Tilbudet vil bli gitt til kvinner og menn det året de fyller 55 år, og programmet vil gradvis rulles ut i løpet av en 5 års periode. Screeningdeltakerne får tilbud om å sende inn en avføringsprøve for å avdekke spor av blod. Ved funn vil deltakeren bli invitert til en koloskopiundersøkelse ved et helseforetak i nærheten for å undersøke årsaken nærmere.

Et pilotprosjekt har pågått i to helseforetak i Helse Sør-Øst i 2012–2019. Erfaringene fra dette prosjektet er brukt i planleggingen av hvordan et nasjonalt screeningprogram skal organiseres. Det ble i 2018 etablert et interregionalt prosjekt med en styringsgruppe under ledelse av Helse Sør-Øst RHF. I statsbudsjettet for 2020 er det satt av 24,7 millioner til dette screeningprogrammet. En økning som gir en total ramme på 97 millioner kroner i 2020.

En viktig rolle i kampen mot kreft

Kjetil Jenset (003).jpgKjetil Jenset, medlem av fagstyret for NITO bioingeniørfaglig institutt, er glad for at bioingeniørenes viktige rolle i kampen mot kreft blir synlig gjennom dette arbeidet. Slike tester kan redde mange liv. Tarmscreening er en mulighet til å oppdage forstadier til kreft og kreft i tidlig fase, noe som er svært positivt for pasienten.

- Samtidig er det viktig å informere pasienten om at dette er en frivillig test og at den ikke er 100 prosent sikker. Falske positive funn kan gi friske personer unødvendige bekymringer og unødvendige undersøkelser, presiserer han.

Ekspertene er delte i meningene om verdien av å screene alle voksne over 55 år. Ved Kreftforeningen og Kreftregisteret møtes utvidelsen av prosjektet med glede, mens Aftenposten kunne melde om at et ekspertpanel ikke ser nytteverdien av screeningen. De mener den enkelte bør basere seg på en avveining mellom fordeler og ulemper og egne preferanser.

Behov for mer personell

Uansett er det nødvendig å sikre at prosjektet får nok ressurser, både til økt kompetanse, til bemanningskapasitet ved laboratoriene og til god kvalitetssikring. Det tar tid å bygge opp kapasitet og erfaring med nasjonal screening mot tarmkreft. I det nasjonale tarmscreeningprogrammet vil Ahus få ansvaret for å ta imot testene som gjøres av avføringsprøvene. Prøvene vil bli analysert på Tverrfaglig laboratoriemedisin og medisinsk biokjemi på Ahus. Vevsprøver som tas fra screeningdeltakerne i forbindelse med koloskopiundersøkelsene vil bli undersøkt på de respektive patologiavdelingene på helseforetakene der prøvene er tatt.

-  Bioingeniørbemanningen på laboratoriene må økes for at vi skal klare å håndtere økningen når det gjelder biopsier, kommenterer Wenche Kjellesvik, seksjonsbioingeniør ved avdeling for patologi ved Stavanger universitetssykehus.

NITO har tidligere i år gitt innspill til Nasjonal helse- og sykehusplan, der det uttrykkes bekymring for at det utdannes for få bioingeniører i Norge. Det har gjennom flere år bygget seg opp et underskudd ved at behovet i samfunnet øker, uten at utdanningskapasiteten øker i takt. En av fire bioingeniører som arbeider ved norske sykehuslaboratorier nærmer seg pensjonsalder. NITO organiserer de fleste bioingeniører i Norge, og har rundt 5500 yrkesaktive bioingeniører som medlemmer. 

Statistisk sentralbyrå ga ut rapporten Helse- og sosialpersonell 2000-2014 – Faktisk utvikling mot tidligere framskrivinger i mai 2016. Den viser at sysselsettingen i helse- og sosialtjenestene vokste med nær 100 000 årsverk fra 2000 til 2014. Økningen ble en god del sterkere enn SSB la til grunn ved årtusenskiftet. For bioingeniørene var veksten 48 prosent i denne perioden. Det er mange rapporter som forsøker å tallfeste behovet. NITO mener at det er realistisk å forvente en tilsvarende økning på rundt 50 prosent også de neste 15 årene, noe som tilsvarer 2500 - 3000 flere bioingeniører.

I tillegg til å øke behovet for bioingeniører, vil kapasiteten i programmet være avhengig av flere patologer.

Fakta tarmkreft

Tarmkreft er en av de hyppigst forekommende kreftformer blant menn og kvinner, med ca 4300 nye tilfeller per år. 6 av 10 personer diagnostisert med tarmkreft er i live 5 år etter de fikk diagnosen.

Symptomer på tarmkreft opptrer ofte sent i forløpet, noe som gjør behandling mer krevende.

Tarmscreeningsprogrammet skal tilbys alle kvinner og menn det året de fyller 55 år og vil gradvis rulles ut i løpet av en 5 års periode.

Det er bestemt at koloskopi etter hvert skal innføres som standard screeningmetode, når helseforetakene har fått bygd opp god nok koloskopikapasitet til å håndtere dette. 

Kilde: Kreftregisteret