Sikkerhet og beredskap

Noen av våre medlemmer i sektoren melder om en virkelighet med fragmentert ledelse, omorganisering, mangelfull kompetanseheving og at Forsvarets løsning på mye av dette blir outsurcing av sentral kompetanse og oppgaver innen IKT og digitalisering. 

Forsvarssektoren kan med sin brede (geografiske) tilstedeværelse bidra til etablering av solide kompetansemiljøer, i militær som privat sektor, for utvikling og produksjon av norsk forsvarsteknologi. Forsvarssektoren kan dermed bidra til nye arbeidsplasser og verdier som er viktig for både private og offentlige aktører. 

NITO mener: 

• Forsvarssektoren må bli bedre på å rekruttere personell som gir tilgang på kompetanse og erfaring som er relevant for å møte et økende trusselbilde.
• Det er viktig at forsvarssektoren bidrar til å etablere solide kompetansemiljøer og arbeidsplasser. 

Mange norske bedrifter fremstår ikke umiddelbart som viktige for staten å verne. Men norske ingeniører og teknologer skaper verdensledende teknologi innen sine fagfelt, som kan skade landet hvis den havner i feil eierskap hos utenlandske aktører. Salg av teknologi må derfor involvere sikkerhetsvurderinger. 

NITO mener: 

• I dag kan det være utfordrende å etterleve bestemmelsene i sikkerhetsloven (lov om nasjonal sikkerhet). Det må gjøres enklere for teknologibedrifter å etterleve sikkerhetslovens bestemmelser slik at de kan levere oppdrag i sikkerhets- og beredskapsarbeidet.
• Det er viktig at norske myndigheter sikrer at norske bedrifter med nasjonal sikkerhetssensitiv teknologikompetanse ikke blir kjøpt opp av utenlandske aktører, dersom nasjonale sikkerhetsinteresser kan bli truet. Dette kan for eksempel gjøres gjennom et statlig fond eller statlig eierskap.
• Beredskap for nasjonal infrastruktur må styrkes i nasjonale-, kommunale- og fylkeskommunale planverk. 

I fremtidig beredskap må det rustes for at Norge har et tilstrekkelig antall IKT-ingeniører, bioingeniører og medisinsk teknisk personell, samtidig som det ikke må glemmes at IKT-sikkerhet er en viktig del av helseberedskap. 

NITO mener: 

• IKT må være en del av helseberedskap.
• Norm for informasjonssikkerhet bør inneholde standardiserte minstekrav.
• Nyansatte bør ha obligatorisk opplæring i "Norm for informasjonssikkerhet".

Pandemien avdekket at gamle beredskapsplaner for norsk helsevesen har vært utilstrekkelige. Vi er svært avhengig av utenlandske produsenter og internasjonale avtaler for å sikre forsyninger av medisiner, vaksiner, smittevernutstyr og medisinsk teknisk utstyr.   

God beredskap innebærer tilgang på kompetent personell. Norge har ikke vært godt nok rustet for en pandemi, og arbeidspresset på enkelte yrkesgrupper i helsetjenesten har vært enormt. Små yrkesgrupper som har virksomhetskritiske funksjoner blir ofte oversett når det lages beredskapsplaner.

NITO mener: 

• Innsatsen mot legemiddelmangel må styrkes og det må legges til rette for produksjon av kritisk viktige legemidler i Norge, som antibiotika og vaksiner.
• De nordiske regjeringene bør etablere felles produksjon av vaksiner, kritiske medisiner og utstyr.
• Det må lages forskrifter og veiledninger til den kommende loven om medisinsk utstyr, som gjør det mulig å fortsatt utvikle og bruke egenutviklede metoder og reagenser i en så stor skala som en pandemi vil kreve. 
• Beredskapsplaner må inkludere små virksomhetskritiske yrkesgrupper som for eksempel IKT-ingeniører, bioingeniører, medisinsk teknisk personell og ingeniører innen teknisk infrastruktur.