel ren kraft, gjør det oss godt posisjonert i den grønne omstillingen.

Vi må heretter øke investeringene i andre sektorer. Det må blant annet satses på innovasjon innenfor fornybar energi, IT, legemidler og andre framvoksende industrier. 

NITO mener:

• Norge skal være en trygg og stabil energileverandør med en framtidsrettet petroleumsnæring som produserer med lavest mulig klimagassutslipp 
• Leverandørindustrien må videreutvikles som motor for den grønne energi- og industriomstillingen
• Investeringene i fornybar energi må økes betydelig slik at ny lavutslippsteknologi tas i bruk raskere
• En rettferdig omstilling må inkludere planlegging og samarbeid på alle nivåer, både på arbeidsplassen og i lokalsamfunnet
• Norge må være tett koblet på EUs mål og offensive satsing på industripartnerskap, og vi må være med i utviklingen av integrerte verdikjeder i Europa

Norsk industri og næringsliv trenger forutsigbare rammebetingelser for å kunne investere og gjøre langsiktige satsinger og planlegge lokalisering.

Det norske virkemiddelapparatet spiller en sentral rolle i å støtte næringslivet og å fremme innovative pilotprosjekt. Støtteordningene må være tilgjengelige, effektive og rettet mot å styrke konkurransekraften til norske bedrifter og at de de ivaretas i oppdrag og leveranser.

I norsk næringsliv bør privat eierskap være hovedregelen. Samtidig er statlig eierskap et viktig verktøy for å opprettholde nasjonal kontroll og forankring i strategisk viktige virksomheter og områder av samfunnet, eksempelvis knyttet til naturressurser og infrastruktur. Et aktivt norsk eierskap er viktig for å bevare forståelsen for topartssamarbeidet og norsk bedriftskultur.

NITO mener:

• Økonomiske virkemidler som subsidier, skatter og avgifter må innrettes slik at de fremmer utvikling og bruk av ny teknologi som bidrar til utslippsreduksjoner og som stimulerer til nye grønne næringer og arbeidsplasser.
• Offentlige midler må brukes til å støtte pilotprosjekter, oppstartsbedrifter og til å teste umoden teknologi. Investeringsfond, som for eksempel Nysnø og Eksfin, samt Innovasjon Norge, må brukes aktivt for å øke kapitaltilgangen til utvikling av nye verdikjeder
• Subsidier og konsesjonstildelinger må inneholde krav til lokalt innhold og til gjenkjøpsavtaler for norsk industri
• Differansekontrakter kan brukes til å støtte investeringer i ny teknologi og grønn industri som gir sysselsetting og verdiskaping
• Statlig eierskap er et viktig verktøy for å opprettholde nasjonal kontroll og forankring i strategisk viktige virksomheter og områder av samfunnet, samt for å sikre hovedkontorfunksjoner og utviklingsmiljøer i Norge
• EØS-avtalen gir en forutsigbar ramme og likeverdige konkurransevilkår for norsk industri, næringsliv og arbeidsplasser. Det er viktig å ivareta og bruke de mulighetene som ligger i EU-/EØS-samarbeidet

Det haster med å redusere klimagassutslippene i tråd med målet om å begrense temperaturøkningen med 1,5 grader. Skal vi lykkes kreves det både utslippsreduksjoner og energiomstilling, men også klimatilpasning som gjør samfunnet robust når naturkatastrofer inntreffer.

Det er behov for økt fornybar kraftproduksjon, mer energieffektivisering, elektrifisering og økt tilgang på kraft for å kunne levere nye grønne løsninger. Skal vi få til lykkes kreves det bruk av målrettede virkemidler fra myndighetene side og solid innsats både fra offentlig og privat sektor.

NITO mener:

• Karbonfangst- og lagring må skaleres opp som en avgjørende klimateknologi i Norge og Europa. Det må satses i hele verdikjeden av CCS og det må være gode insentiver til både transport, fangst og lagring
• For å nå Norges klimamål må sokkelen elektrifiseres. På noe sikt bør dette primært skje ved utbygging av havvind eller annen form for fornybar strøm som kan produseres på sokkelen eller ved karbonfangst- og lagring
• Føre-var-prinsippet må legges til grunn for aktivitet både på land og i våre havområder
• Det må opprettes et nasjonalt kompetansesenter innen energi for kommunene i tråd med anbefalingene fra Energikommisjonen
• Arbeidet med naturkartlegging må prioriteres slik at det blir enklere å ivareta naturverdier
• Det bør utformes et nasjonalt naturregnskap som kan benyttes som er verktøy til å vurdere naturtilstand, arealutbredelse og økosystemtjenester

I den grønne omstillingen må ressursene utnyttes bedre slik at de blir i verdikjeden lenger. Det fordrer at det stilles større krav til hvordan vi produserer og distribuerer varer og tjenester. En mer sirkulær økonomi er en viktig del av dette og vil gi redusert energi- og ressursbruk i hele økonomien.

I tillegg kan en sirkulær økonomi øke sysselsettingen og gi nye arbeidsplasser knyttet til ombruk, reparasjon og materialgjenvinning. Det må legges til rette for at det skal være mer lønnsomt og enklere å gjøre dette både for næringslivet og i privat forbruk. 

NITO mener:

• Det må stimuleres til at Norge blir i front i utvikling av produkter som er designet for holdbarhet, resirkulering og reparerbarhet
• Det må innføres støtteordninger til utvikling av nye forretningsmodeller som gjør det gunstig å gjenvinne og resirkulere
• Det er behov for en satsing som fremmer nye digitale plattformer som gjør det enklere å gjenbruke og dele ressurser

Norge må utnytte sin offshorekompetanse og teknologiske erfaring til å utvikle nye grønne energikilder som hydrogen og ammoniakk, oppgradere vannkraftverk, satse på vindkraft, solenergi og fjernvarme, samt forbedre strømnettet for å forbli en ledende energileverandør i Europa og møte fremtidens energibehov og klimamål.

NITO mener:

• Strømnettet må dimensjoneres for den strømmengden som kreves for at Norge skal nå klimamålene og for at norsk industri skal kunne omstilles til et lavutslippssamfunn
• Konsesjons- og søknadsprosessene må gjøres enklere og kapasiteten i saksbehandlingen må styrkes slik at både grundighet og rimelige tidsfrister innfris. Det gjelder både for nettutbygging og produksjon av energi
• Det må sikres gode rammebetingelser for investering og utvikling av vannkraftverkene
• Det må legges til rette for en bærekraftig utbygging og en langsiktig satsing på flere fornybare energikilder. Skattesystemet må utformes slik at det fremmer investeringer i fornybar energi
• Verdiskapingen som gjøres ved utbygging av fornybar kraft må også komme vertskommunene og fellesskapet til gode
• Det må legges til rette for en havvindsatsing der regjeringens ambisjon om å tildele areal tilsvarende 30 000 MW innen 2040 legges til grunn. Den økonomiske risikoen ved utbyggingen av de første havvindprosjektene på norsk sokkel må reduseres
• Støtteordninger gjennom ENOVA må skaleres opp for å fremme utvikling av hydrogen- og ammoniakkprosjekter
• Det må satses på målrettede virkemidler som stimulerer til energisparing i industrien, i bygg, i husholdningene og i generelt forbruk. Energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse må stimuleres gjennom flere og enklere støtteordninger fra ENOVA
• Krav til installering av solcelleanlegg på nybygg må vurderes
• Det må satses på grønne og bærekraftige energiformer og teknologinøytralitet må ligge til grunn. Det er behov for økt forskning og kompetansebygging på kjernekraft, og kjernekraft må vurderes som en del av energimiksen