Hva gjør en ingeniør?

Hva er en ingeniør?

Ingeniører er et teknologiske yrke der man enten har bachelor eller master fra universitet eller høyskole. Sivilingeniører er en beskyttet tittel for de som har studert teknologi tilsvarende mastergrad ved universitet eller høyskole, gitt at graden inneholder en viss mengde studiepoeng i teknologiske eller naturvitenskapelige fag.

Det finnes ingeniørutdanninger mange steder i landet, og man kan velge mellom en rekke retningen. Byggingeniør, dataingeniør, elektroingeniør, kjemiingeniør, maskiningeniør, samfunnsingeniør og bioingeniør er bare noen av de ulike typene ingeniør du kan bli.

Hva du ender opp å jobbe med som ingeniør avhenger av hvilken retning du velger på studiet og hvor du begynner å jobbe.

Ingeniører utvikler teknologiske løsninger innenfor bygg og anlegg, maritime fag, fysikk, olje- og gassindustrien og datateknologi. Ingeniører jobber også som konsulenter og rådgivere.

Hva gjør en dataingeniør?

En dataingeniør jobber gjerne med å drifte og vedlikeholde datasystemer, systemutvikling, webutvikling og forskning på områder som kunstig intelligens eller informasjonssikkerhet.

Hva gjør en elektroingeniør?

En elektroingeniør jobber med teknologi, strøm og signaler. Som elektroingeniør kan vanlige arbeidsoppgaver være å planlegge prosjekter, konstruere og utvikle, drifte og vedlikeholde.

Elektroingeniøren har ofte spesialisering innen felter som elektronikk, elkraftteknikk, kommunikasjonsteknologi eller automatiseringsteknikk.

Hva gjør en byggingeniør?

Byggingeniører jobber med å planlegge og prosjektere bygg og anlegg. Mye av arbeidet du gjør som byggingeniør er å utrede og planlegge sammen med arkitekter og byggherrer.

Det er du som byggingeniør som har kunnskapen om materialer og konstruksjoner. Du har ofte ansvaret for de tekniske løsningene med tanke på bygging, helse, miljø og sikkerhet.

Teknologi og realfag: Ingeniørutdanning gir spennende muligheter

Hva gjør en kjemiingeniør?

En kjemiingeniør driver med planlegging, laboratoriearbeid og produksjon i industribedrifter. Man kan også drive med undervisning og forskning.

Vanlige arbeidsoppgaver for en kjemiingeniør kan være å planlegge en hel produksjonsprosess inkludert alt fra behovet for nye fabrikkanlegg til hvilken kjemisk prosess og hvilke maskiner som skal benyttes.

Hva gjør en bioingeniør?

Som bioingeniør er du med på å gjøre verden til et bedre sted. Du gjør utredning om sykdom, behandler og følger opp pasienter gjennom sykehusets laboratorier, i private laboratorier eller på legekontor.

Forstå mer om hva en bioingeniør gjør: Slik blir du bioingeniør?

Hva gjør en maskiningeniør?

Maskiningeniører kan jobbe innenfor en rekke ulike bransjer og arbeidsoppgavene varierer etter hvor man jobber. Man kan jobbe med alt fra å lage skipsmotorer til sykehusutstyr. Alle maskiningeniører arbeider med å utvikle eksisterende teknologi til nye tjenester og produkter.

Hva gjør en petroleumsingeniør?

Petroleumsingeniører jobber innenfor olje- og gassbransjen. Denne teknologien deles gjerne inn i flere kategorier.

• Du kan jobbe som produksjonsingeniør som jobber med optimalisering, der målet er å få mest ut av reservene.
• En boreingeniør jobber med boreoperasjoner og ferdigstiller brønner.
• En reservoaringeniør har ansvaret for å beregne og definere hvor boring skal foregå og hvordan produksjonen skal foregå.

Mange typer ingeniører

Hvis du vil ha mer informasjon om ulike typer ingeniører kan du besøke utdanning.no

Hvordan bli ingeniør?

Det finnes en rekke høgskoler og universiteter i Norge som tilbyr både bachelor- og mastergrad for ulike typer ingeniørretninger. 

For å kunne søke på ingeniørstudiet må du ha studiekompetanse med fagene matematikk R1 og R2 og fysikk 1. Hvis du ikke har hatt akkurat de fagene på videregående finnes det flere muligheter til å ta de før du søker deg videre til ingeniørstudier.

Forkurs

En av mulighetene er å søke seg til forkurs før man søker seg inn på ingeniørutdanninga. Forkurset går over et skoleår og du tar fagene R1, R2 og fysikk.

Tresemesterordningen

Tresemesterordningen, eller TRESS som det også kalles, er et spesialtilpasset studieopplegg for deg med generell studiekompetanse/realkompetanse, men som mangler matematikk og / eller fysikk.

Tresemesterordningen begynner med et sommerkurs i matte og fysikk. Sommerkurset varer i seks uker på fulltid. Deretter begynner du på bachelorstudiet, med ekstra undervisning i realfag det første studieåret.

Y-veien

Du kan også ta Y-veien til ingeniørstudiet. Dette er mulig for dere som har fagbrev, svennebrev eller yrkeskompetanse fra videregående skole.

Førsteåret på ingeniørstudiene som tilbyr y-veien har mer teoretiske fag, som matematikk og fysikk, og mindre praksis enn den vanlige ingeniørutdanninga.
Flere høgskoler og universiteter tilbyr ingeniørutdanning som er tilrettelagt for de som har relevant fagbrev.

Realfagskurs

Hvis du har generell studiekompetanse, men mangler fagene R1, R2 og fysikk 1 kan du ta et realfagskurs. Her tar du fag som tilsvarer R1, R2 og fysikk 1, slik at du blir kvalifisert til ingeniørutdanninga.

Kursene blir oftest tilbudt som deltidsstudier eller semesterstudier ved noen av høgskolene og universitetene som også tilbyr ingeniørutdanning.

Teknisk fagskoleutdanning

Hvis du har en godkjent teknisk fagskoleutdanning, kan du være kvalifisert til ingeniørutdanninger og noen tekniske utdanninger. Dette gjelder bare studier som har kravkoden ARKN, HING, ING4R2, NÆRM og SIVING.

På samordnaopptaks nettsider finner du hvilke krav fagskoleutdanninga må dekke.

Hva tjener en ingeniør?

NITOs lønnskalkulator gir en oversikt over hva ulike typer ingeniører tjener. Her kan du gjøre ulike søk:

Bli studentmedlem i NITO

Om du velger en ingeniørutdanning kan du ta del i det store nettverket av NITO-studenter. NITO er Norges største organisasjon for ingeniører og teknologer med bachelor, master og høyere grad. NITO Studentene er for deg som er i ferd med å bli ingeniør.

Det er mange fordeler ved å være studentmedlem i NITO

Om NITO Studentene