Mange mennesker er redde for sprøyter og stikk. Ti prosent av pasientene i medisinsk behandling rapporterer om angst og bekymring for å ta sprøyter, og hele 16 prosent unngår for eksempel å ta influensavaksine på grunn av frykt for nåler.
Mia Helen Hansen Hjelle, leder av NITO BFIs rådgivende utvalg for preanalyse, pasientnær analysering og selvtesting, har selv erfaring med personer som engster seg for å ta blodprøve eller sprøytestikk.
Mange som ikke vil bli stukket
- I poliklinikken på Haukeland universitetssjukehus hvor jeg jobber, møter vi stadig personer som kvier seg for å bli stukket. Oftest er det ikke så alvorlig og mange blir raskt beroliget fordi det går mer smertefritt enn de har forestilt seg, forteller Hjelle.
Det vil ofte være bioingeniører og annet helsepersonell som er tettest på de daglige situasjonene med personer som er engstelig for nåler og stikk.
Bioingeniør Mia sine råd til deg som har sprøyteangst:
- Fortell helsepersonell du møter at du er redd, selv om du er voksen. Det er ikke uvanlig. Dersom du er åpen om frykten din er det mye lettere for oss å tilpasse situasjonen slik at du får en god opplevelse.
- Gi deg selv støtte og omsorg, heller enn kritikk. Pust med magen. Støtt deg på meg som helsepersonell. Sammen skal vi gjøre at du mestrer situasjonen.
- Fortell hva som er best for deg. Om du vil sitte, ligge, om jeg skal forklare eller bare prate om vær og vind.
- Søk behandling for angsten din dersom den gjør at du unngår situasjoner hvor du unndrar deg blodprøver, vaksine eller medisinsk behandling. Fortell gjerne om problemet til noen du har tillit til. Skaff deg din egen heiagjeng.
For noen er imidlertid frykten så sterk at de unngår å ta blodprøver eller unndrar seg nødvendig medisinsk behandling. Da har skrekken blitt en fobi.
Elin Fjerstad, psykologspesialist ved Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken ved Diakonhjemmet Sykehus i Oslo, behandler pasienter med sprøytefobi og sprøytevegring.
Sprøyteskrekk er et utbredt problem
- Sprøyteskrekk er dessverre et utbredt problem og kan være utløst av traumatiske opplevelser i forbindelse med stikk, eller at man har vært vitne til at noen for eksempel har besvimt under vaksinering, sier Fjerstad.
Arvelighet ser også til å være mer utbredt for sprøytefobi, enn for andre fobier. Og fobien opprettholdes ved at man unngår det man er redd for, nemlig å ta sprøyte, og ved katastrofetanker, tanker om vonde og dramatiske ting som kan skje, såkalte verstefallstanker.
- For å kurere fobier er det mest effektivt å utsette seg for det man er redd for.Psykologspesialist Elin Fjerstad
Gjennom eksponeringstrening, å trene på å være i situasjoner forbundet med angst, kommuniserer vi inn til hjernen at «dette er ikke farlig». Gjentatte erfaringer på at det går bra, vil skru ned «vaktberedskapen» og angsten vil gradvis avta, forteller hun.
Oppsøk profesjonell hjelp
Hvis sprøytefobien er så alvorlig at man unngår vaksinering, eller annen medisinsk behandling, anbefaler psykologspesialisten å oppsøke profesjonell hjelp. Da vil man kunne kartlegge katastrofetankene og unngåelsesstrategiene sammen med en behandler og legge en plan for gradvis eksponering.
- Visse kroppsspenningsteknikker har vist seg å være effektive for å øke blodtrykket. Det kan i tillegg til eksponeringstrening være effektivt, spesielt for dem som er redde for å besvime, sier psykologspesialisten.
- I tillegg er det flere som får det bedre bare ved å ha kunnskap om angst, hva som skjer i kroppen og hva som opprettholder angst. Det er for eksempel viktig å vite at angst er kroppens nedarvede evne til å beskytte oss, uten evne til å kjenne angst ville vi faktisk ikke kunnet overleve, avslutter hun.