«I dag har jeg en dårlig dag på jobb».
Slik starter NITO-medlem Cathy Hermstad Patanakarun (39) et innlegg hun har delt på LinkedIn.
«Jeg synes det er ekstremt stressende, fordi jeg ikke føler meg produktiv. Prosjektene mine blir hengende, og oppgaver blir ikke gjort,» skriver hun videre.
«Hva gjør vi med disse dagene? Vi snakker i hvert fall ikke om de,» konstaterer hun.
Patanakarun tror alle kan kjenne seg igjen i det å ha en dårlig dag på jobben, og ikke prestere som man føler man burde.
- Jeg kan ikke være den eneste som har det sånn. Vi har det sånn i det skjulte, men det er ingen som sier ifra. Vi lever i et effektivitetssamfunn.
FN har dedikert 28. april til dagen for sikkerhet og helse på arbeidsplassen, også kalt den internasjonale arbeidsmiljødagen.
- Vanskelig å ta pause
39-åringen fra Levanger har bakgrunn som IT-ingeniør, og jobber nå som prosessdriver i NTE (Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk). Hun jobber mye med prosjektledelse og digitalisering.
Patanakarun har et brennende engasjement for jobben. Hun er nestleder i styret til NITO Trøndelag nord, og er også leder for tariffutvalget.
Hun har den revmatiske sykdommen, fibromyalgi, hvor hun får mye muskel- og leddplager, og blir lettere sliten. Derfor jobber hun 50 prosent nå.
- Det er ikke så lett å se når man er sliten. Jeg kjenner på at det er litt vanskelig å ta pause. Det er jo veldig forskjellig fra bedrift til bedrift, men det er jo veldig prestisje i å få til mye.
- Må være mer åpne og rause med hverandre
- Hva bør man gjøre hvis man har en dårlig dag på jobben?
- Være åpen om det. Si det! Jeg savner at vi tør å være mer åpne og rause med hverandre. Jeg tør ikke å si det selv, men jeg ville jo ikke dømt noen andre hvis de kom til meg og sa at de har en dårlig dag. «Da tar du det litt mer med ro,» ville jeg sagt da.
- Jeg driver en podkast hvor jeg snakker om tabu ting i privatlivet. Jeg føler det er lettere å snakke om sexlivet, enn om å ha en dårlig dag på jobben.
Det satt langt inne for Patanakarun å legge ut posten på LinkedIn.
- Jeg var så redd for profesjonaliteten min. Vi lever i et samfunn hvor alt ser bedre ut andre steder, og man tenker «hun der er så effektiv». Jeg ville rette mer fokus på de dårlige dagene, spesielt for unge som går inn i arbeidslivet, og føler veldig press på å prestere.
- Alle har dårlige dager
NITO-seniorrådgiver fra forhandlings- og arbeidslivsavdelingen, Roger Matberg, mener årsaken til hvorfor man har en dårlig dag på jobben kan være svært sammensatt.
- Alle har dårlige dager på jobben. Det kan skyldes ulike ting. Det kan være grunnet faktorer knyttet til jobben. Det kan være på grunn av ting som har skjedd i privatlivet. Det kan være en kombinasjon av disse, eller kanskje ikke noen spesiell grunn. Jeg tror det viktigste er å akseptere for seg selv at det er slik, og at det er helt OK å ha en dårlig dag på jobben av og til.
Matberg, som også har en mastergrad i psykologi, tror samtidig det er klokt å reflektere over hvorfor man har en dårlig dag. Dette for å se om det er faktorer som kan/bør tas tak i for å forhindre flere dårlige dager enn nødvendig.
- I de aller fleste tilfeller er det helt greit å være åpen om at man har en dårlig dag, både til sjefen og til kollegene. I og med at alle fra en tid til annen har disse dårlige dagene, vil man i de fleste tilfeller bli møtt med forståelse, et klapp på skulderen, og kanskje en god klem.
Føler hun må jobbe mer på hjemmekontor
I LinkedIn-posten trekker Patanakarun også fram pandemien, og arbeidshverdagen etter den.
Selv hadde hun hjemmekontor også før pandemien, men er redd for å være mindre effektiv der.
- Jeg har jobbet en del på hjemmekontor i perioder hvor jeg har vært syk. Jeg føler at jeg må jobbe mer, for at ingen skal tro at jeg bruker det som en unnskyldning.
Hun elsker likevel friheten det gir, og tror ikke det er dumt med hjemmekontor et par dager i uken.
- Jeg har en jobb hvor det ikke synes med en gang at jeg har gjort noe. Det fører til at jeg tidvis har jobbet meg i hjel. Men jeg er med på å lage det presset selv.
- Åpenhet er viktig
Matberg tror åpenhet er viktig, siden dårlige dager kan føre til at du ikke klarer å følge opp arbeidsoppgavene på en forventet måte, og at det kan gå utover frister og leveranser, som både sjefer og andre kolleger blir påvirket av.
Om det er forhold på jobben som gjør at man til stadighet opplever dårlige dager, vil det også være lurt å ta en prat med tillitsvalgt eller verneombud, mener Matberg.
Når det gjelder hjemmekontor, tror Matberg at skepsisen ble betydelig redusert etter pandemien:
- Skepsisen og en del mistenksomhet til bruk av hjemmekontor, vet vi var utbredt hos en del ledere i forkant av pandemien. Dette ble nok betydelig redusert hos mange, som en følge av pandemien. Man får ikke gjort så mye med andre sine mistanker. Så lenge man opplever å få gjort det man skal på en god og effektiv måte selv, så får kolleger eller ledere gi konkrete tilbakemeldinger om de opplever det motsatte.
- Må kanskje justere ambisjonsnivået
Matberg peker på at forventninger i seg selv er positivt.
- Det blir først negativt om forventningene blir for høye. Det vil føre til stress, som er usunt å stå i over tid. Det er ingen tjent med. Det er derfor viktig å være tydelig på hva man trenger for å nå forventningene, eller eventuelt tydelig på at alle forventninger ikke er realistiske å kunne innfri.
- Det er også viktig å skille mellom forventninger framstilt av andre, og forventningene man setter til seg selv, legger han til.
Han påpeker at man møter forventninger på hjemmebane også, og mener man i mange tilfeller må justere ambisjonsnivået sitt.
- Noen dager opplever man å lykkes, mens andre dager feiler man. Man har rett og slett en dårlig dag. Det er helt greit. Det har vi alle. Omverden aksepterer det. Da er det bare å senke skuldrene og akseptere det selv også – og så er det en ny dag med nye muligheter i morgen.
