Av Kjetil E. Lein, visepresident i NITO

Et leirras har nok en gang rammet et lite lokalsamfunn i landet vårt. Det er en imponerende innsats som har blitt lagt ned i forbindelse med kvikkleireskredet på Gjerdrum. TV-reportasjene tyder på at når katastrofen først har inntruffet så går samarbeid på tvers av etater og sektorer sømløst. Det er all grunn til å rette en stor takk til de som har stått på i en slik krisesituasjon.

Kan forebygges

Kommunale og statlige organer som NVE og NGU må i enda større grad og mer systematisk samarbeide med private forsknings- og rådgivningsmiljøer innen ingeniørrelaterte geofag, som for eksempel NGI, for å lage nye og bedre arealplaner. Potensielle rasfarlige områder må kartlegges, slik at man kan sette i verk sikringstiltak eller forby bygging i slike områder.

Men det er mange som opplever press om utbygging til bolig- og næringsformål. Det kan være vanskelig å være «festbremsen», selv med en faglig begrunnelse. Derfor trenger vi modige ingeniører og teknologer, og også modige politikere til å vedta nye arealplaner og som tør å si nei til bygging i utsatte områder.

En modig beslutning kan være å la det faglige komme i første rekke, og ikke det kommersielle. Det skal nemlig mye mot til for å stå imot når store utbyggere banker på døren og kommunen sårt trenger utvikling og utbygging.

Samarbeid på tvers

Det finnes i dag mange rapporter og oversikter om flom og ras, fra ulike offentlige og private instanser. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) utarbeider faresonekart for kvikkleirer, flom og skred i bratt terreng. I tillegg har kommunene ROS-analyser og bra kartgrunnlag i form av kommune- og arealplaner som viser flomsonekart med mer, og fylkeskommunen er kontrollorgan.

Mye er veldig bra, og vi har ingeniører og teknologer med høy kompetanse. Nå må vi gi disse dyktige ingeniørene og teknologene, på tvers av sektorer, muligheten til å sette seg sammen, kartlegge rasfarlige områder og utarbeide nye arealplaner.

Været påvirker

Med seg i dette arbeidet må de ta høyde for nye og mer ekstreme nedbørsforhold enn tidligere. Rekordvær har blitt mer vanlig og vi har 20 prosent mer nedbør nå enn på 1900-tallet. Hyppigheten av uvær med ekstreme mengder nedbør, har steget med hele 30 prosent fra 1948 til 2013.

Vi kan ikke lenger stole på gårsdagens kunnskap. Derfor er det viktig at ingeniører, teknologer og andre smarte hoder setter seg sammen, og at kommuner/fylkeskommuner og statlige instanser legger til rette for samarbeid. Det handler tross alt om å unngå tap av liv.

Innlegget sto først på trykk i Dagsavisen 11. januar.