Helseminister Bent Høie takket i en videohilsen bioingeniørene for den viktige jobben de gjør i helsetjenesten. - Vår felles ambisjon er å skape pasientens helsetjeneste. Det handler om å organisere og tilby helsetjenestene med utgangspunkt i pasientens behov og ønsker. Dere som bioingeniører er viktige i den sammenhengen, sa han.
- Mange pasienter er nettopp opptatt av å få raske og gode svar på prøvene som tas. Det er noe av det som skaper trygghet i en situasjon der de er utrygge fordi noe er galt, eller de tror noe galt, beskriver Høie.
- Dere jobber i et stort og spennende fag i helsetjenesten vår, men også med et fag i stor endring med ny teknologi og nye arbeidsmetoder. Da er det viktig å møtes, diskutere og utvikle området.
Høie takket bioingeniørene for deres bidrag til at pakkeforløpet for kreft fungerer og gir pasienten en bedre opplevelse i møte med helsetjenesten.
Bioingeniørenes viktigste møteplass
22.-24. mai er over 600 personer knyttet til laboratorievirksomheten i Norge å finne på The Edge i Tromsø. Bioingeniørkongressen er NITOs største arrangement, den har et rikholdig program, og hele 42 postere er å finne i bioingeniørenes posterutstilling.
Program Bioingeniørkongressen 2019
Bioingeniørene er blodomløpet i helse-Norge
- Med én fot i medisinens verden og den andre i teknologiens, ja så er dere bioingeniører bindeleddet og blodomløpet i helse-Norge. Ingen andre organisasjoner enn NITO/Bioingeniørfaglig institutt (BFI) har de kvalifikasjonene og det nettverket som skal til for å samle så mange bioingeniører, innledere og utstillere til et så rikholdig program, sa NITO-president Trond Markussen i sin åpningstale på bioingeniørkongressen.
- Jeg kjenner at jeg blir litt misunnelig når jeg ser hvordan dere brenner for faget. Midt i alt dette faglige engasjementet og gløden for å gjøre en god jobb, stiller jeg meg spørsmålet om helse-Norge, og sykehusene spesielt, vet å verdsette kompetansen til bioingeniørene. Jeg skulle gjerne svart “ja” på spørsmålet, men jeg tror svaret ligger nærmere et “tja”. Jeg er ikke sikker på om alle sykehusledere forstår betydningen av en gruppe som både kan helsefag og teknologi.
- Det er viktig å vise seg fram, hvem dere er og hva dere kan. Det gjør dere til gangs her i Tromsø disse dagene.
Fremme livskvalitet for alle – bioingeniørene bidrar hver dag
NITO-kongressen, som ble holdt i oktober, vedtok å jobbe spesielt med fem av FNs 17 bærekraftsmål. Det ene er mål nummer 3: God helse. Målet skal «…sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder». Bioingeniørene bidrar daglig med sin kompetanse til å nå det målet.
- NITOs medlemmer både drifter og utvikler teknologi. Digitalisering, robotisering og kunstig intelligens styrer mer og mer av hverdagen, og ingeniørene og teknologene står midt oppe i utviklingen. Da sier det seg selv at “Lære hele livet” blir viktigere og viktigere for alle våre yrkesaktive medlemmer, og dere er NITOs faglige spydspiss og en inspirasjon for organisasjonens arbeid med livslang læring, sa Markussen.
Bioingeniøren i den genteknologiske tidsalder
- Vi lever i en tid hvor den teknologiske utviklingen skjer utrolig raskt. Noen kaller det «genteknologiens tidsalder», men vi ser også trender innenfor digitalisering, kunstig intelligens og pasientnære tester som utfordrer vår måte å tenke laboratoriedrift på, sa Rita von der Fehr (bildet) på åpningen. Hun er BFIs fagstyreleder.
Von der Fehr løftet spesielt fram arbeidet som de siste årene har vært gjort innen «Bioingeniører i primærhelsetjenesten» og «Utdanning». - Vi har tilrettelagt for en egen samling for bioingeniører i primærhelsetjenesten. Bioingeniører på legekontor kan slik enklere bygge nettverk og utveksle erfaringer.
- Vi ser at behovet for bioingeniører i kommunen øker. Liggetiden på sykehus går ned, det finnes stadig mer pasientnære analyser og samhandlingsreformen gjør at det blir mer bruk av våre tjenester i kommunene.
- I tillegg til å sørge for at vi i årene framover utdanner nok bioingeniører med rett kompetanse så trenger vi flere gode videreutdanningstilbud for å holde tritt med utviklingen og stadig mer komplekse og spesialiserte analyser. Fagstyret jobber for å påvirke disse prosessene.
Von der Fehr minte deltakerne på at det i november er valg i BFI. Det er mulig å melde sin interesse eller foreslå kandidater til fagstyret og yrkesetisk råd.
Vil bioingeniøren bli overflødig?
Anne Husebekk er for tiden valgt rektor ved UiT Norges arktiske universitet, men til vanlig professor i immunologi og spesialist i immunologi og transfusjonsmedisin. Hun hilset også de 600 deltakerne velkommen til Tromsø gjennom en video. Se den og hør hennes egne erfaringer med bioingeniører og helse-Norge. Hør også hennes betraktninger om behovet for bioingeniører i framtida:
Program og alt om Bioingeniørkongressen
Alle foto: Annette Larsen