NITOs medlemmer i kommunale virksomheter som er medlem i Samfunnsbedriftene finner sitt avtaleverk knyttet til medbestemmelse i hovedavtalen med KS. Avtalen har en del C med egne bestemmelser for kommunale selskaper. Her finnes blant annet regler om tillitsvalgtordningen, tvisteløsningsmodeller og medbestemmelse.
Samfunnsbedriftene - en arbeidsgiverorganisasjon for ulike kommunale selskap og foretak
Samfunnsbedriftene (tidlgiere KS Bedrift) er en arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen for kommunale og andre virksomheter som er helt eller delvis offentlig eid. Virksomhetene har felles at de leverer grunnleggende tjenester til innbyggere og næringsliv.
Under Samfunnsbedriftene finner du ulike bedrifter innenfor områder som renovasjon, brann, havner, revisjon, produksjon og distribusjon av energi.
Samfunnsbedriftene ivaretar de avtalemessige og næringspolitiske interessene til disse selskapene.
Selskapene kan ha ulike organisasjonsformer; som ordinære aksjeselskaper, interkommunale selskaper eller kommunale foretak.
Energiavtale II
Jobber du i et energiselskap eller datterselskap med selvstendig medlemskap i Samfunnsbedriftene, så gjelder energiavtale II for deg.
Mens medbestemmelse er regulert i hovedavtalen, er lønn og andre arbeidsrelaterte forhold regulert i en egen tariffavtale for NITOs medlemmer – energiavtale II. Avtalen inneholder bestemmelser knyttet til forhandlingsordningen, ubekvemstillegg, beredskap utenfor arbeidsplassen, arbeidstid, pensjon med mer.
Sentrale forhandlinger om energiavtale II
Annet hvert år møtes NITO og Samfunnsbedriftene for å revidere energiavtale II.
NITO forhandler for våre medlemmer, men vi har et samarbeid med Tekna. Det er tariffutvalget NITO Samfunnsbedriftene som endelig vedtar NITOs krav etter en omfattende prosess med innspill fra tillitsvalgte og behandling på sentral tariffkonferanse.
Energiavtale I gjelder for EL- og IT-forbundet, Fagforbundet, Delta mv. Den største forskjellen mellom avtalene ligger i at vår avtale legger opp til lokale, kollektive forhandlinger, mens energiavtale I fokuserer mer på sentrale lønnsforhandlinger.
Bedriftsavtalen
Bedriftsavtalens fulle navn er hovedtariffavtalen for konkurranseutsatte bedrifter med medlemskap i Samfunnsbedriftene.
Bedriftsavtalen gjelder for deg som jobber i en selvstendig, kommunalt eid, virksomhet i en av bransjene nevnt under.
Bransjer som følger bedriftsavtalen
Bedriftsavtalen avtalen gjelder for bedrifter som er organisert som selvstendige rettssubjekter i følgende bransjer:
- avfall/gjenvinning
- biblioteksentralen
- havn
- IKT-bedrifter
- næring/eiendom
- parkering
- revisjon
- vann og avløp
Lister over medlemsbedrifter finner du i avtalens vedlegg 4.
Sentrale forhandlinger om bedriftsavtalen
I de sentrale forhandlingene om bedriftsavtalen, er det Akademikerne Kommune som forhandler med Samfunnsbedriftene på vegne av NITOs medlemmer. NITO er med i forhandlingsdelegasjonen.
På lik linje med de øvrige medlemsforeningene i Akademikerne Kommune sender NITO sine krav til Akademikerne innen kravfristen som er satt. Det er tariffutvalget NITO Samfunnsbedriftene som endelig vedtar NITOs krav etter en omfattende prosess.
Bedriftsavtalen reforhandles annet hvert år i partallsår.
Lokale forhandlinger
NITOs tillitsvalgte og arbeidsgiver i den enkelte bedrift møtes hvert år til lokale lønnsforhandlinger. Utgangspunktet for forhandlingene er bedriftens økonomiske situasjon, og spillereglene for forhandlingene finner partene i henholdsvis bedriftsavtalen og energiavtale II.
Sammen kommer partene fram til hvor stor gjennomsnittlig lønnsøkning NITOs medlemmer i bedriften skal få i år. Dette uttrykkes gjerne i form av en prosentsats.
Fordeling av lønnsstillegg til den enkelte
Når partene blir enige om en prosentsats i lokale forhandlinger, må de også bli enige om hvordan pengene skal fordeles. De kan blir enige om at
- fordelingen av tilleggene gjøres ved at arbeidsgiver fordeler lønnstilleggene til den enkelte ut fra en individuell vurdering og kriterier nedfelt i tariffavtalen, eller
- at alt eller deler gis som generelt tillegg til medlemmene
Uenighet og brudd
Ved uenighet i de lokale forhandlingene finnes det egne tvistebestemmelser i tariffavtalen som angir at tvisten løses gjennom pendelvoldgift eller lokal nemnd.
Hvis bedriftsgruppa vurderer å gå til brudd i de lokale forhandlingene, anbefales å ta kontakt med sekretariatet for råd.
Hovedoppgjør vs mellomoppgjør
Når det gjelder økonomi skal det ikke være noen forskjell på om forhandlingene lokalt finner sted i et hovedoppgjør (partallsår) eller mellomårsoppgjør (oddetallsår). Noen arbeidsgivere har prøvd å gjøre et mellomårsoppgjør til et år for små eller ingen lønnsreguleringer, men dette er feil og uten dekning i tariffavtalene.
Lokale særavtaler
Det er etter arbeidstvistloven og hovedavtalen anledning til å inngå lokale særavtaler mellom de lokale partene på områder som normalt (med utgangspunkt i lokale forhold/behov) kan supplere hovedtariffavtalen. Et område som er typisk for en lokal særavtale er såkalt reise på egen tid (reise til og fra arbeidsoppdrag utenfor den ordinære arbeidstiden).