Gå til innhold

Forhandlingsordningen for KS Energi

Den sentrale arbeidsgivermotparten i dette avtaleområdet er KS Bedrift. Dette er en arbeidsgiverorganisasjon som ivaretar de avtalemessige og næringspolitiske interessene for et bredt spekter av selskaper fristilt fra den kommunale forvaltningen, men allikevel med betydelige kommunale eierinteresser.

Selskapene kan ha ulike organisasjonsformer; som ordinære aksjeselskaper, interkommunale selskaper eller kommunale foretak. På oppgavesiden finner man en flora av ulike bedrifter innenfor områder som renovasjon, brann, havner, revisjon, produksjon og distribusjon av energi osv.

De energiverkene som er medlem i KS Bedrift må betegnes som små og opp til middels store. De desidert større selskapene i bransjen har de siste årene samles seg i NHO (Energi Norge).
Den kommunale Hovedavtalen har i del C egne bestemmelser for kommunale selskaper. Disse gjelder også for e-verkene innenfor avtaleområdet. Her finnes bestemmelser som regulerer tvisteløsningsmodeller, medbestemmelse, tillitsvalgtordningen etc.

Energiavtale II

Når det gjelder de mer lønns- og arbeidsrelaterte forholdene er disse regulert i en egen avtale for NITOs medlemmer – Energiavtale II. Denne avtalen revideres annet-hvert år – på årstall som slutter med liketall (partall), dvs. 2016, 2018 osv. Dette er årstall for hovedoppgjør i motsetning til mellomårsoppgjør.

Når Energiavtale II skal revideres, forhandler NITO selv for medlemmene, men har et samarbeid med Tekna. Avtalen inneholder bestemmelser knyttet til forhandlingsordningen, ubekvemstillegg, beredskap utenfor arbeidsplassen, arbeidstid, pensjon mv.

Energiavtale I gjelder for EL- og IT-Forbundet, Fagforbundet, Delta mv. Den største forskjellen mellom avtalene ligger i at Energiavtale I fokuserer mer på sentrale, kollektive lønnsforhandlinger enn Energiavtale II.

Hovedprinsippet om lønnsforhandlinger

Energiavtale II legger opp til at lønnsforhandlinger finner sted på den enkelte bedrift hvert enkelt år der partene er NITOs bedriftsgruppe og lokal arbeidsgiver. Fundamentet for forhandlingene skal være bedriftens økonomiske situasjon eller lønnsevne.

Forhandlingsresultatet uttrykkes gjerne i form av en prosentsats (eller uttrykt som den gjennomsnittlige fordelingen av lønnstillegg til NITOs medlemmer). Dersom forhandlingene om prosentsats resulterer med enighet mellom partene, fordeler deretter arbeidsgiver lønnstilleggene til den enkelte ut fra en individuell vurdering og kriterier nedfelt i Energiavtale II. Ved uenighet om størrelsen på prosentsats til fordeling finnes det egne tvistebestemmelser som involverer de sentrale partene, dvs. NITO sentralt og KS Bedrift.

I mellomårsoppgjør (2017, 2019 etc.) ligger normalt det tekstlige i Energiavtale II urørt. Avtalen inngås jo for to år om gangen. Lønnsforhandlinger på den enkelte bedrift skjer på samme måte som beskrevet i avsnittet foran. Det skal når det gjelder økonomi ikke være noen forskjell på om forhandlingene lokalt finner sted i et hovedoppgjør eller mellomårsoppgjør (selv om noen arbeidsgivere feilaktig og uten formell dekning har prøvd å gjøre et mellomårsoppgjør til et år for små eller ingen lønnsreguleringer).

Det er etter arbeidstvistloven anledning til å inngå lokale særavtaler mellom de lokale partene på områder som normalt (med utgangspunkt i lokale forhold/behov) kan supplere Energiavtale II. Energiavtale II åpner noen steder direkte for at de lokale parter bør foreta den nødvendige «skreddersømmen» gjennom lokale særavtaler. Lokale særavtaler kan følge virketiden til Energiavtale II eller ha egne regler om oppsigelse/reforhandling. Et område som er typisk for en lokal særavtale er såkalt reise på egen tid (reise til og fra arbeidsoppdrag utenfor den ordinære arbeidstiden).

Publisert: Sist oppdatert: