Nå har det kommet endringer i arbeidsmiljøloven, som trådte i kraft 1. januar 2024.
Maren Moe er jusstudent og jobber deltid i NITO, og har skrevet masteroppgaven sin basert på nettopp denne endringen.
Hun forklarer at reglen har som formål å styrke arbeidstakers stilling i konserner og at det særlig er tre viktige endringer som arbeidstakere bør være observante på. Disse endringene aktualiserer seg særlig ved nedbemanninger i konsern.
Reglene kort oppsummert:
- Større muligheter for ny jobb
Plikten til å tilby annet passende arbeid til arbeidstaker som står i fare for oppsigelse grunnet virksomhetens forhold utvides til konsernforhold. Gjennom lovendringen har arbeidsgiver fått en plikt til å undersøke om det finnes annet passende arbeid å tilby arbeidstakeren i de andre virksomhetene i konsernet før eventuell oppsigelse gis. Fram til i dag har arbeidsgiver kun hatt plikt til å tilby annet passende arbeid i egen virksomhet. - Fortrinnsrett til ny ansattelse
Dersom man er sagt opp på grunn av virksomhetens forhold, f.eks. gjennom en nedbemanning, vil arbeidstakeren ha fortrinnsrett til ny ansettelse både i egen virksomhet og de andre virksomhetene i konsernet. Fortrinnsrett til ny ansettelse i andre virksomheter enn der man opprinnelig var ansatt er nytt for i år. - Nye ordninger for informasjon og drøfting
Det skal etableres ordninger for informasjon og drøftinger mellom arbeidstakerne og virksomhetene i konsernet. Dersom det skal gjennomføres endringer som kan få vesentlig betydning for sysselsettingen i flere av virksomhetene i konsernet skal dette informeres om og drøftes så tidlig som mulig, heriblant med tillitsvalgte. Dette kan f.eks. være omorganiseringer eller andre tiltak som kan føre til nedbemanning.
Reglene gjelder for flere former for sammenslutninger av selskaper enn slik konsernbegrepet tradisjonelt er forstått i selskapslovgivningen. Det er inntatt en egen konserndefinisjon i arbeidsmiljøloven som regulerer dette.
Etterspurt endring
Særlig arbeidstakersiden har etterlyst en utvidelse av arbeidsgiveransvaret i konsern lenge.
– Det er en stadig utvikling i konserndannelser, og om lag halvparten av alle arbeidstakere jobber i dag i en virksomhet som er en del av et konsern. Man ser at det foretas beslutninger på konsernnivå som får betydning for arbeidstakers stillingsvern i datterselskapene. Da er det viktig at det også knyttes ansvar til denne beslutningskompetansen. Det blir spennende å se hvilken betydning de nye reglene vil få i praksis, avslutter Moe.
Spør NITO-advokatene
Har man spørsmål om dette eller ønsker rådgivning, kan man ta kontakt med NITO-advokatene.
