- Det er skuffende når arbeidsmarkedet for ingeniører er kjempesterkt og vi ser at de langsiktige kompetansebehovene er store, sier Helene Gundersen, leder for NITO Studentene.
- Det er betydelig etterspørsel etter ingeniører og teknologer i arbeidslivet, men ingeniørstudiene har store rekrutteringsproblemer. Dette er vanskeligst utenfor de største byene, men til og med ingeniørstudier i Oslo har ledige studieplasser etter hovedopptaket.
Sterkere virkemidler må til
Gundersen mener utdannings- og forskningsminister Ola Borten Moe må finne fram sterkere virkemidler for å sikre at vi får nok ingeniører i framtida:
- Ola Borten Moe har allerede oppfordret flere til å søke oljeutdanninger. Men det vi trenger er en endring av opptakssystemet. Vi trenger flere ingeniører og teknologer over hele landet. Regjeringen må ta denne utfordringen på alvor og hente fram kraftigere virkemidler.
- Skiftende regjeringer har over lang tid "klattet på" med å tildele nye studieplasser til blant annet IKT, men det trengs sterkere virkemidler enn dette. Det arbeidslivet trenger er en grunnleggende endring av fordelingen av studieplasser mellom fagfeltene, sier studentlederen.
Mange ledige studieplasser
- Det ligger 50 ulike teknologistudier på Samordna opptaks "restetorg" med mange attraktive studieplasser over hele landet. Det er uholdbart at det er så mange ledige studieplasser samtidig som samfunnet mangler ingeniører og teknologer, sier hun.
Finn oversikt over ledige studieplassser her (samordnaopptak.no)
- Se for eksempel på elektroingeniørstudiet i Narvik, eller automatisering i Stavanger. Her har de planlagt for henholdsvis 15 og 40 studieplasser, men de lave søkertallene gjør at kun seks og 26 søkere får tilbud.
Deretter er det sjelden alle som møter opp til studiestart faktisk fullfører studiet. Dette er ikke bra for arbeidslivet og sysselsettingen, påpeker hun.
Økende behov for ingeniører i framtida
Visepresident i NITO Kjetil Lein (bildet), mener det må lages en strategi for rekruttering til ingeniør- og teknologifag:
Han peker på NITOs årlige behovsundersøkelse hvor private og offentlige virksomheter blir spurt om hvordan de opplever behovet for ingeniører nå, og hvordan de tror det kommer til å se ut de nærmeste årene.
- Når NITO spør om framtida, svarer 66 prosent av arbeidsgiverne at de ville trenge flere ingeniører om tre år enn i dag, mens bare en prosent sier de vil trenge færre. Nesten 70 prosent av arbeidsgiverne tror det kommer til å være vanskelig å få tak i den ingeniørkompetansen de har behov for framover.
- Den største konsekvensen ved ikke å få tak i kvalifiserte ingeniører er at oppgavene ikke blir løst. 43 prosent av de som opplever det som vanskelig å rekruttere, oppgir dette.
- Det betyr at tekniske tjenester til innbyggerne og kvaliteten på typiske velferdsoppgaver som vann- og avløp, vei, offentlige bygg, osv. risikerer å bli stående uløst, avslutter han.
