NHO la 31. august fram et veikart for norsk økonomi og arbeidsliv i dette tiåret, der de peker på utfordringer og foreslår løsninger fram mot 2030.

Mindre trygghet i arbeidslivet

Markussen (bildet under) roser NHO for å ha utarbeidet veikartet, som drar i gang viktige debatter. Men han peker på at dokumentet har flere problematiske sider.

- Vi er enige om at tillit er en av de viktigste konkurransefortrinnene for norsk økonomi. Derfor er vi skuffet over at NHO foreslår flere tiltak som ikke løser utfordringene vi står overfor, og som i verste fall kan svekke tilliten vi har mellom arbeidslivets parter.

Teknisk museum.jpgEtt av forslagene er å senke aldersgrensen i arbeidsmiljøloven fra 72 til 70 år. Den ble økt for bare noen få år siden blant annet fordi folkehelsen har blitt bedre og flere ønsker å jobbe lengre.

- Vi mener alle arbeidstakere skal ha mulighet til å jobbe så lenge de kan og vil. Dette forslaget åpner for å kvitte seg med motiverte og kvalifiserte arbeidstakere bare fordi de har fylt 70. Det skaper neppe mer tillit og høyere verdiskaping, sier Markussen.

Han reagerer også på at NHO foreslår å svekke stillingsvernet ved å øke antall midlertidige ansettelser og å “gjøre prøvetid mer reell”.

- Å skape større usikkerhet for arbeidstakerne er ikke veien å gå for å øke yrkesdeltakelsen.

Mer konkurranseutsetting

NHO ønsker også mer konkurranseutsetting av offentlig tjenesteproduksjon. Spesielt ved større digitale prosjekter i det offentlige vil de bruke markedet til innovasjon, istedenfor at de offentlige etatene innoverer selv.

- Et slikt press om mer bruk av markedet kan gå ut over offentlig sektors evne til å levere gode tjenester. Ofte har etatene selv den viktigste kunnskapen, sier Markussen, og advarer:

- Dette har vi sett flere ganger allerede, for eksempel med ukontrollert bruk av konsulenter i flere offentlige digitaliseringsprosesser, og ikke minst i skandalen med utflaggingen i Helse Sør-Øst.

Godt fokus på kompetanse

Innen kompetanse har veikartet flere tiltak som NITO kan stille seg bak.

- Dokumentet stadfester tydelig Norges store behov for ingeniørkompetanse og -studieplasser, blant annet innen, teknologi og IKT. Vi kan kjenne oss igjen i dokumentets fokus på livslang læring og etter- og videreutdanning. Som oss etterlyser NHO mer samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv slik at kompetansen tilpasses bedriftenes behov, forklarer presidenten.

- Forslaget om tilskudd til bedrifter som har praksisstudenter og etablering av “praksiskontorer” som legger til rette for flere praksisplasser i næringslivet er et interessant nytt forslag. Hvis slike kontorer blir realisert, håper vi de etter hvert også kan jobbe med offentlig sektor. Og forslaget om å bruke trepartssamarbeidet aktivt til å utvikle et relevant og fleksibelt system for livslang læring, minner veldig om NITOs krav om en arbeidslivets kompetanseavtale.

Markussen savner imidlertid mer fokus på alle de som er arbeidsledige og permitterte.

- Deres kompetanse er også verdifull og må benyttes.

Eksport og det grønne skiftet

- I snart åtte år har man snakket om flere bein å stå på for norsk økonomi, men egentlig har vi fått færre, sier presidenten og viser til en rapport fra Menon på vegne av Eksportkreditt som sier at regjeringen ikke har lyktes med å skape nye store eksportnæringer som kan generere flere inntekter. Han setter pris på at veikartet også tar opp dette problemet.

Veikartet nevner også det grønne skiftet.

- Miljø- og klimautfordringene skaper både utfordringer og nye muligheter innen sirkulær økonomi, karbonfangst og -lagring med mer. Vi er derfor glade for at NHO skriver at “ingeniør- og IKT-kompetanse fra eksisterende bransjer må brukes i det grønne skiftet”. Likevel savner vi mer konkrete tiltak for dette i veikartet, sier Markussen.

- Dette er altså et veikart som i beste fall kan føre Norge framover, og som i verste fall kan lede oss helt på villspor. Det er opp til politikerne å velge riktig og vi skal hjelpe dem til å gjøre gode valg, avslutter Trond Markussen.