Norge er et av landene i verden som bruker mest penger på helse. Hvert år går mer enn 10 prosent av BNP til helsevesenet, noe som utgjør over 70 000 kroner per innbygger. Norge ligger også helt på topp når det gjelder antall ansatte per pasient. Én av fem norske arbeidstakere er ansatt i helse- og sosialtjenestene, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Ingen land i verden har mer helsepersonell per innbygger.

– Hittil har vi i stor grad løst utfordringene i helsevesenet ved å pøse mer penger inn i sektoren. Men helsebudsjettet kan ikke vokse inn i himmelen, og vi har snart ikke flere folk å ta av. Alle kan ikke jobbe med helse, sier Andreas Dypvik Landmark, seniorforsker ved SINTEF.

Landmark er utdannet sivilingeniør med spesialisering i helseinformatikk, og forsker på bruk av teknologi i spesialist- og kommunehelsetjenesten. På Bioingeniørkongressen 2023 skal Landmark holde plenumsforedrag med tittel ‘Har vi et bærekraftig helsevesen?’ Svaret har han gitt på forhånd, men nyansering er på sin plass:

– Bærekraft handler om økonomi, mennesker og planet, og krever avveiing av motstridende interesser. Derfor må vi bli enige om hva ‘bærekraft’ innebærer for helsetjenesten. En slik felles forståelse mangler i dag, fremholder Landmark.

Stort frafall er ikke bærekraftig

Seniorforskeren nevner det store frafallet blant ansatte som en bærekraftutfordring. I dag arbeider 20 prosent av alle med sykepleierutdanning i andre yrker. Én av tre nyutdannede sykepleiere er ute av yrket i løpet av ti år.

– Det kan tyde på at arbeidsforholdene er så belastende at folk ikke klarer å stå i jobben. Da kan én strategi for et mer bærekraftig helsevesen være å redusere frafallet ved å gi folk arbeidsoppgaver de kan stå i og vokse i, sier Landmark.

Her mener sivilingeniøren at teknologi kan spille en nøkkelrolle. Laboratoriedrift er et kroneksempel på hvordan automatisering kan frigjøre knappe personellressurser og gi ansatte mer varierte arbeidsoppgaver. Det glade faktum er at det er nettopp de mest rutinepregede oppgavene som egner seg best for automatisering.

– Bruk av roboter og helautomatiserte analysebånd gir mye mer effektiv drift enn om dette skulle gjøres manuelt. Da kan vi bruke bioingeniørene til arbeid som øker kvaliteten på tjenestene, påpeker seniorforskeren.