Trond med statsbudsjettet 2023.JPG

- Støre-regjeringens forslag til statsbudsjett er tydelig tilpasset verdenssituasjonen. NITO mener likevel budsjettet har flere mangler det er viktig å påpeke, sier NITO-president Trond Markussen (bildet).  

- Vi har bedt om en ansvarlig politikk som opprettholder konkurranseevnen og sikrer fortsatt høy sysselsetting og unngår vedvarende høy inflasjon og lav vekst i økonomien. Det er viktig også å se lenger fram og tilrettelegge for framtidig verdiskaping i Norge. 

- Vi har forståelse for at forbruket skal bremses, men hvis pengebruken bremses hardt vil det kunne få store konsekvenser på andre områder. Det er viktig å bevare og utvikle kompetanse og teknologi også i utfordrende tider, understreker Markussen. 

Skuffet over økt arbeidsgiveravgift  

NITO er både overrasket og skuffet over at regjeringen foreslår å øke arbeidsgiveravgiften for inntekter over 750.000. Mens regjeringen ellers snakker om hvor viktig det er å få personer inn i arbeidslivet frykter NITO at den nye satsen vil ha den motsatte virkningen.  

Med å øke arbeidsgivers kostnad, kan det heve lista for å ansette nye arbeidstakere og senke lista for å kvitte seg med eldre arbeidstakere. I ytterste konsekvens kan forslaget også føre til at flere arbeidsgivere kan la seg friste til å bruke mer svart arbeid og bidra til et mindre seriøst arbeidsliv. NITO ønsker ikke en slik utvikling. 

Forslaget vil i praksis kunne virke aldersdiskriminerende både ved ansettelse og ved nedbemanning. Eldre arbeidstakere med lang erfaring og høy kompetanse vil ofte ha en lønn som gjenspeiler det å ha vært i arbeidslivet i lang tid. 

Økt fagforeningsfradrag som lovet 

NITO er glad for at regjeringen støtter opp om den norske modellen gjennom å øke fagforeningsfradraget og slik fullfører planen om dobling av fradraget.  
 
NITO mener det er viktig at man framover fortsetter å øke fradraget i takt med lønnsutviklingen. 

Arbeidsliv 

  • Regjeringen legger opp til at såkalt lang opptjeningsperiode som grunnlag for dagpenger (3 G siste 36 måneder) fjernes. Kravet om 1,5 G siste tolv måneder videreføres og blir eneste opptjeningsgrunnlag for dagpenger. NITO er overrasket over at regjeringen gjør dette valget og er bekymret for at blant annet en del nyutdannede gjennom dette grepet vil miste retten til dagpenger.
  • Regjeringen er innstilt på å gå i forhandlinger med partene om ny AFP-ordning, basert på forslaget fra LO og NHO. NITO er opptatt av å få på plass en god AFP-ordning og ser fram til hva disse forhandlingene vil føre til. 
  • Det er foreslått ferietillegg på dagpenger for 2023. Forslaget har en sats på 9,5 prosent og vil utgjøre en drøy milliard. NITO er glad for at dette nå endelig ser ut til å kunne bli vedtatt.  
  • I tråd med tidligere henvendelser til departementet er NITO fornøyd med at det foreslås å styrke ressursene og bevilgningene til Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet. Det er viktig at tilsynenes rolle styrkes både for å bidra i kampen mot useriøse aktører i arbeidsmarkedet, men også i arbeidet med å sikre håndhevelsen av blant annet HMS-regelverket og for å styrke sikkerhet og beredskap. 

Viktige grep på energiområdet 

NITO har ved gjentatte anledninger spilt inn behovet for en sterk satsing på energieffektivisering. Det er positivt at støtteordningene for bedrifter i stor grad er knyttet til energieffektiviseringstiltak. I statsbudsjettet foreslås det blant annet en støtte på 1,1 milliarder kroner til husholdninger og forbrukere gjennom Enova. Husbanken får 480 millioner kroner til satsing på energieffektiviseringstiltak. Disse tiltakene er en god start for mer energiøkonomisering i Norge.  

NITO er positiv til at strømstøtten for husholdninger forlenges ut 2023. 

NITO er opptatt av at de foreslåtte skatteøkningene for vind- og vannkraft ikke skal gå på bekostning av mulighetene for å sikre ny fornybar kraftproduksjon.

Det er foreslått betydelige kutt i satsingen på forskning og utvikling innen energi- og petroleumsområdet, noe som vil kunne få konsekvenser for langsiktig kompetanse- og teknologiutvikling.  

Energimyndighetene foreslås å få en økt støtte på til sammen 165 millioner kroner. Dette vil blant annet kunne gi raskere saksbehandling og er i tråd med tidligere innspill fra NITO. Det bevilges også til sammen 80 millioner kroner for å kunne opprettholde et høyt tempo i satsingen på havvind. Langskip – det store prosjektet for fangst, transport og lagring av CO2 – får også store midler for videreføring. Dette er viktig for å kunne holde en stram tidsplan fram mot oppstart.  

Petroleum 

I forbindelse med pandemien og oljeprisfallet som fulgte, vedtok Stortinget i juni 2020 (etter press blant annet fra NITO) midlertidige skatteregler for petroleumssektoren. Situasjonen er nå en helt annen, med svært høye olje- og gasspriser. 

Regjeringen foreslår en endring av de midlertidige skattereglene for petroleumssektoren. Forslaget innebærer at friinntektssatsen reduseres fra 17,69 prosent til 12,4 prosent. Endringen i friinntektssatsen trer i kraft med virkning for utgifter pådratt fra og med 1. januar 2023.  

Regjeringen understreker at alle lønnsomme investeringer før særskatt vil forbli lønnsomme etter skatt også med den foreslåtte endringen. 

Kommer kompetansekrisen?  

Se egen nettsak: - En varslet kompetansekrise for norsk arbeidsliv 

  • Utfasing av bransjeprogrammene for kompetanseutvikling i 2023 
  • Utfasing av de 4000 studieplassene som kom i 2020 og 2021 (hvorav ca 1500 studieplasser for realfag og IKT) 
  • Kutt i tiltak for livslang læring med 12,9 millioner kroner 
  • Prosjektet Jenter og teknologi – viderefører tilskuddet med 3,6 millioner kroner 
  • Kutt i Kompetanseprogrammet med 33,4 millioner kroner 
  • Utenlandske studenter (utenfor EØS-området) skal betale for å studere i Norge  

Samferdsel: Kutt i både vei og jernbane 

Se egen nettsak: En alvorlig bråstopp i veiutbyggingen 

  • Det foreslås å gi Statens vegvesen 43,8 millioner kroner mindre enn i saldert budsjett for 2022 
  • Bevilgningene til jernbaneformål foreslås redusert med 1,5 milliarder kroner.
  • Vegvesenets investeringsbudsjett foreslås å reduseres med 2,6 milliarder kroner. 

Helse/BFI – ingen flere studieplasser 

  • Dessverre ingen studieplasser til bioingeniørutdanningen ved Høgskolen innlandet 
  • IKT-sikkerhet er en viktig del av helseberedskapen. Mangel på IKT-ingeniører og kutt i studieplasser er negativt for helsesektorens beredskap. Stadig digitalisering i sektoren (helseteknologi) bidrar også til økt behov for ingeniørkompetanse.  
  • NITO mener det er positivt at det foreslås 328,6 millioner kroner til arbeidet med digital samhandling, helsedata og felles språk

Svekkelse av CO2-kompensasjonsordningen 

Ifølge regjeringen vil innføring av et kvotegulv i CO2-kompensasjonsordningen bidra til bærekraft i ordningen på lengre sikt. NITO frykter at det derimot vil svekke bærekraftig utvikling gjennom karbonlekkasje og økte utslipp globalt.  

Regjeringen lovte i Hurdalsplattformen å videreføre og styrke CO2-kompensasjonsordningen for å sikre industriens konkurranseevne og hindre karbonlekkasje. I budsjettet foreslår regjeringen imidlertid å svekke ordningen gjennom et kvoteprisgulv som innebærer at industrien kun får støtte for den delen av kvoteprisen som overstiger 200 kroner. En slik endring i rammevilkårene for industrien kan svekke investeringer og true arbeidsplasser på lengre sikt.

CO2-kompensasjonen handler ikke om utslipp i industrien, men om kostnader norsk industri påføres fordi Norge importerer høye CO2-priser fra Europa gjennom kraftprisen. Til tross for at norsk industri bruker 100 prosent ren fornybar kraft, settes kraftprisen av gass- og kullkraftprodusenter. Dette er ordningen ment å kompensere. 

Globalt konkurranseutsatt industri kan ikke velte sine særnorske eller særeuropeiske kostnader over på sine kunder. Økt kvotepris fører til høyere kraftpris for bedriftene og dermed større fare for at bedriftene utkonkurreres av bedrifter fra land uten CO2-prising, at de ikke satser videre i Norge eller ikke etablerer seg her (karbonlekkasje).  

Arbeid med kutt i klimagassutslipp 

Regjeringen vil blant annet gjøre følgende for å få ned utslippene: 

  • Lansere et nytt styringsverktøy for klima og økonomi som skal videreutvikles år for år helt fram til Norge har blitt et lavutslippssamfunn 
  • Øke CO2-avgiften i den delen av økonomien som ikke er dekket av klimakvoter med 21 prosent. Dette er i tråd med en videre opptrapping til 2000 kroner per tonn CO2 i 2030. 
  • Øke omsetningskravet til biodrivstoff i veitrafikken 
  • Innføre omsetningskrav til biodrivstoff i ikke-veigående maskiner 
  • Øke bevilgningene til ENOVA med 500 millioner kroner for å bidra til omstilling og utslippskutt i næringslivet 
  • Arbeide med å sette krav til lav- og nullutslippsløsninger innen transport, herunder grønn skipsfart 
  • Arbeidet med et grønt industriløft videreføres 
  • Miljødirektoratet får 15 millioner kroner ekstra til en rask gjennomføring av klimaregelverket (EUs grønne giv), og regulering av bærekraftige produkter i Norge
  • Det foreslås å bevilge 20 millioner kroner for å styrke arbeidet med å bedre tilstanden i Oslofjorden og Skagerrak 
  • Det årlige tilskuddet til Kings Bay AS foreslås økt med 10 millioner kroner 
  • Ordningen Klimasats (støtteordning for kommuner og fylkeskommuner som vil kutte utslipp av klimagasser og bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet) blir ikke videreført

Sirkulær økonomi 

Regjeringen foreslår å videreføre den nasjonale strategien for sirkulær økonomi med 30 millioner kroner. NITO hadde ønsket en sterkere satsing på sirkulær økonomi.  

Bredbånd 

Det foreslås å øke bevilgningen til bredbåndsdekning til 412,7 millioner kroner.  

Økt bruk av fleksible arbeidsformer understreker behovet for videre utbygging av høyhastighetsbredbånd. NITO synes det er skuffende at regjeringens ambisjon om høyhastighetsbredbånd til alle ikke kan nås med dette forslaget. NITO er skeptisk til om man når regjeringens ambisjon om 100 mbit/s til alle innen utgangen av 2025. Både nivået på tilskuddet og effektiviteten i prosessene utfordrer dette målet. 

NITO har tidligere signalisert at staten må øke tilskuddsordningen for bredbånd i statsbudsjettet til 1 milliard kroner per år fram til 2025. NITO mener regjeringens forslag i årets budsjett er for lite. 

Flomsikring 

Det foreslås en bevilgning på 263 millioner kroner til flom- og skredforebygging fra Olje- og energidepartementet. Dette er kun en liten økning sammenlignet med saldert budsjett. NITO mener det er behov for en mye større satsing. 

Se også:

Statsbudsjettet 2023: - En varslet kompetansekrise for norsk arbeidsliv

Statsbudsjettet 2023: En alvorlig bråstopp i veiutbyggingen

Statsbudsjettet 2023: - Vi er sjokkerte over IT-kutt

Regjeringen: Statsbudsjettet 2023