– Kunstig intelligens kan brukes til absolutt hva som helst. Så lenge vi har nok data kan dyplæring løse ethvert problem. Spørsmålet er: Hva ønsker vi å bruke kunstig intelligens til? undrer professor og forsker Håvard Danielsen, leder av Institutt for kreftgenetikk og informatikk (IKI) ved Oslo universitetssykehus.

Han har bedre forutsetninger enn de fleste til å gi et kvalifisert svar. I 1987 startet Danielsen sin forskerkarriere på Radiumhospitalet innen bildeanalyse og elektronmikroskopi. På jobb konsentrerte han seg om diagnostikk, på fritiden var data den store hobbyen.

– Jeg puslet mye rundt med datamaskiner, tok noen kurs på universitetet og forsøkte å lære så mye som mulig. Da utviklingen innen medisinsk informatikk skjøt fart på 90-tallet, var jeg i en gunstig situasjon med min faglige bakgrunn fra genetikk og min personlige interesse for data, husker Danielsen.

Verdensledende forsker

I dag er Danielsen en pioner og en verdensledende ekspert på digital patologi og utvikling av nye metoder for bruk av kunstig intelligens. Han har publisert mer enn 160 vitenskapelige artikler, foreleser over hele verden, er «Visiting Professor of Cancer Informatics» ved Universitetet i Oxford og har vunnet en rekke forskningspriser i inn- og utland.

Mandag 24. april holder han åpningsforedraget på Bioingeniørkongressen 2023.

Temaet er bruk av kunstig intelligens innen kreftdiagnostikk. Danielsens forskning på området er publisert i prestisjetidsskrifter som Nature og The Lancet. Enkelt forklart har hans forskergruppe matet datamaskiner med millioner av bilder av tumorer for å lære maskinene til å gjenkjenne kreftsvulster og deres egenskaper. Dermed kan maskinene også beregne prognose.

– Vår forskning viser at kunstig intelligens kan gjøre bildediagnostikk bedre og mer effektivt enn hva mennesker er i stand til, forteller professoren.

Redusere overbehandling

Bedre diagnostikk er gode nyheter for den enkelte pasient og for storsamfunnet. I sin forskning anvender Danielsen de nye diagnostiske metodene på tykk- og endetarmskreft, en av de vanligste kreftformene i Norge.

I dag blir alle pasienter med tykk- og endetarmskreft behandlet med cellegift etter operasjon. Det til tross for at bare 4-7 prosent av pasienter med stadium II og 15-20 prosent med stadium III egentlig trenger det.

– Det vil si at for å oppnå behandlingseffekt hos fem pasienter med stadium II tykk- og endetarmskreft, behandler vi 100 stykker. Cellegiftbehandling er svært belastende for pasientene, og krever mye ressurser av helsevesenet, påpeker Danielsen.

Kunstig intelligens kan gjenkjenne svulstene som vil trenge ekstra behandling. Nå håper Danielsen og hans forskerteam at deres nye diagnostiske metoder raskt vil bli tatt i bruk i klinisk rutine. Forskerteamet skal også i gang med en randomisert studie for å vise at pasientene som de mener ikke trenger tilleggsbehandling med cellegift får like gode utfall som pasienter som mottar cellegift.

– Å redusere overbehandling er i alles interesse, understreker professoren.