Gå til innhold
Fagmiljøer

– Kutt matsvinn med fiskeskinn

(Teknisk Ukeblad) Ton ned distriktshensynene i fiskeripolitikken, sats stort på foredlingsindustri og bruk 95 prosent av fisken til menneskemat. – Slik kutter vi matsvinnet drastisk, sier forskningsnestor Per Olav Skjervold.

– Kuttpotensialet for matsvinn er svært stort i fiskerinæringen, nemlig ved å bruke mer av biproduktene fra fisken til humant konsum i stedet for å bruke det til dyrefór eller kaste det, sier Per Olav Skjervold, administrerende direktør ved Vitenparken ved NMBU i Ås.

Skjervold er mangeårig forsker innen akvakultur og næringsmiddelteknologi, har hatt lederstillinger i Tine og Norges forskningsråd og står bak en rekke patenter og nyvinninger - inkludert holdbarhetsindikatoren Keep-it (se egen sak).

Potensial

Han bruker lakseprodusenten Salma som illustrasjon på hva han mener: Selskapet benytter kun laksens beste deler, men kaster ikke resten av kjøttet, innvollene, hodet eller skinnet.

– Salma og andre produsenter som foredler superferske råvarer gjør det jeg mener vi bør satse mer på: Å sørge for at nesten hele fisken blir menneskemat. Filetutbyttet fra fiske er på mellom 40 og 65 prosent, avhengig av fiskeart. Trolig er det mulig å utnytte 90 - 95 prosent til humant konsum hvis man har tilgang til egnet foredlingsteknologi. For å kunne forsvare investeringer i prosesslinjer som står for videreforedling av biprodukter fra fisken, må foredlingsanlegg være av en viss størrelse. Da er vi inne på hvordan foredlingsindustrien er organisert. Mitt poeng er at avskjær som det i dag ikke lar seg gjøre å bruke til humant konsum trolig utgjør et mye større matsvinn enn det som regnes som Norges samlede matsvinn i dag, sier han.

– Hvordan det?

– Matsvinnet i Norge regnes for å være på 350.000 tonn per år, og nå vil regjeringen kutte dette med 50 prosent. Bare lakseproduksjonen i Norge er på snaut 1,3 millioner tonn hvert eneste år, noe som betyr enorme mengder avskjær som ikke går til menneskemat, sier Skjervold.

Distrikspolitikk

Skjervold vet dette er et kontroversielt utspill, fordi det vil kaste om på norsk fiskeripolitikk og legge distriktshensyn til side.

– Dette er kontroversielt, siden det ikke er i tråd med tradisjonelle distriktshensyn i norsk fiskeripolitikk der småskaladrift og lokal levering av råvarer tradisjonelt har dominert. Men jeg mener vi må ta en diskusjon om denne problematikken, og spørre oss hvordan samfunnet kan tilrettelegge for å redusere dette betydelige matsvinnet - et matsvinn som burde vært bedre utnyttet. Jeg mener diskusjonen om matsvinn i dag har et for stort individfokus - altså hva folk flest selv kan gjøre. I dag er det på industrinivå man kan gjøre mest for å kutte matsvinnet. Innen fiskeri og akvakultur kan vi tenke oss en tilnærming slik vi har med kjøtt, som er mer prosessert og bearbeidet slik at større deler av dyret benyttes, sier Skjervold.

Norske myndigheter signerte tidligere i år en avtale med matbransjen om å redusere matsvinnet her i landet med 50 prosent innen 2030. Avtalen gjør at Norge slutter seg til FNs klimamål om å halvere matsvinnet innen 2030.

Teknologitiltak

Marie Hebrok, forsker og stipendiat ved forbruksinstituttet SIFO, sier at mye av oppmerksomheten rettes mot butikkledet - ikke produksjonsleddet - i bransjen.

– Det er ganske stor oppmerksomhet rundt matsvinn i matbransjen, kanskje spesielt på butikkleddet. Det er det kanskje lettere å gjøre konkrete tiltak for å få ned svinnet i butikkene enn i husholdningene, sier hun.

Her blir ny teknologi en stadig viktigere faktor, ifølge flere eksperter.

– Ny teknologi er generelt viktig for å redusere matsvinn i alle ledd av verdikjeden - fra produksjon til husholdning. Jeg har for eksempel vært delaktig i prosjektet CYCLE, der vi ved hjekp av ny teknologi har utviklet metoder for å utnytte restråstoffer i produksjon av kylling, fisk og grønnsaker, sier forskeren.

Holdbarhetsdatoen på matvarer har vært mye diskutert, og SIFO har tidligere tatt til orde for å droppe datostemplingen på produkter med lang holdbarhet. Grunn? De mener den trigger kasting av mat. Samtidig er det de siste årene utviklet teknologi for en mer presis holdbarhetsinformasjon.

– Jeg vil trekke frem utviklingen av nye holdbarhetsindikatorer, bedre emballasje som øker matens holdbarhet og nye tjenester som hjelper folk med organisering av innkjøp og måltider. Vi tror også at nye tjenester som matkasser og matvarehandling på nettet kan bidra til mindre matsvinn på forbrukernivå, sier Hebrok.

Anbefaler emballasje

Marit Kvalvåg Pettersen, seniorforsker i Nofima, har forsket på problematikken i en årrekke. Også hun trekker frem emballasje som en nøkkelfaktor.

– For frukt og grønt er det faktisk viktig å emballere, siden uemballerte produkter tørker raskt inn. Her er det også viktig å tilpasse emballasjen og dens barriereegenskaper, for eksempel hvor mye gass, oksygen og CO2 som går gjennom materialet, etter hvilke produkter det er snakk om og hva slags respirasjon de har. Frukt og grønt "puster", forbruker oksygen og produserer CO2, sier hun.

– Hva med teknologi?

– Ny teknologi for å sikre produktkvalitet og tilstrekkelig holdbarhet er viktig for å redusere matsvinnet, spesielt dersom man også ønsker å ha fokus på redusert materialforbruk eller resirkulering av materialer. Nye aktive og intelligent løsninger vil også være et viktig bidrag, sier Pettersen.

Spis opp med app

Nettsupermarkedet Handleriet.no har nylig lansert en egen app som skal hjelpe nordmenn med å kaste mindre mat. Appen registrerer utløpsdatoene på varene du kjøper i nettbutikken, gir deg beskjed om når maten din går ut på dato, og kommer med oppskrifter til hva du kan lage av maten før den blir uspiselig. Teknologien bak gir også nettbutikken bedre muligheter til å kaste færre varer og bidrar til å redusere matsvinnet også for dem.

Varer med vakuum

Siemens har utviklet et kjøleskap der skuffer tømmes for oksygen for å bedre matvarenes holdbarhet. Selskapet lover opp til fem ganger lengre holdbarhet med kjøleskapet med det velklingende navnet KG38QAL30. Det er delt i tre ulike oppbevaringssoner, hvor hver sone er tilpasset oppbevaring av ulike typer matvarer. En sone har høy luftfuktighet tilpasset frukt og grønt, en annen sone har tørr luft mens en egen sone - en skuff - med vakuum, som er velegnet for ferskvarer som kjøtt og fisk.

Publisert: Sist oppdatert: