I en ny rådgivende uttalelse har EFTA-domstolen nok en gang slått fast at reisetid er arbeidstid etter EUs arbeidstidsdirektiv. Uttalelsen avklarer flere momenter arbeidstaker- og arbeidsgiversiden i Norge har vært uenige om siden Thue (politimann)-saken i 2018.

Norge er som EØS-medlem forpliktet til å følge arbeidstidsdirektivet. EFTA-domstolens tolking av direktivet får derfor konsekvenser for hvordan norske regler skal forstås og praktiseres.

- Enkelt sagt legger retten til grunn at reiser man blir pålagt for å utføre en jobb er en del av jobben, sier Glimsdal (bildet under). Det spiller ingen rolle om man har arbeidsoppgaver på reisen. 

Glimsdal påpeker at dommen er helt i tråd med NITOs tidligere standpunkt om reisetid.

Viktig for ingeniører som reiser i jobben

Hege 2.jpg- Dommen har stor overføringsverdi for våre ingeniører som reiser i sitt arbeid for arbeidsgiver. Vi legger til grunn at arbeidsgiversiden vil måtte revurdere sitt standpunkt til når reisetid er arbeidstid, sier hun.

Betaling for reisetiden vil fortsatt bero på en tolkning av arbeidsavtalen og/eller tariffavtaler, legger Glimsdal til.

Islandsk flymekaniker 

Saken gjaldt en islandsk flymekaniker som hovedsakelig jobbet på et hovedkontor med normalarbeidsdag fra 8 til 16. Innimellom utførte han inspeksjoner av fly i utlandet. Mekanikeren reiste med fly til og fra utenlandsoppdragene og han var ikke pålagt arbeidsoppgaver på reisen utover å forflytte seg fra a til b.

Spørsmålet EFTA-domstolen tok stilling til var hvorvidt reisetiden utover normalarbeidsdagen for disse utenlandsoppdragene var arbeidstid. Domstolen konkluderte med at nødvendig reisetid er arbeidstid uavhengig av om det reises utenfor normalarbeidsdagen og uavhengig av om arbeidstaker utfører arbeid eller er kontaktbar under reisen.

Domstolen viser til at hvis en periode ikke skal regnes som arbeidstid må arbeidstaker ha mulighet til å disponere sin fritid etter eget ønske. Det understrekes at muligheten til å forlate «arbeidsmiljøet» er en sentral faktor. Under flyreiser har arbeidstaker begrensede muligheter til å disponere tiden etter eget ønske og ingen mulighet til å forlate stedet arbeidsgiver har pålagt ham/henne å være.

Domstolen uttalte også at opphold på hotell ikke er reisetid, samt at tid brukt på reise utenfor EØS-området vil være arbeidstid så lenge arbeidsavtalen er etablert og hører til under nasjonal lovgiving i et medlemsland.