Dommen gjelder en sak der arbeidstakeren hadde blitt trukket i lønn fordi han hadde fått for mye utbetalt i diettgodtgjørelse over noen måneder. I arbeidsavtalen hans sto det: «Er det ved lønningsdag foretatt feil utlønning, kan arbeidsgiver foreta den nødvendige justeringen ved neste eller påfølgende lønningsdager».
Høyesterett konkludere med at denne formuleringen i arbeidsavtalen ikke ga arbeidsgiver rett i å trekke arbeidstakeren i lønn for å rette opp feilen.
- Denne saken er viktig for NITOs medlemmer siden veldig mange har liknende formuleringer i arbeidsavtalen sin. Selv om arbeidsmiljøloven åpner for at man kan inngå avtale om lønnstrekk, har Høyesterett nå altså sagt at standardformuleringer om dette i arbeidsavtalen ikke er nok, sier Tone Bjellaanes (bildet), advokat i NITO.
- Arbeidsmiljøloven har bestemmelser om lønnstrekk, og den klare hovedregelen er at det er forbudt å trekke arbeidstakere i lønn. Grunnen til det er at en arbeidstaker har rett til å motta en forutsigbar, og mest mulig ubeskåret lønnsutbetaling, sier advokaten.
NITO-advokatene mener at arbeidsgiverne etter dette bør gjennomgå sine standardavtaler og stryke misvisende klausuler som gir rett til å foreta lønnstrekk som følge av feilutbetalinger.
Arbeidsgiver visste om feilen
Høsten 2018 fikk arbeidstakeren utbetalt ca. 8000 kroner for mye i diettgodtgjørelse etter arbeidsreiser. Grunnen til feilutbetalingen var at satsene i tariffavtalen var blitt endret med virkning fra juni samme år.
Bedriften som arbeidstakeren var ansatt i måtte tilpasse sine datasystemer for å kunne utbetale diettgodtgjørelse etter de nye satsene, og i mellomtiden fortsatte de å utbetale etter de gamle reglene utover høsten 2018.
Arbeidsgiveren var altså klar over at utbetalingene kunne være feil etter endringen i tariffavtalen, men tok ikke forbehold om dette ved utbetaling. Arbeidstakeren mottok på sin side utbetalingene i den tro at de var riktige.
Ingen avtale
I et oppslag på bedriftens intranett i desember 2018 ble alle ansatte varslet om at selskapet ville korrigere tidligere utbetalinger, ved å justere tilfeller hvor ansatte har fått feil diettsats eller feil ved beskatning av diett.
Arbeidstakeren fikk i januar 2019 beskjed om at han var en av dem som hadde fått for mye, og at han ville bli trukket i lønn. Han fikk tilbud om å dele opp trekkene over 12 måneder.
Arbeidstakeren protesterte mot trekket, men oppga at dersom arbeidsgiver likevel kom til å foreta trekk, skulle beløpet deles opp over seks måneder. Han ble deretter trukket drøyt 1300 kroner per måned.
Arbeidstaker gikk til sak mot arbeidsgiver for å få kjent lønnstrekket urettmessig. Spørsmålet som retten vurderte var om standardformuleringen som var nedfelt i arbeidstakerens kontrakt i seg selv ga grunnlag for å foreta lønnstrekk uten arbeidstakerens etterfølgende samtykke.
Høyesterett kom altså til at standardklausulen i arbeidsavtalen ikke ga grunnlag for å trekke arbeidstakeren i lønn.
Avtaleklausulen var inngått lenge før feilutbetalingene, og var en ren standardklausul og ikke noe som var fremforhandlet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Formuleringen var derfor ikke tilstrekkelig for at lønnstrekket ble ansett for å være avtalt på forhånd, etter lovens regel.
Slapp tilbakebetaling
Dersom arbeidsgiver ønsker å trekke en arbeidstaker i lønn på grunn av tidligere feilutbetalinger, må det altså inngås avtale om trekk enten i forbindelse med den oppståtte feilutbetalingen eller etterpå. Arbeidstaker er ikke pliktig til å inngå en slik avtale hvis han eller hun ikke er enig i arbeidsgivers krav.
Arbeidsgiveren fikk heller ikke medhold i at arbeidstakeren skulle tilbakebetale det han hadde fått for mye på annet rettslig grunnlag. Retten la da vekt på at arbeidstakeren hadde mottatt utbetalingen i god tro. Arbeidsgiver hadde selv fortsatt å utbetale uriktige godtgjørelser i flere måneder etter at tariffavtalen var endret uten forbehold eller varsel, og tilbakebetalingskravet ble da ansett for å ha falt bort.
