Oppsigelsen av arbeidstakeren ble kjent ugyldig. Han ble tilkjent erstatning for økonomisk tap i to urettmessige permitteringsperioder. Medlemmet ble tilkjent over 400.000 kroner for tapt lønnsinntekt og 100.000 i oppreisningserstatning for belastningen denne saken har vært for ham. Det er også tilkjent sakskostnader for tingrett og lagmannsrett på ca 400.000 kroner.
- Dette er en viktig dom for ansatte i bemanningsbyrå. Den viser at bemanningsbyråene som er arbeidsgivere har et ansvar for å følge opp de ansatte som av ulike årsaker ikke har oppdrag, sier Rannveig Arthur (bildet), advokat i NITO.
NITO-medlemmet hadde vært ansatt i nærmere 30 år i samme virksomhet da han aktivt ble rekruttert for ansettelse i et bemanningsbyrå. Dette bemanningsbyrået hadde spesialisert seg på å skaffe oppdrag til olje- og gassindustrien.
Han ble forespeilet at det første oppdrag for bemanningsbyrået ville vare i to år og med opsjon på ytterligere ett år hos en bestemt innleievirksomhet. Både lengden på dette første oppdraget og mulighetene for å jobbe for den konkrete innleievirksomheten, gjorde at han aksepterte ansettelsen i bemanningsbyrået.
Oppdraget bortfalt
Kun noen dager før avtalt tiltredelse får han muntlig beskjed om at deres oppdrag for innleievirksomheten var bortfalt, og at de derfor så seg nødt til å si ham opp.
Innleievirksomheten hadde opplyst at de hadde hørt rykter om at vårt medlem kunne være vanskelig å samarbeide med og av den grunn ønsket de ham ikke i sin virksomhet. Rykter som medlemmet for øvrig var helt ukjent med, og som under saken for både tingrett og lagmannsrett framsto som grunnløse og udokumenterbare.
- Det er svært spesielt å bli sagt opp før man i det hele tatt har tiltrådt. Og man kan selvsagt heller ikke si opp en arbeidstaker per telefon, sier Arthur.
Oppsigelsen trukket
Denne formuriktige og usaklige oppsigelsen fra bemanningsbyrået ble først trukket en måned senere, etter at medlemmet krevde forhandlingsmøte og ble bistått av advokat fra NITO. Fire dager etter at oppsigelsen var trukket, permitterer bemanningsbyrået ham i stedet.
Lagmannsretten la i motsetning til tingretten til grunn at denne permitteringen var usaklig og urettmessig. Permittering skal for det første være midlertidig og det var ikke mulig å forstå hvorfor arbeidsgiver plutselig endret synet på varighet av arbeidsbortfallet, og dette uten noen som helst forutgående saksbehandling. Lagmannsretten viser til at dette framstår som oppkonstruert og lite sannsynlig.
Lagmannsretten viste også til at det kun er forhold på virksomhetens side som kan begrunne en permittering. Hvis det er påberopte forhold på arbeidstakers side, kan man ikke benytte permittering. Permitteringen framsto som en ny formuriktig oppsigelse.
- Saksbehandlingen i denne saken har vært under enhver kritikk, mener Arthur.
Sagt opp på nytt
Arbeidstaker ble deretter sagt opp på nytt med begrunnelse nedbemanning. Men, det var kun NITO-medlemmet som ble vurdert for oppsigelse, og som lagmannsretten uttaler framstår saksbehandlingen som en ren skinnprosess.
Lagmannsretten la til grunn at saksbehandlingen alene måtte føre til ugyldig oppsigelse. Dommen viser at grunnlaget for oppsigelsen må gjenspeiles i den forutgående saksbehandlingen. Det må skilles mellom de tilfellene oppsigelsen skyldes virksomhetens forhold, og de tilfeller man i realiteten påberoper seg arbeidstakers forhold.
Dommen viser at også bemanningsbyrå har en grunnleggende plikt til å følge opp ansatte som står uten oppdrag.
Dersom det skulle være forhold ved den enkelte ansatte, som gjør at det er utfordringer med å skaffe oppdrag må man forfølge dette særskilt. Det ble ikke gjort undersøkelser eller forsøkt å kartlegge eventuelle utfordringer.
Ikke lov å permittere
Hovedregelen etter arbeidsmiljøloven er at en arbeidstaker har rett til å stå i stilling, og bemanningsbyrået fikk ikke medhold i verken tingretten eller Gulating lagmannsrett om at arbeidstaker skulle fratre under sakens gang for domstolene. Bemanningsbyrået valgte da i stedet å permittere arbeidstaker på nytt. Av lagmannsrettens dom i saken framgår det man ikke kan permittere en arbeidstaker som hadde rett til å stå i stilling.