Organdonasjon er for mange mennesker eneste utvei fra en dødelig sykdom. Siden oppstarten av denne behandlingsformen i Norge på slutten av 1960-tallet, har over 13.000 nordmenn overlevd eller fått et bedre liv.
Kobler donor og pasient
- Alle pasienter som skal få organer eller som er mulige donorer må HLA-types. Det vil si at vi foretar vevstyping av pasienter som står på venteliste, deres familiemedlemmer og avdød donor, slik at vi kan finne mottakere og donorer som har likest mulig HLA-type.
Det sier Tore Jensen (bildet), bioingeniør og leder ved Enhet for HLA-typing ved Seksjon for transplantasjonsimmunologi ved Oslo universitetssykehus.
Seksjonen har landsfunksjon for all vevstyping og annen transplantasjonsimmunologisk utredning for organ- og stamcelletransplantasjon i Norge. De har også døgnberedskap for utredning av avdød organdonor.
Jensen forteller at det er om lag 20 bioingeniører som jobber med dette.
- Vi foretar også analyser for å finne ut hvilke antistoffer mottaker har, slik at vi kan matche dette mot mulige donorer for å forsikre oss om at pasienten ikke har for sterke antistoffer mot deres HLA-molekyler, sier han.
I tillegg sjekkes det at det for ABO-forlikelighet, altså at organgiveren og mottakeren har blodtyper som passer sammen.
Kompleks samarbeidskjede
Organdonasjon og -transplantasjon inkluderer en rekke komplekse oppgaver som innebærer en stor samarbeidskjede, som blant annet inkluderer donorteam som henter organene, en transplantasjonskoordinator som holder kontakt med alle donorsykehusene i Norge, kirurgene og deres team som foretar selve operasjonene og bioingeniørene som står for analysesvarene.
Undersøkelsene som bioingeniørene på enheten foretar, er imidlertid helt avgjørende for å få best mulig match mellom mottaker og donor. Dette reduserer risikoen for at mottakers immunforsvar avstøter det nye organet.
Organdonasjon i 2020
- 101 gjennomførte donasjoner fra avdød giver
- 384 pasienter fikk et nytt organ
- 325 transplantasjoner med organ fra avdød giver
- 59 transplantasjoner fra levende giver (én nyre)
- 13.052 transplantasjoner i Norge siden oppstart i 1969
- 490 på venteliste for nytt organ (pr. 31.12.2020)
- 26 pasienter døde mens de stod på ventelisten for et nytt organ
Crossmatch
- Når vi får inn blodprøver fra mulige donorer gjøres det en HLA-typing. Vi legger resultatene inn i et dataprogram for å finne best mulig egnede mottakere av dennes organer. Deretter kontakter vi kirurgene, og sammen finner vi ut av hvilke 2-3 pasienter som synes best egnet for transplantasjon for hvert organ fra akkurat denne donoren.
- Blodceller fra mulig donor blandes deretter med blod fra potensielle mottakere, en såkalt crossmatch.
Hver tredje måned får Jensens enhet inn blodprøver fra pasientene som står på venteliste for å få et organ.
- Det er for å følge med på antistoffutviklingen deres. Desto flere antistoffer, jo vanskeligere er det å få match med en donor. Mye av tiden vår går med til å undersøke prøver fra pasienter på venteliste, sier han.
I tilfelle mottaker har utviklet nye antistoffer siden forrige prøve ble undersøkt, testes det derfor igjen rett før transplantasjon ved å gjøre en fersk crossmatch.
Årlig utfører seksjonen transplantasjonsimmunologisk utredning for om lag 400 organtransplantasjoner (nyrer, lever, hjerte, lunger og bukspyttkjertel) som utføres ved Oslo universitetssykehus. I tillegg kommer et større antall transplantasjonsimmunologiske utredninger som av ulike grunner ikke fører til transplantasjon.
Du må si det for å bli det
Å donere organer betyr å gi ett eller flere organer til en annen person. Én avdød donor kan redde opptil syv liv. Alt som skal til for å bli donor, er at du forteller det til dine nærmeste. Å snakke om organdonasjon kan redde liv.
Hvordan bli organdonor
Dersom du ønsker å være organdonor, er det viktig at dine pårørende eller nærmeste vet om det. Det er din vilje til organdonasjon som gjelder. Alle kan si ja til organdonasjon, uavhengig av sykdommer, alder eller medisinbruk. Skulle donasjon bli aktuelt, vil det bli foretatt en medisinsk vurdering for å se om organene dine er egnet for transplantasjon.
På nettsiden organdonasjon.no kan du fylle ut et donorkort, som er en bekreftelse på at dine nærmeste er informert.
- Om lag 25 prosent av de pårørende sier nei ved spørsmål om organdonasjon, men mange pårørende finner en form for mening i at organene kan komme andre pasienter til nytte, og dermed sier ja til å donere bort pårørendes organer, forteller han.
- Jeg vil derfor oppfordre alle til å tenke igjennom hva man selv ønsker, og også orientere sine nærmeste om hvordan man stiller seg til organdonasjon. Det er tross alt de pårørende som vil bli spurt om donasjon, og det er et vanskelig spørsmål å ta stilling til når man står midt oppe i en situasjon som er både vond og vanskelig, avslutter Jensen.