Det skjer en utvikling i helsesektoren hvor tjenester flyttes fra spesialisthelsetjenesten og ut til kommunene. Stadig flere analyser kan utføres nær pasienten. 

I hele behandlingskjeden fra hjemmetjeneste, sykehjem, fastleger og til helseforetak utføres det laboratorietjenester, både når behandlingskjeden går mot mer spesialiserte tjenester, og når pasienten skal tilbake til hjemmet. 

Fagstyreleder Rita von der Fehr, NITO BFI- Dette er i utgangspunktet positivt. Dersom laboratorieundersøkelsene brukes og utføres korrekt, kan pasienten motta rett behandling raskere, det kan gi god informasjon om pasientens sykdomsstatus før vedkommende blir innlagt på sykehus, og i beste fall kan de redusere antall sykehusinnleggelser, sier Rita von der Fehr, fagstyreleder i NITO Bioingeniørfaglig institutt (NITO BFI).

- Det krever imidlertid laboratoriemedisinsk kompetanse og erfaring, sier hun.

Udekket behov for bioingeniørkompetanse

Både blodprøver og urinprøver er kostbare å analysere, og ved feil prøvetaking eller analysering kan pasienter utsettes for belastning ved at prøven må tas på nytt, og behandlingen blir forsinket. Dette påfører også kommunene unødige kostnader. 

- Det er et stort udekket behov for  bioingeniørkompetanse der de utfører prøvetaking og analyser ute i kommunene, og jeg skulle gjerne sett flere faste bioingeniørstillinger på legekontor, legevakt og i hjemmetjeneste, sier von der Fehr.

Hun påpeker også at det er et stort behov for å lære opp annet personell og sikre god kvalitet på laboratorietjenestene.

Hun viser til at Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser (Noklus) i 2014-2015 gjennomførte en kartlegging som avdekket en uventet stor laboratorievirksomhet i hjemmetjenesten, som i liten grad var kvalitetssikret.

Kartleggingen viste også at de fleste ansatte i hjemmetjenesten er sykepleiere og helsefagarbeidere uten laboratorieerfaring i sin fagutdanning, og som svært sjelden eller aldri fikk kursing i laboratoriearbeid.

Statsbudsjett for 2022: Bortfall av bevilgning til hjemmetjenesteprosjekt

I 2016 fikk Noklus bevilget midler til oppstart av hjemmetjenesteprosjektet, der målet har vært å tilby alle landets hjemmetjenesteenheter to års statlig finansiert deltakelse i et kvalitetssikringsprogram Noklus, før overgang til deltakelse til selvkost, slik at all laboratorievirksomhet i hjemmetjenesten tilbyr god nok kvalitet på laboratorievirksomheten.

I statsbudsjettet for 2022 er det imidlertid foreslått å avvikle bevilgningen på 7,8 mill. kroner til støtte for dette prosjektet. Det betyr at 10 av 19 tidligere fylker kun bare vil motta delvis, eller ikke motta, noen subsidiert kompetanseheving på hjemmetjenestens laboratorievirksomhet. 

Vil avvikle bevilgningen til hjemmetjenesteprosjektet (noklus.no)

- Dette er et prosjekt som NITO BFI har sett et stort behov for og har gitt sin støtte til, og jeg har en forventning til at den nye regjeringen sørger for at bevilgningen til dette prosjektet i sin helhet kommer inn i statsbudsjettet igjen, sier von der Fehr.

Nødvendig med kompetanseheving

-  Det er nødvendig med kompetanseheving på hjemmetjenestens laboratorievirksomhet, og jeg er bekymret for at mange av hjemmetjenesteenhetene som ennå ikke har fått mulighet til å få ta del i den subsidierte kompetansehevingen på sine tjenester, vil takke nei til å delta i prosjektet.

- Det er et omfattende tilbud av laboratorietjenester som utføres av hjemmetjenesten, og det er derfor viktig med kvalitetssikringssystemer kombinert med tilstrekkelig faglig kompetanse.

- God kvalitet på laboratorievirksomheten i primærhelsetjenesten bidrar til at pasientene får riktig diagnose og behandling, og til at risiko for overdiagnostikk og overbehandling reduseres. Jeg har håp om at en regjering som har uttalt at de vil slå ring om alt fra primærhelsetjenesten til spesialisthelsetjenesten også ser betydningen av dette, avslutter hun.

Dette betyr statsbudsjettet for deg som er teknolog og ingeniør