På høringen 20. april påpekte Markussen (bildet) at meldingen, sammen med stortingsmeldingen om arbeidslivsrelevans, er et viktig supplement til kvalitetsreformen og kompetansereformen.
- Vi slutter oss til målsettingen om en mer overordnet og målrettet styring av universiteter og høyskoler. Akademisk frihet er viktig, samtidig er høyere utdanning et offentlig ansvar. Regjeringen bør derfor gjennom bevilgninger og styringsdialog sørge for effektiv ressursutnyttelse, og ivareta behovet for nasjonal samordning og dimensjonering, sa Markussen i høringen.
Gjennomgang av finansiering
Presidenten trakk fram to saksområder som er viktig for NITO. Den første var finansieringen av utdanningsprogrammer. Ingeniørutdanninger er blant de dyreste utdanningene, men ligger likevel på nest laveste nivå i finansieringssystemet.
- NITO har etterlyst en gjennomgang av finansieringskategoriene for høyere utdanning i snart 15 år.
- Vi håpet at en slik gjennomgang ville komme i denne styringsmeldingen. Stortinget har bedt om det og statsråden selv har varslet dette. Det kom ikke denne gangen heller, men det er håp i hengende snøre: Regjeringen sier i meldingen at de vil iverksette en slik gjennomgang snart, sa Markussen.
NITO ønsker et system som ivaretar behov for målstyring, dimensjonering og kvalitet, og som styrker de kostnadskrevende utdanningene. En solid basisfinansiering samt virkemidler som bidrar til relevans, innovasjon, utadrettet virksomhet og livslang læring.
God dimensjonering
Presidenten trakk også fram dimensjonering av studieprogrammene.
- Det er riktig at utdanningsinstitusjonene har et ansvar for dimensjonering ut fra studentenes etterspørsel og arbeidslivets behov. Men vi mener det fortsatt er nødvendig med en viss nasjonal styring for å sikre tilstrekkelig utdanningskapasitet for samfunnskritiske utdanninger.
NITO mener det er positivt at regjeringen vil utvikle et helhetlig analyse- og informasjonssystem om de nasjonale og regionale behovene for høyt utdannet arbeidskraft. Vi har lenge etterlyst en nasjonal kartlegging av behovet for avansert IKT-kompetanse og en langtidsplan for kompetanse innen teknologi.
- Det er også behov for en nasjonal plan for rekruttering og kompetanseutvikling innen helseprofesjonene. NITO er bekymret for at det utdannes for få bioingeniører i Norge, noe som også ble uttrykt av Riksrevisjonen i dennes rapport fra november 2019. Pandemien har gjort dette enda mer aktuelt, avsluttet Trond Markussen.