Gå til innhold
Prosjekt bakteriehund skal lære opp hunder å markere Klebsiella pneumonia. Her ved Marit Hagen fra Hundehagen (t.v), bioingeniør Lotte Andreassen, lege og forsker Merethe Kumle og NITO-president Trond Markussen. I midten er jaktlabradoren Mette.
Prosjekt bakteriehund skal lære opp hunder å markere Klebsiella pneumonia. Her ved Marit Hagen fra Hundehagen (t.v), bioingeniør Lotte Andreassen, lege og forsker Merethe Kumle og NITO-president Trond Markussen. I midten er jaktlabradoren Mette.
2019

Bioingeniørens hjelper – en hund etter bakterier

Vi vet alle at hunder brukes av politiet til å lukte seg fram til narkotika eller til å finne savnede personer. Nå brukes hunder også på laboratoriene. Spesialtrente hunder kan lukte bakterier, noe som kan være nyttig for eksempel innen kreftdiagnostisering.

- Man unngår helst å kontaminere ting som bioingeniør, men nå gjør vi det med «vilje». Det er en helt annen måte å jobbe på for meg, sier bioingeniør og NITO-medlem Lotte Andreassen ved Mikrobiologisk avdeling UNN Tromsø og fortsetter:

- Jeg har aldri før tenkt på det å bruke lukt på denne måten. Vi bruker lukt under manuelle avlesninger av bakteriene, men aldri tenkt på at det kan brukes i sammenhengen med hund og smittevern.

Hun har vært en av flere deltakere i «Prosjekt bakteriehund – en hund etter bakterier» som lærer opp hunder til å identifisere Klebsiella pneumoniae.

Andreassen har vært ansvarlig for å lage luktene bakteriehundene skal øve på. Men før de kom så langt at hundene kunne settes ut i felten, er det viktig for teamet at hundene har lært å holde avstand fra det som kan være farlig.

- Før en kommer så langt at de kan gå i felten, er det lukten de trener på. Det er der bioingeniøren har kommet inn, forklarer spesialsøkstrener Anne Marit Hagen fra Hundehagen.

Hvordan bli bioingeniør?

Er du interessert i hvordan man bruker moderne bioteknologi til å studere alle typer biologiske prosesser i kroppen?

Liker du helse og teknologi – bli bioingeniør!bioingeniører FB foto Annette Larsen.JPG

En hund etter bakterier

I prosjektet er det brukt ressurser på å utvikle en metode for å samle lukt fra levende bakterier og over i et trygt treningsmedium.

Ved hjelp av moderne treningsmetoder og bruk av ulike typer søkshjelpemidler lærer hundene å skille mellom ulike typer lukt. Hundene lærer å markere lukten av Klebsiella og ignorere andre lukter.

- Som hundeinteressert, trener og forsker fattet jeg fort interesse og har fått kombinert min medisinske kunnskap, forskningskompetanse og fritidsinteresse, forteller Merethe Kumle og ser på jaktlabradoren Mette. Hun, sammen med den lappske vallhunden Gjøa, er hovedpersonene i dette spennende prosjektet.

Nese for bakterier

Hundene kan i dag skille mellom ulike bakterier og identifisere Klebsiella pneumoniae i laboratoriemiljø. Målet for prosjektet er å trene hunder som effektivt og sikkert kan markere Klebsiella pneumonia som finnes i urin og avføring kontaminert på interiør, vegger, gulv og medisinsk utstyr.

Rent praktisk har de i prosjektet gitt hundene ulike metallbokser med agar, E. coli og Klebsiella. Hundene vil så søke på hver eneste boks, åtte totalt, og når den finner rett, stirrer den for å markere.

- Hunden holder da fokuset inntil vi gir beskjed om god jobb, slik at de lærer lukten å kjenne, forklarer Kumle.

577A6930.jpgJaktlabradoren Mette. (Foto: Annette Larsen)

Sammen med Anne Marit Hagen, Anne Mette Asfeldt, Jan Norum og NITO-medlem Lotte Andreassen står bak “Prosjekt bakteriehund – en hund etter bakterier”. Kumle, som i dag jobber som lege og forsker ved Røntgenavdelingen UNN Tromsø og hundetrener Anne Marit Hagen er initiativtakere til prosjektet.

Prosjektet er finansiert med innovasjonsmidler fra Helse Nord.

Les mer om Bioingeniørkongressen 2019

Les mer om Bioingeniørfaglig institutt

Tverrfaglig

I prosjektet har Asfeldt, bidratt med sin kunnskap. Med hundetrener, forsker, smittevernoverlege, og bioingeniør på laget, kan man trygt si at det har vært et tverrfaglig prosjekt de under Bioingeniørkongressen 2019 i Tromsø kunne presentere.

Fra sitt hovedkontor i Trondheim, og på besøk, har Anne Marit Hagen i tillegg til å trene opp den andre bakteriehunden gitt Kumle jevnlig undervisning i spesialsøk ved sykehuset i Narvik, samt gitt råd og støtte underveis i treningen med hennes hund, Mette.

- Det har vært positivt å jobbe tverrfaglig på denne måten. Gjennom samarbeidet har vi lært mye av hverandre. Det å blande helsefag med opplæring av hunder har gitt oss alle nye erfaringer, sier Hagen.

Publisert: Sist oppdatert: