Gå til innhold
Illustrasjonsbilde: Teknologistudent
Politikk

Teknologistudentenes krav til ny borgerlig regjering

NITO Studentene gratulerer de borgerlige partiene med valget og ser fram til videre godt samarbeid.

Vi ønsker å samarbeide med regjeringspartiene om et kvalitetsløft i ingeniør- og teknologiutdanningene, som vil bidra til å sikre fremtidig verdiskaping, velferd og grønn omstilling.

Vi ønsker at dere skal dele vår visjon om å ha ingeniør- og teknologiutdanninger i verdensklasse, som også leverer forskere på høyt internasjonalt nivå, slik at Norge kan ta en ledende rolle i løsningen på de globale utfordringene man nå står ovenfor. Dette kan dere gjøre ved å:

  • Øke finansieringen av ingeniør- og teknologiutdanninger
  • Øremerke midler til å ta inn etterslepet i utstyrsparken ved universiteter- og høgskoler
  • Sørge for riktig dimensjonering av utdanningene, for å heve kvaliteten og gjennomføringsgraden på de faktisk tilgjengelige studieplassene

Hvorfor satse på ingeniør- og teknologiutdanningene?

Norge vil ha behov for ingeniører og teknologer i fremtiden, både i privat og offentlig sektor. Disse fagene utgjør kjernekompetansen som er nødvendig for å utvikle de nye løsningene, skape nye bedrifter og arbeidsplasser i et digitalt og automatisert samfunn, sikre omstillingsdyktighet i eksisterende bedrifter, og ikke minst sørge for at Norge sitter i førersetet på omstillingen til nullutslippssamfunnet.

Norge har et uttalt mål om at universiteter og høgskoler skal tilby utdanning på et høyt internasjonalt nivå. For å oppnå dette må dere satse målrettet på kvalitet. Dere må gi institusjonene midler som gjør dem i stand til å levere kvalitativt god utdanning, drive kontinuerlig oppgradering av laboratorier og utstyr, og ha tilstrekkelige ressurser til oppfølging og veiledning, samt gi studentene den praksisen de har behov for. I dag er ingeniør- og teknologiutdanningene underfinansiert, og finansieringen gjenspeiler ikke de reelle kostnadene ved en studieplass. Det hindrer den nødvendige omstillingen av utdanningene, slik at de i større grad kan bidra til at Norge er i stand til å løse morgendagens utfordringer.

Det er også en utfordring at det blir tatt opp langt flere studenter enn det er studieplasser til, samtidig som nesten halvparten av de som begynner på en ingeniør- eller teknologiutdanning faller fra eller ikke fullfører på normert tid. Dette er ikke bare kritisk for de berørte studentene som faller fra, overbookingen vil også gå utover kvaliteten på utdanningen til de som klarer å fullføre. NITO Studentene mener at regjeringen, gjennom finansieringssystemet, må gjøre det mulig for institusjonene å satse på å få de studentene som har begynt til å fullføre, i stedet for å tildele studieplasser institusjonene egentlig ikke er kapasitet eller plass til. Det vil gi både flere – og bedre – ingeniører og teknologer på sikt.

Øk finansieringen av teknologitunge utdanninger

I dag er ingeniør- og teknologiutdanninger på lavere grads nivå finansiert på samme nivå som juss. Det til tross for at teknologiske utdanninger har et langt større behov for laboratorier, verksteder, utstyr, datamaskiner, verktøy og kostbar programvare.

Våre medlemmer melder om nettopp dette; manglende laboratorieutstyr, datamaskiner, verkstedutstyr og programvare. I tillegg henger utdanningsinstitusjonene langt etter i digitalisering. Et paradoks i seg selv, med tanke på at de samme institusjonene skal levere oppdatert kompetanse til å digitalisere samfunnet forøvrig. Utstyrsproblematikken og behovet for digitalisering kan ikke løses utelukkende ved hjelp av engangsbevilgninger. Det må løses ved forutsigbar og tilstrekkelig finansiering, som gir mulighet til kontinuerlig fornyelse, slik at institusjonene tilbyr utdanninger som holder tritt med en stadig raskere teknologisk utvikling.

Kunnskapsdepartementet satte i 2014 ned en ekspertgruppe som skulle se på finansiering av universiteter og høgskoler. Gruppens anbefaling ville slått positivt ut for ingeniør- og teknologiutdanningene, men regjeringen valgte istedenfor å innføre små endringer som slo ut negativt for en del av institusjonene som tilbyr en overvekt av utdanninger på bachelornivå. NIFU leverte i 2014 rapporten «Hva koster en student? En kostnadskartlegging av universiteter og høgskoler» [1] , som viser at ingeniørutdanningene er de nest dyreste universitetsutdanningene og de dyreste høgskoleutdanningene. Likevel ligger disse utdanningene i nest laveste kategori i finansieringssystemet. Begge disse eksemplene understreker viktigheten av at regjeringen øker finansieringen av ingeniør- og teknologiutdanningene til et nivå som gjenspeiler de reelle kostnadene.

Utdanningene må dimensjoneres riktig

De åtte siste årene er differansen mellom antall planlagte studieplasser og antall tilbud Samordna opptak har sendt ut innenfor NITO Studentenes område [2] doblet. I tall utgjør det en økning i antallet «ekstra» tilbud fra 2 389 i 2010 til 5385 i 2017.

De ekstra tilbudene blir begrunnet i institusjonenes erfaring med at noen ikke møter opp og at noen faller fra tidlig. Vi mener det er grunn til bekymring dersom institusjonene regner med at det er mer enn dobbelt så mange studenter som ikke kommer til å møte opp eller som kommer til å falle fra tidlig i studiet nå, sammenlignet med hva det var for åtte år siden.

Tilbakemeldingene vi får fra våre medlemmer tyder på det motsatte. Mange møter opp, og færre enn beregnet faller fra i starten av studieløpet. Dermed blir forelesningssalene overfylte og kvaliteten i første del av utdanningen forringes. Dette er spesielt kritisk fordi forskning viser at første studieår er avgjørende for studentenes akademiske suksess og gjennomføring.

NITO Studentene ønsker at regjeringen sørger for at antall overskytende tilbud reduseres og i stedet endrer finansieringssystemet slik at institusjonene har kapasitet – og økonomi – til å gi de studentene som begynner på studiet den veiledningen og oppfølgingen de trenger, fremfor at institusjonene må helgardere seg ved å ta opp for mange studenter.

[1]NIFU-rapport 52/2014 s. 9

[2] Inkluderer følgende av Samordna opptaks utdanningsområder: tekno, infotekn og realfag.

Publisert: Sist oppdatert: