Utdanning

Regjeringens realfagstrategi "Tett på realfag" for perioden 2015-2019 ser ikke ut til å ha forbedret elevenes læringsresultater, motivasjon eller interesse for realfagene. Det kan virke som strategien ikke har gitt skolene handlingsrom til å skape mer variert, motiverende og tilpasset opplæring i realfagene.

Det betyr at innsatsen må styrkes og virkemidlene tilpasses slik at skolene får de nødvendige insentivene for å styrke undervisningen i disse fagene. Dette for å sikre at Norge har tilgang til verdiskapende teknologisk og realfaglig kompetanse i årene som kommer. En slik satsing vil være avgjørende for vår framtidige verdiskaping og dermed også for vår framtidige velferd.

NITO mener:

• Det er behov for en ny og gjennomgående teknologi- og realfagssatsning for økt samhandling mellom skole, utdanning og arbeidsliv. Satsningen må ha en regional forankring bygget på nasjonale virkemidler og en forpliktende strategi, slik at ungdom over hele landet får de samme mulighetene
• Den teknologiske skolesekken må videreføres og tilføres betydelige midler.
• Regjeringen må sikre økonomisk ramme til teknologiundervisning i grunnskolen.
• Regjeringen må sikre økonomisk ramme til forskerfabrikken, vitensentre og Newtonrom som alle kan supplere grunnskolene i teknologiundervisning.
• Et skoleår med påbygging for å få generell studiekompetanse etter yrkesfag bør organiseres slik at det blir mulig å velge realfagsfordyping.
• Karriererådgivningen i grunnskolen må styrkes betraktelig, og tjenestene skal bidra til økt kunnskap om høyere utdanning og arbeidsmarkedet blant elevene. Ordninger som fremmer realfagsrekruttering, slik som ENT3R, mentorer og vitensentrene, bør styrkes. Barn og unge må få mer og tidligere informasjon om hvilke karriereveier og muligheter som finnes innenfor teknologi- og realfagene.
• Høgskoler og universiteter bør iverksette tiltak som bidrar til å rekruttere og beholde studenter av det underrepresenterte kjønn. 

Lik rett til utdanning er et viktig prinsipp, og NITO legger til grunn at det også i framtida skal være mulig å ta utdanning uavhengig av sosial bakgrunn, jobbsituasjon og økonomiske forutsetninger.

Prinsippet om akademisk frihet er viktig, samtidig som høyere utdanning er et offentlig ansvar. Regjeringen bør, gjennom bevilgninger og styringsdialog, sikre effektiv ressursutnyttelse og ivareta behovet for nasjonal samordning og dimensjonering mellom universiteter og høyskoler.  

Norske universiteter og høyskoler må løfte kvaliteten på utdanningene for å øke studentenes læringsutbytte og gi studentene verdensledende kompetanse. Dette er viktig for å sikre et konkurransedyktig næringsliv.

NITO mener: 

• Studiestøtten gjennom Statens Lånekasse for Utdanning må økes til minimum 1,5 G.
• Staten må ha det overordnede ansvaret for dimensjonering av høyere utdanning og sikre at arbeidsmarkedsbehovene blir en avgjørende faktor for den reelle fordelingen av studieplasser.
• Samarbeid mellom universiteter/høgskoler og arbeidsliv må styrkes for å sikre god ekstern praksis samt praksisnær og relevant undervisning i fagfelt som er i rask utvikling.
• Finansieringen av kostnadskrevende utdanninger som ingeniør- og bioingeniørutdanninger må flyttes opp til en finansieringskategori som bedre samsvarer med disse utdanningenes kostnader.
• ABE-kuttene i offentlig sektor svekker UH-sektorens kjerneaktiviteter og kvaliteten i både undervisning og forskning. ABE-reformen må avvikles.
• Etikk, miljø og bærekraft må inn i ingeniør- og teknologiutdanningene samt ferdigheter som samarbeid, kommunikasjon, evne til kritisk tenkning.
• Kunnskap om IKT-sikkerhet må få større plass i alle ingeniør- og teknologutdanningene. 
• Forskning på sikkerhet og sårbarhet må styrkes, og det må utdannes flere spesialister innen IKT-sikkerhet. 

Arbeidslivet endrer seg raskt og stiller økende krav til kompetanse gjennom hele yrkeslivet. De fleste har behov for påfyll av kunnskap underveis i karrieren.

Skal målet om økt kompetanseutvikling oppnås, må det bevilges betydelige midler fra myndighetenes side, kombinert med tiltak som setter universiteter og høgskoler i stand til å levere kurstilbud som næringslivet og arbeidstakere etterspør. Tiltak som iverksettes må gagne alle grupper arbeidstakere, både de som er i jobb, men også arbeidsledige og permitterte. 

NITO mener: 

• Kompetanseutvikling må gjøres til en opparbeidet rettighet forankret i lov og avtaleverk.
• Livslang læring bør kobles opp mot trepartssamarbeidet gjennom en «arbeidslivets kompetanseavtale». 
• De etablerte bransjeprogrammene bør videreføres i en femårsperiode for å sikre tilstrekkelig antall gode faglige studier og en god struktur for videreutdanning.
• Det bør opprettes et bransjeprogram for IKT-næringen.
• Det bør bygges opp regionale kompetansefond som forvaltes av fylkeskommunene i samarbeid med arbeidslivets parter og utdanninginstitusjonene. 
• Studieforbundene må brukes mer målrettet for å sikre befolkningen kompetanse i hele landet.