Av: Trond Markussen, president i NITO og Knut Aarbakke, forhandlingssjef i NITO. Dette innlegget ble først publisert 21.05.2021 i Dagsavisen.
Hvis de årlige forhandlingene ender med bare å bli et nødvendig stoppested på vei til mekling har forhandlingsinstituttet spilt fallitt.
Det vi da risikerer å miste er noe så stort som tillit. Tillit er en forutsetning for å finne omforente løsninger. Hvis partene ikke er interessert i slike løsninger vil tilliten synke – den er rett og slett ikke lenger så nødvendig.
Forhandlinger har enigheten som mål, basert på at likeverdige parter finner fram til en løsning som alle tar eierskap til og forsvarer. Mekling er en pålagt prosess der det eneste målet strengt tatt er å unngå streik.
Et forhandlingsresultat må man ta ansvar for. En meklingsløsning kan man skylde på.
At den norske arbeidslivsmodellen er under press, er ikke nytt. Utenlandske eiere på jakt etter rask profitt, utbyttefester, millionbonuser og galopperende lederlønninger skaper ikke harmoni.
Den stramme tvangstrøyen frontfaget legger på andre gruppers lønnsoppgjør har også fått det til å murre. Hvis vi lar tilliten til forhandlingsinstituttet smuldre bort er vi redd det ikke lenger finnes noen norsk arbeidslivsmodell. Her har vi derfor alle et ansvar.
Det er faktisk noe vakkert over et forhandlingsresultat, der alle parter både er sånn passe misfornøyd og helhjertet forsvarer resultatet.