Gå til innhold
2020

Lære hele livet: Oppfordrer flere bioingeniører til å ta spesialistgodkjenning

Kunnskap og kompetanse er ferskvare som må vedlikeholdes gjennom hele arbeidslivet. Spesialistgodkjenning for bioingeniører er en ordning som er tilrettelagt for å formalisere, dokumentere og bygge kompetanse.

Spesialistordningen ble etablert i 2008 og siden da har over 60 bioingeniører blitt godkjent som spesialister. - Jeg skulle gjerne sett at enda flere bioingeniører benyttet muligheten til å ta spesialistgodkjenning, sier rådgiver Liv Kjersti Paulsen i NITO Bioingeniørfaglig institutt (BFI).  

Viktig medlemsfordel

Liv Kjersti Paulsen, rådgiver NITO BFI- Som medlem av NITO BFI er det mulig å søke om spesialistgodkjenning for bioingeniører. Dette er en stor medlemsfordel og en unik videreutdanningsordning for den som vil fordype seg mer i eget fagfelt, og som gir en dokumentert faglig kompetanseutvikling, forteller Paulsen (Bildet. Foto: Annette Larsen).

- Med denne ordningen har NITO BFI lagt til rette for å bidra til en målrettet satsing på kompetanseutvikling for den enkelte, og til å gi arbeidsgivere et godt verktøy til å rekruttere og beholde kvalifisert fagpersonell, sier hun.

Kunnskap må oppdateres

Utviklingen innen faget og teknologiske endringer ved norske laboratorier, gjør at også bioingeniører må fornye kunnskap og videreutdanne seg for å holde seg oppdatert i yrket og møte nye oppgaver.

Det meste av læring etter endt utdanning på arbeidsstedet skjer imidlertid på arbeidsstedet. - For de fleste er det ikke aktuelt å gå helt ut av arbeidslivet for å studere, og mastergrad er heller ikke løsningen for alle, sier Paulsen.

- Spesialistgodkjenningen for bioingeniører er ingen enkel løsning, men et godt alternativ og supplement til mastergrad. Ordningen gir både faglig fordypning og kompetanseheving som er mulig å gjennomføre i kombinasjon med full stilling.

- Enten du ønsker å søke om spesialistgodkjenning, er leder som har ansatte med ønske om å ta godkjenning eller har blitt spurt om å være veileder, så finner du all informasjon du har behov for på nettsidene våre, sier Paulsen.

Spesialistgodkjenning for bioingeniører

Formålet med ordningen

Spesialistgodkjenningen er en ordning basert på retningslinjer utarbeidet av BFI og gir dokumentasjon på kompetanse uavhengig av arbeidssted.

- Spesialistgodkjenningen skal legitimere at kandidaten har nødvendige teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter som en faglig fordypning utover bachelornivå innenfor det aktuelle spesialistområdet. 

Ordningen har også et tydelig element av formell utdanning, siden det også kreves studiepoeng fra høyskole eller universitet.

- En stor fordel med ordningen er at spesialistforløpet legges opp ut fra den enkelte bioingeniør og arbeidsplassens behov for kompetanse. Det betyr at det er mange muligheter for fordypning innenfor hver arbeidsplass, forteller Paulsen. 

- Det kan søkes om spesialistgodkjenning innenfor emner knyttet til tradisjonelle laboratoriespesialiteter, som for eksempel transfusjonsmedisin, hematologi, antibiotikaresistens og preanalyse, men også innenfor metodikk, diagnosegrupper eller laboratorieadministrative metoder. 

Målet er at en bioingeniør med spesialistgodkjenning gjennom sin kunnskapsheving skal være i stand til å bidra til å ivareta den faglige utviklingen på sin arbeidsplass, og øke kvaliteten på de tjenestene som leveres.

- Kompetanseøkning gjennom etter- og videreutdanning styrker bioingeniører i forsknings- og utviklingsarbeid. Dessuten vil en bioingeniører med spesialistgodkjenning være godt rustet til å veilede studenter i praksis og være forelesere/veiledere ved bioingeniørutdanningene innen sitt spesialistområde. 

Oppfordrer arbeidsgivere til å tilrettelegge

Hun oppfordrer arbeidsgivere til å legge til rette for at bioingeniører kan videreutdanne seg.
- Gjensidige forpliktelser mellom arbeidstaker og arbeidsgiver i et spesialistforløp bør avtales lokalt, siden spesialistgodkjenningen gjerne bør foregå i samarbeid med arbeidsgiver, sier hun.

- Tilbakemeldingene vi får er at spesialistgodkjenning gir en generell kunnskapsheving som kommer arbeidsgiver til gode, ved at kompetanse spres videre på arbeidsplassen og enda flere blir motivert til å videreutdanne seg.

I tillegg må spesialistgodkjenningen fornyes hvert femte år, så på den måten får arbeidsgiver medarbeidere som kontinuerlig må fornye sin kunnskap, forteller Paulsen. 

Krevende, men motiverende

Linda Kristin Almås, bioingeniør - Jeg vil oppfordre flere bioingeniører til å søke om spesialistgodkjenning. Det er krevende, men det åpner opp for andre typer arbeidsoppgaver og stillinger. Det sier fagbioingeniør i hematologi ved Stavanger universitetssjukehus, Linda Kristin Almås (bildet).

Hun er blant de drøyt 60 bioingeniørene i landet som har tatt spesialistgodkjenning.

- Man blir pushet til å utfordre seg selv, spesielt med tanke på å holde foredrag og undervise, samt å holde seg faglig oppdatert, sier hun.

Hun forteller at hun ble motivert til å gå løs på spesialistgodkjenningen både fordi flere av hennes nærmeste kolleger allerede hadde fått spesialistgodkjenning, men også fordi hun hadde noe grunnlag på plass med hensyn til erfaring og videreutdanning.

- I tillegg er hematologi et utrolig spennende og utfordrende fagfelt, og det i seg selv var for meg motivasjon nok til å ta videreutdanning, forteller hun.

- Selv med et godt utgangspunkt, var det krevende ved siden av full jobb. Hovedsakelig på grunn av en til tider hektisk arbeidshverdag hvor rutinearbeidet alltid kommer først.

- Jeg mottok imidlertid god hjelp underveis, både fra veileder og fra NITO BFI. Jeg fikk gode råd og innspill, og ble oppmuntret til å fullføre prosessen og søke om godkjenning, sier Almås.

- Jeg opplevde at arbeidsgiver la til rette for videreutdanningen. Både ved å prioritere bioingeniører som er i spesialistforløpet for kursdeltakelse, og gjennom å oppmuntre til å holde foredrag både internt og eksternt. Det forventes imidlertid at en bruker noe av ens egen fritid for å komme i mål med godkjenningen, sier hun.

Stort behov for videreutdanning av bioingeniører

- Laboratorietjenesten blir stadig mer spesialisert, analyseinstrumentene mer avanserte og det er økt fokus på kvalitetssikring, forteller Almås. Det er derfor et stort behov for videreutdanning av bioingeniører.

- Med spesialkompetanse får man gjerne også mer faglig utfordrende og interessante arbeidsoppgaver. Ved at man også kan avlaste laboratorieleger og fagbioingeniører for en del arbeidsoppgaver, vil laboratoriet til syvende og sist yte bedre service overfor rekvirenter og pasienter, avslutter hun.

Finn ut mer om spesialistgodkjenningsordningen

Bioingeniørfaglig institutt

Publisert: Sist oppdatert: