Gå til innhold
Politikk

Energisamarbeid for en bærekraftig verden

I 2015 vedtok FNs generalforsamling 17 nye bærekraftmål som avløste de tidligere tusenårsmålene. Bærekraftmålene er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030, og Norge har forpliktet seg til å bidra.

Bærekraftmål nummer syv «Ren energi for alle»vil spille en avgjørende rolle for oppnåelse av mange av de andre målene, men spesielt de seks første, som handler om fattigdom, sult, helse, utdanning, likestilling og rent vann. Samarbeid på tvers av landegrenser vil igjen spille en avgjørende rolle for om vi når målet om ren energi til alle.

Om lag en milliard mennesker har ikke tilgang på strøm i dag, og verdens energiforbruk for øvrig øker raskt. For at ikke verdens energiforbruk skal få fatale følger for klima og miljø må det jobbes aktivt med nasjonal og kontinental energipolitikk, og med utviklingspolitikk. I-landene må gjøre egen energiproduksjon renere, samtidig som de bidrar til at energiutbyggingen i U-land er fornybar.

For Europa sin del innebærer dette at hvert enkelt land må øke fornybar-andelen i sin energimiks, og det må finnes tilstrekkelig overføringskapasitet mellom landene slik at også land uten tilgang på leveringssikker fornybar energi kan fase ut fossil energiproduksjon.

Norge har tilnærmet 100 % fornybar og regulerbar kraftproduksjon gjennom utnyttelsen av norske vassdrag. Dette gjør at vi kan produsere og bruke energien når vi trenger den. På resten av kontinentet ser fordelingen imidlertid annerledes ut.

Vind- og solkraft er gode alternativ for mulig kraftproduksjon i andre deler av Europa. Disse energikildene har dessverre ikke forutsigbar og tilfredsstillende leveringssikkerhet. Mange land er derfor avhengig av å produsere energi av fossilt brensel.

Ved å bygge ut overføringskapasiteten mellom landene, effektivisere eksisterende vannkraftverk i Norden, samt bygge ut flere, vil man i enda større grad kunne utnytte magasineringsmulighetene vannkraft har som «Europas grønne batteri». Ved overproduksjon av vind- og solkraft i andre deler av Europa kan denne eksporteres til land med lettere regulerbar kraftproduksjon og ved behov brukes til å fylle magasiner for vannkraftproduksjon.

Økt omfang av slike samarbeid vil kunne bidra til utfasing av fossil kraftproduksjon på kontinentet samtidig som nødvendige utbygginger vil skape arbeidsplasser.

Studier fra CEDREN indikerer at Norge kan øke sin kraftproduksjon med 60% bare ved å effektivisere eksisterende vannkraftverk. Det finnes altså et formidabelt potensial for økt energieksport fra Norge, som både kan gi inntekter til kraftselskapene – som i all hovedsak er statlige – og bidra til et mer bærekraftig Europa.

Klimautfordringene kjenner ingen landegrenser, og krever internasjonale løsninger. Norge må ta sin del av ansvaret.

NITO Studentene mener at:

  • Norge må være et foregangsland for forskning på - og investering i - ikke-fossile energikilder.
  • Norge må være en pådriver for mer internasjonalt energisamarbeid.
  • Det må bygges ut større overføringskapasitet til andre europeiske land.
  • Norske vannkraftverk må oppgraderes og effektiviseres.
  • Det må legges spesielt til rette for internasjonal skalering av virksomheter som leverer fornybare løsninger til energisektoren.
  • Norge må bruke bistandsmidler på utbygging av fornybar energi i samarbeid med lokale aktører, og gi disse utdanning som gjør dem i stand til å vedlikeholde og foreta videre utbygging selv.

Aktuelle saker for studenter

Ung og blakk - nei takk

Unge nordmenn er på toppen når det gjelder forbruksgjeld og ett økende antall unge livnærer seg p...

Publisert: Sist oppdatert: