Gå til innhold
2020

Vi trenger et krafttak for sirkulær økonomi

Kommunene er sentrale i det sirkulære skiftet. De trenger skikkelig støtte til omleggingen.

Innlegg av Kjetil E. Lein, visepresident i NITO

Kjetil Leil hjelm liste .jpg

I dagens «lineære» økonomi hvor et produkt blir skapt, brukt og kastet, sløser verden stadig mer med stadig knappere ressurser.

Vi må skifte til en «sirkulær» økonomi, hvor vi helt fra design og produksjon av produktet legger til rette for reparasjon og gjenbruk, og at alle ressurser blir gjenbrukt flest mulig ganger. Dette kan redde verden og bli god butikk.

Undersøkelser fra SINTEF, NITO m.fl. viser at sirkulær økonomi kan skape mange nye arbeidsplasser innen bygg og anlegg, forskning og utvikling, tekstil, plast, elektronikk, reparasjon og vedlikehold med mer.

Store ambisjoner, men...

Nylig sa statsminister Erna Solberg: «Vår ambisjon er at Norge skal bli et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi, og vi skal utarbeide en nasjonal strategi om sirkulær økonomi.»

NITO venter spent på denne strategien, som etter flere forsinkelser skal komme i høst.

I denne sirkulære omlegging spiller kommunene en sentral rolle. De bygger infrastruktur, bruker energi, kjøper store mengder varer og tjenester og har dyktige fagfolk «på bakken».

Mangler kompetanse

Problemet er at mange kommuner ikke kan følge opp, på grunn av mangel på penger, kompetanse og politisk vilje.

Våre tillitsvalgte i kommunal sektor roper varsku, og får støtte fra en utredning fra Deloitte om barrierene mot å innføre sirkulær økonomi.

Det er vanskelig for kommunene å gjøre sirkulære løsninger lønnsomme og konkurransedyktige. Å innføre ny teknologi er dyrt og møter digitale hindre. Systemer for blant annet avfallshåndtering er ulike. Det er for lite samarbeid mellom og innad i næringer og verdikjeder.

40 millioner er for lite

Regjeringen har foreslått kun 40 millioner kroner til oppfølging av den sirkulære strategien. Dette er altfor lite når det dreier seg om å omstille hele Norges økonomi fra bruk- og kast til ressurseffektivitet.

Lykkes kommunene, lykkes Norge. Kommunen kan bli premissleverandøren som setter fart i den sirkulære utviklingen i Norge.

Men for å lykkes, trengs mer penger til kompetanseheving, for eksempel på bestillerkompetanse innen sirkulære løsninger.

Startpakke til kommuene 

Dette kan gjøres gjennom en sirkulær startpakke til kommunene, som NITO lenge har etterlyst. I en slik pakke får utvalgte kommuner (ansatte og ledelse) digital kompetanseheving i sirkulærøkonomi, slik at de kan se sirkulære muligheter i sin arbeidshverdag, sette krav til sirkularitet i innkjøpsprosesser, få bistand til å kartlegge materialstrømmer og avdekke ressurslekkasjer og potensial.

Pandemien har gitt oss trange kår, men vi håper politikerne vil stille opp med et skikkelig krafttak. De langsiktige avkastningene vil bli mye større enn utgiftene, og vi vil ha gjort vårt for at kommende generasjoner arver en beboelig klode.

Innlegget ble opprinnelig trykket i Kommunal rapport 12. november 2020.

Publisert: Sist oppdatert: