- Dette har ingen sett før. Vi er stolte over at oppdagelsen vår nå blir tilgjengelig i verdens største database innen medisin, sier de to bioingeniørene som står bak oppdagelsen.

Bioingeniører sørlandet liste.jpg
Hege Zaar Nielsen (t.v.) og Inger Anne Tveit foran bildet av blodcellene de fant endringene i.

​- Vi holdt på med opplæring, og skulle studere hvordan immuncellene til covid-19-pasienter ser ut. Vi gjorde et utstryk av blodet, og så på cellene i et mikroskop. Da oppdaget vi de unormale formene i cellene, og ble overrasket, sier Inger Anne Tveit.

Sammen med NITO-medlem Hege Zaar Nielsen står hun bak artikkelen som nå er publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening. De to er fagbioingeniører i hematologi og koagulasjon på laboratorieavdelingen ved Sørlandet sykehus Arendal. 

Passerte maskinell behandling

- Instrumentene vi bruker til å undersøke blodceller hadde ikke oppdaget det unormale. De er programmert til å skulle fange opp unormale funn i blodcellene, men i dette tilfellet varslet ikke instrumentene om de unormale formene i cellene, forklarer Nielsen.

De to fagbioingeniørene tok blodutstryk fra flere pasienter med covid-19 for å undersøke om de så samme fenomen. I blodcellene fra tre av seks pasienter gjorde de samme funn.

- Det kan virke som man har et lite tidsvindu for å se dette. Vi oppdaget de unormale endringene 3-4 uker etter at pasienten hadde fått de første symptomene på covid-19. Før og etter så blodcellene normale ut, forteller de to.

Tilgjengelig for hele verden

Tveit og Nielsen har jobbet iherdig for å finne ut om lignende funn er gjort andre steder i verden, men har ikke funnet forskningslitteratur som beskriver det samme. Nå er artikkelen deres i Tidsskriftet oversatt til engelsk, og vil dermed bli lettere tilgjengelig via PubMed, verdens største database innen medisin.

- Det er stas at forskere over hele verden nå kan lese om oppdagelsen. Vi er også glad for at legetidsskriftet ville publisere en artikkel fra vår yrkesgruppe. Bioingeniører er en liten gruppe som har en avgjørende rolle på sykehuset, og vi gjør ofte manuelle vurderinger for å sikre best mulig behandling av pasientene. Disse funnene kan ha betydning for å forstå mer om hvorfor kroppen ikke får mobilisert immunforsvaret godt nok. Slik forskning, sammen med all annen forskning i verden nå, er viktig for å forstå dette viruset, sier Inger Anne Tveit.

Saken er skrevet av Johanne Tunaal-Larsen, Sørlandet sykehus, og opprinnelig publisert på deres nettside. Foto: Sørlandet sykehus.