Gå til innhold
Politikk

Rettferdig opptak til høyere utdanning

Likestillings- og diskrimineringsloven slår tydelig fast at «Diskriminering på grunn av kjønn, […], eller kombinasjoner av disse grunnlagene er forbudt.» Likevel skjer dette i dag systematisk ved opptak til enkelte studier ved norske universitet og høyskoler.

Karakterer er i dag både det mest brukte og det mest objektive sorteringskriteriet vi har. Søkere rangeres på bakgrunn av resultater fra tidligere utdanning - som begge kjønn har like muligheter til å påvirke.

I enkelte utdanninger med stor overrepresentasjon av ett kjønn benyttes i dag imidlertid tilleggspoeng til søkere av det underrepresenterte kjønn (heretter kalt kjønnspoeng), som virkemiddel for å utjevne forskjellene og skape en jevnere kjønnsfordeling.

For søkere av det overrepresenterte kjønn, med resultater nært på opptaksgrensen, blir det dermed vanskeligere å få opptak til enkelte utdanninger på bakgrunn av kjønn – som er en faktor de ikke kan påvirke. Prinsippet om lik rett til utdanning er dermed i praksis ikke lengre gjeldende for denne søkergruppen.

For ingeniør- og teknologiutdanningene er det i dag kvinner som utgjør det underrepresenterte kjønn. Om vi sammenlikner karaktersnittet til unge kvinner og menn ved avsluttet videregående skole i 2018-kullet finner vi en gjennomsnittlig differanse på 4,5 skolepoeng, i kvinners favør.

Det betyr i praksis at gjennomsnittet av kvinner er bedre rustet til konkurransen om studieplassene enn gjennomsnittet av mannlige søkere. Dersom vi ser på søkertallene for 2018 finner vi kvinneandeler på henholdsvis 17,6% på treårige ingeniørutdanninger, 30,7% på femårige sivilingeniørutdanninger, og 27,7% på øvrige teknologiutdanninger.

Det er en marginalt bedre kjønnsbalanse i tilbudstallene for 2018. Disse tre faktorene indikerer at det i all hovedsak er andelen kvinnelige søkere som fører til en skjev kjønnsfordeling i disse studiene, og ikke gjennomsnittet av kvinner sin evne til å konkurrere med menn om opptak til ingeniør- og teknologiutdanning.

Ønske om å benytte kjønnspoeng som virkemiddel grunngis ofte – i tillegg til den faktisk utjevnende effekten – med en forventning om flere søkere.

Likevel finnes det i dag ingen studier som entydig kan påvise at kjønnspoeng alene bidrar til en økning i antall søkere av det underrepresenterte kjønn.

Det kan imidlertid enkelt påvises at kjønnspoeng som virkemiddel for bedre kjønnsbalanse har en effekt i situasjoner der det er høye karakterkrav for å komme inn, det er mange søkere og mange søkere som ligger rett under kravet for å komme inn, som i praksis betyr at kandidater med marginalt høyere karaktersnitt forbigås på grunn av kjønn.

Flere tiår med arbeid for likestilling har handlet om å gi kvinner like muligheter som menn. Forskjellsbehandling på bakgrunn av kjønn er i så måte et stort skritt i motsatt retning, uavhengig av hvilket kjønn som diskrimineres.

NITO Studentene mener at:

  • Kvotering på bakgrunn av kjønn ikke skal forekomme.
  • Kjønnspoeng ikke er riktig tiltak for å bedre kjønnsbalansen.Kjønnspoeng er diskriminerende og må avskaffes.
  • Utjevning av kjønnsfordelingen på ingeniør- og teknologistudier bør skje ved rekruttering.

Aktuelle saker for studenter

Ung og blakk - nei takk

Unge nordmenn er på toppen når det gjelder forbruksgjeld og ett økende antall unge livnærer seg p...

Publisert: Sist oppdatert: