Gå til innhold

NITOs lønnspolitikk

Avtalefestet og individuelt tilpasset lønn, lokal lønnsdannelse og handlingsrom er viktig for medlemmer og tillitsvalgte. NITOs lønnspolitiske prinsipper er fastsatt av NITO kongressen og er førende for lønnsarbeidet vårt.

På NITOs 5. kongress i oktober 2015 ble det vedtatt at de lønnspolitiske prinsippene, som er nedfelt i NITOs lønnspolitikk, tas til etterretning og legges til grunn for NITOs lønnsarbeid i kongressperioden.

1. LØNNSPOLITIKKENS OVERORDNEDE MÅL

Våre medlemmer har en lønnsvekst som er like bra eller bedre enn om de ikke var medlem av NITO.

2. LØNNSPOLITISKE PRINSIPPER

Prinsippet om lokal lønnsdannelse/lokal lønnsfordeling skal styrkes innenfor alle NITOs avtaleområder. Erfaring viser at lokale forhandlinger med individuell lønnsfastsettelse på den enkelte arbeidsplass er det lønnsdannelsessystemet som gir totalt sett best resultater over tid for våre medlemmer.

I de tilfeller hvor lønnsdannelsen/lønnsfordelingen understøttes av etablerte og objektive lønnskriterier, vil den i større grad ha gjensidig legitimitet hos begge parter. Dessuten vil lønnssamtaler gi både ansatt og arbeidsgiver mulighet til å påvirke den enkelte ansattes lønnsutvikling så vel som klargjøring av partenes respektive mål og forventninger.

NITOs lønnspolitikk tar derfor utgangspunkt i at lokal lønnsfastsettelse er det
viktigste virkemiddelet for å styrke lønnsutviklingen for våre medlemmer, og at lokal lønnsdannelse/lønnsfordeling er et viktig lønnspolitisk mål i seg selv innenfor alle avtaleområdene vi er representert.

Lokal lønnsfastsettelse er ikke alltid realiteten innenfor et sentralisert norsk lønnsdannelsessystem, eksempelvis i deler av offentlig sektor. NITO søker derfor å være fleksibel og tilpasningsdyktig med hensyn til hvilke virkemidler vi benytter i forhandlingene på det aktuelle avtaleområdet. De virkemidler som gir best uttelling for NITOs medlemmer skal bestandig være styrende.

Følgende lønnspolitiske prinsipper legges til grunn for lønnsdannelsen/ lønnsfordelingen i bedriftene hvor våre medlemmer arbeider:

2.1 Avtalefestet og individuelt tilpasset lønn

A. Medlemmenes lønns-, inntekts og arbeidsvilkår skal sikres gjennom individuelle tilpasninger innenfor rammen av kollektive avtaler

B. NITO skal etablere avtaler som sikrer våre medlemmer rett til å føre reelle lokale lønnsforhandlinger i alle virksomheter

2.2 Lokal lønnsdannelse/lønnsfordeling

A. NITO mener at lønnsforhandlingene skal føres i den enkelte virksomhet og at lønn skal tilpasses lokale forhold.

B. NITO mener at lokal lønnsdannelse/lønnsfordeling basert på objektive kriterier vil gi medlemmene en best mulig og ansvarlig lønnsutvikling.

C. NITO mener det er vesentlig at både arbeidsgiver og arbeidstakerne har reell påvirkning på lønnsutviklingen i egen virksomhet.

2.3 Individuell og differensiert lønn

A. NITO-medlemmenes lønn skal stå i forhold til den enkelte arbeidstakers stilling/ansvar, kompetanse og resultater.

B. Avtalefestede og objektive kriterier for vurdering lønn skal være styrende elementer i lønnsfastsettelsen.

C. NITO aksepterer ikke lønnsdifferensiering som har basis i noen form for diskriminering.

2.4 Kompetansebasert lønn

A. Ingeniørkompetanse er en viktig del av bedriftenes humankapital og en forutsetning for virksomhetenes verdiskaping og konkurransefortrinn. Dette er en viktig forutsetning som skal ligge til grunn ved fordelingen av lønnsmidler i bedriftene.

B. NITO mener at utdanning og antall år i relevant praksis skal vektlegges ved fastsettelse av begynnerlønn i virksomhetene.

C. Både formal- og realkompetanse skal tillegges vekt i lønnsdannelsen i virksomhetene.

2.5 Markedsbasert lønn

A. NITO mener at lønnsutviklingen for ingeniører må tilpasses tilbud og etterspørsel i det aktuelle arbeidsmarked, bransje og region.

B. Lønnsnivået for ingeniører innenfor alle avtaleområder skal reflektere det faktum at offentlige og private arbeidsgivere konkurrerer om de samme ingeniørene i det samme arbeidsmarkedet.

C. Arbeidsgivere i offentlig og privat sektor bør stå alene ansvarlig for den endelige fordelingen av de lokale lønnsmidlene.

2.6 Handlingsrom

A. NITO vil benytte seg av de virkemidler som er mest hensiktsmessig for å oppnå målet om best mulig og ansvarlig lønnsutvikling for medlemmene innenfor rammene av det norske forhandlingssystemet.

3. PRINSIPIELLE AVKLARINGER

Bedriftenes konkurranseevne

NITO er opptatt av at norsk næringsliv og norske virksomheter er konkurransedyktige, og støtter opp om at partene i det norske arbeidslivet må bidra til at bedriftenes konkurranseevne styrkes nasjonalt og/eller internasjonalt.

Det vises i denne forbindelse til Holden III-utvalget som avga sin innstilling i desember 2013 til Finansdepartementet. Her stadfestes det såkalte frontfagsprinisippet, men med viss mulighet for tilpasninger i henhold til behovene for lønnstiltak i de ulike sektorer som forhandler senere.

NITO mener imidlertid at det er de forhold som påvirker konkurranseevnen lokalt som må være styrende, og at man så langt som mulig skal unngå sentral styring eller påvirkning fra myndigheter eller de sentrale partene i arbeidslivet. Bedriftenes lønnskostnader er et av flere forhold som påvirker bedriftenes konkurranseevne.

Etter NITOs syn er det først og fremst den enkeltes virksomhets økonomi som bør være avgjørende for resultatet av de lokale forhandlingene mellom NITO gruppene og virksomhetene, ikke sentralt avtalte eller vedtatte økonomiske rammer.

Likelønn

NITO aksepterer ingen form for lønnsdifferensiering som har basis i diskriminering. Den største likelønnsutfordringen i norsk arbeidsliv er det
kjønnssegregerte arbeidsmarkedet, dvs. at kvinner og menn velger å jobbe i forskjellige bransjer eller stillinger. Likelønnsproblemet er derfor i all hovedsak
et bransjeproblem.

NITO mener at likelønnsproblemet bør løses gjennom frie forhandlinger mellom arbeidslivets parter. Eventuelle ekstraordinære tiltak må gjennomføres lokalt.

NITO mener at lokal lønnsfastsettelse basert på objektive kriterier generelt er egnet virkemiddel for å forbygge at diskriminering finner sted.

Arbeidsgivers fordelingsansvar i lønnsdannelsen

NITO mener det er arbeidsgiver som har ansvaret for å fordele lønnsmidler som er fremforhandlet gjennom reelle forhandlinger mellom partene lokalt. NITO forutsetter at arbeidsgiver fordeler lønnsmidlene til de enkelte arbeidstakerne i virksomheten. Dette skal skje på bakgrunn av omforente objektive kriterier forhandlet frem sentralt, evt. lokalt og/eller utviklet i samarbeid med tillitsvalgt.

Det er ikke NITOs ansvar å fordele lønnsmidler mellom arbeidstakere i virksomhetene.

Utdanning og realkompetanse

Avtalefestede evt. omforente, objektive kriterier for vurdering av lønn skal være styrende elementer i lønnsfastsettelsen. NITO mener at både formalkompetanse og realkompetanse er viktige elementer når kompetanse skal vurderes. Begge elementene skal inngå i vurderingen av lønnsfastsettelse til den enkelte ansatte.

NITO mener dessuten at utdanningsnivå skal gjenspeiles i lønnsnivået. En konsekvens av dette er at masterutdannende som utgangspunkt vil måtte ha høyere lønnsnivå enn bachelorutdannede, spesielt i begynnerstilling.

Dette forhindrer ikke at bachelorutdannede kan ha høyere lønnsnivå dersom utført arbeid og tilegnet realkompetanse tilsier det. Ivaretakelse av masterutdannedes lønnsvilkår vil være et spesielt satsningsområde for NITO i tiden fremover.

Tillitsvalgtes rolle i virksomhetene

De tillitsvalgte utgjør en viktig ressurs i alle virksomheter som problemløsere, samarbeidspartene og talerør for de ansatte. Det er derfor av stor viktighet at arbeidsgiverne anerkjenner tillitsvalgte på en slik måte at funksjonen verdsettes kvalifikasjonsmessig også i forbindelse med vurdering av lønnsnivå og lønnstillegg.

NITOs lønnspolitikk i utskriftsformat

Publisert: Sist oppdatert: