Gå til innhold
2021

Tidligere involvering av laboratoriene kunne bidratt til bedre utnyttelse av ressursene

Mye viktig lærdom fra koronakommisjonens rapport. Flere av NITOs innspill er ivaretatt.

- Det er bra at koronakommisjonen peker på den manglende involveringen av både laboratorier, helseforetak og kommuner som vi så i første fase av pandemien, sier Rita von der Fehr, leder for NITO Bioingeniørfaglig institutts (BFI) fagstyre.

Hun mener dette fikk konsekvenser for både testing og smittesporing.

Kommisjonen trekker i sin rapport fram innspillet fra NITO om at laboratoriene ikke ble informert eller tatt med på råd når de skulle gjennomføre regjeringens målsettinger.

Kommisjonen påpeker videre at tidligere involvering kunne bidratt til bedre utnyttelse av ressursene, og at beredskapsplanene tydeligere bør beskrive koordinering og samarbeid mellom kommuner, de regionale helseforetakene, laboratorier og andre som kan ha oppgaver i en TISK-strategi.

Burde vært mer sentral styring

Tidlig i pandemien registrerte NITO at helseministeren og Helsedirektoratet ga løfter på vegne av norske medisinske laboratorier som kunne bli vanskelig å holde.

- Vi påpekte i vårt innspill til kommisjonen at det burde vært en mer sentral styring fra Helsedirektoratet for testing, isolering, smittesporing og karantene (TISK), og at Helsedirektoratets prosjektgruppe som  ble etablert høsten 2020, burde vært etablert allerede i mars, sier von der Fehr.

I første halvdel av pandemien var det heller ingen form for sentral koordinering av prøveflyt eller sentralt arbeid for å forbedre infrastrukturen, mener hun.

- Det ble åpenbart lagt for mye ansvar på den enkelte kommune/helseforetak/laboratorium om hvordan man skal løse oppgaven med å teste, oppspore smitte og sette i karantene, og jeg er tilfreds med at kommisjonen har adressert dette, sier von der Fehr.

- Laboratoriene var i stor grad overlatt til seg selv når prøvemengdene overgikk analysekapasiteten. Det førte til at laboratorier med mindre analysekapasitet mottok prøvemengder de ikke kunne håndtere, mens større laboratorier satt med uutnyttet potensiale. Dette resulterte i forsinkede prøvesvar.

Viktig å se framover

- Vi var kritiske til at prosjektgruppen for TISK ikke var på plass før i september 2020. Den erfaringen er viktig i det videre arbeidet. Nå ser vi blant annet ønske om økt bruk av hurtigtester og selvtester på byggeplasser og skoler, og da er det svært viktig med en tett dialog med laboratoriene.

Von der Fehr mener at laboratoriene har kapasitet til å bidra ved økt testbehov, men at det kun kan løses gjennom samhandling og tett dialog for å se behov og kapasitet i sammenheng.

- Vi påpekte tidlig at det ble gjort politiske beslutninger om hvor mange covid-19-prøver laboratoriene skulle motta før laboratoriene var informert eller var tatt med på råd. Dette er en klassisk samhandlingstabbe, sier fagstyrelederen.

- Laboratoriene hadde god dialog i foretakene, men når testansvaret ligger på kommunene, må det egne samarbeidsformer på plass. Det er dessuten en viktig påminnelse om at politiske målsettinger og forventinger i befolkningen må kalibreres med virkeligheten og de som skal utføre oppgavene.

Ikke godt nok forberedt på en pandemi

Kommisjonens hovedkritikk ligger i at Norge ikke var godt nok forberedt på pandemien. Bioingeniørene opplevde dette i det daglige ved at det på våren 2020 til tider var mangel på både reagenser og smittevernutstyr.

- Heldigvis kom dette på plass etter hvert. Men det er en svært viktig lærdom for framtida; vi må ha bredere beredskap på både utstyr og personell til slike hendelser, avslutter hun.

Bioingeniørfaglig institutt

Publisert: Sist oppdatert: